Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen

Pedagogisk dokumentasjon som begrep og som arbeidsmåte for refleksjon har sin opprinnelse i Nord-Italia, i de kommunale barnehagene i Reggio Emilia. Dere trenger likevel ikke å være Reggio-inspirerte pedagoger for å arbeide med pedagogisk dokumentasjon.

I rammeplanen fra 2006 skapte begrepene medvirkning og utforskning en dreining i norske barnehager. Barnehagen fikk et læringsbegrep som tok utgangspunkt i barns nysgjerrighet og utforskertrang og deres rett til medvirkning i egne lære- og væreprosesser. I tillegg ble det beskrevet et vurderingsarbeid der personalet skulle bruke dokumentasjon som grunnlag for kritisk refleksjon og læring.

Det er verdiene, holdningene og praksisene til de ansatte, samt det fysiske miljøet i barnehagen, som skal være gjenstand for refleksjon. Hensikten er å skape en pedagogikk som ivaretar barnet som subjekt, med rett til aktiv deltakelse i egne læringsprosesser.

Sammen med rammeplanen fra 2006 ble det publisert flere temahefter. Et av dem var temaheftet om barns medvirkning der en av artiklene belyser pedagogisk dokumentasjon. Her blir pedagogisk dokumentasjon satt i sammenheng med at barn har rett til å delta i barnehagens planleggings- og vurderingsarbeid. Artikkelen viser også hvordan pedagogisk dokumentasjon kan forstås som et verktøy for forandring, der barns medvirkning står sentralt. I den nye barnehagelærerutdanningen i 2012 ble pedagogisk dokumentasjon trukket inn som noe barnehagelærere skal ha kunnskap om, og koblingen til didaktikk er vesentlig.

I dagens rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) er det særlig i kapittel 7 (Barnehagen som pedagogisk virksomhet) at arbeidet med pedagogisk dokumentasjon forankres. «Planleggingen av barnehagens pedagogiske virksomhet skal baseres på observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet og vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i.»

Det er verdiene, holdningene og praksisene til de ansatte, samt det fysiske miljøet i barnehagen, som skal være gjenstand for refleksjon. Hensikten er å skape en pedagogikk som ivaretar barnet som subjekt, med rett til aktiv deltakelse i lek, lærings- og danningsprosesser. I kapittel 1 (Demokrati), står det at «alle barn skal få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter og ulike meninger og perspektiver skal få komme til uttrykk og være utgangspunkt for utvikling av barnehagens som demokratisk fellesskap.»