Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen

Mange barnehager lager årshjul for sitt pedagogiske arbeid. Årshjul skaper forutsigbarhet for de som jobber i barnehagene, og en slik rytme bidrar til å ivareta tradisjoner for barnehagene og til å videreføre lokal og nasjonal kulturarv. Samtidig kan årshjulet og personalets permer blir så styrende at barns utforskning og medvirkning dempes. Er det slik at juleforberedelsene i desember setter barns interesse for kulebaner på vent? Hva hvis barn virkelig har blitt nysgjerrige på hva nissen er for en slags skikkelse i desember, men ikke får bruke tid på å lære mer om nissen i januar fordi avdelingen skal jobbe med temaet «vinter»? Kan årshjulet få for stor makt over pedagogikken?

Fordi pedagogisk dokumentasjon forutsetter at personalet er opptatt av barns utforskning og medvirkning som springbrett for planlegging og vurderingsarbeid, må de se på planene som bevegelige strukturer der barnas stemmer får innpass.

Fra «Det spirer og gror» til «Småkryp»

En barnehage har flere år på rad erfart at når våren kommer, forsvinner ungene ned i et hjørne av barnehagens uteområde. Det er lenge siden de ga opp forsøket på å få ungene til å slutte å grave der. Området er kupert med innslag av gress og lyng, det er små og store steiner der, og det vokser busker og trær på stedet som bidrar til at jorda holder på fuktigheten. Rett utenfor gjerdet starter skogen. Denne delen av uteområdet har noe helt spesielt å by på. Det kryr av insekter og småkryp. I løpet av flere år har det utviklet seg en kultur blant barna i barnehagen. Når sola varmer uteområdet tilstrekkelig til at humler og sommerfugler flyr rundt omkring, er det som om de vet at det skjer noe nede i hjørnet. Ungene tar med seg spader, bøtter og små oppbevaringsbokser og dukker ned i småkrypenes forunderlige verden. De finner maur, edderkopper, hagesnegler, meitemark, løpebiller og mange forskjellige larver. Personalet velger å justere årshjulet sitt. I stedet for å ha tema «Det spirer og gror» velger de «Småkryp».

Ved at personalet vier barnas interesse for småkryp oppmerksomhet og hjelper til med å skape en arena for videre undersøkelser, lærer barna mer enn at sneglen som bor på barnehagens uteområde, heter hagesnegl.

Barna lærer at det de er opptatt av, har betydning. Det anses som så viktig at personalet velger å skape en møteplass ved å hente glass til sneglene og ta fram datamaskinen for at barna skal kunne finne mer informasjon.

Barna lærer at snegler kan møte hverandre og ta kontakt med hverandre med tentaklene.

De oppdager at de ved hjelp av snegler, et verktøy (datamaskinen), samt andre barn og ansatte som er nysgjerrige sammen med dem, kan skape en situasjon der alle lærer noe sammen. Enten personalet initierer et tema, eller temaet velges med bakgrunn i barnas interesse, skal medvirkning ha en sentral plass.

I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), kapittel 7 (Planlegging), står det at «barnehagen som pedagogisk virksomhet må planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. Samtidig skal planlegging gi personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet.» Dette kan oppleves som motsetningsfylt. Hva er langsiktig og systematisk? Og hvordan forenes det med barns medvirkning? Planene dere tar i bruk i barnehagen, kan støtte eller begrense barns medvirkning og utforskning. Årshjul, grovplaner, aktivitetsplaner og ukeplaner kan støtte personalets behov for gjennomføring eller barnas ønske om fordypning.