Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. (Rammeplanen)

Leken er en viktig arena for språklæring og språkutvikling

Store deler av barnehagedagen består av lek som er frivillig og lystbetont, og hvor barna deltar med glede og engasjement. De yngste kommuniserer med kroppsspråk når de leker. De litt eldre barna sier ofte høyt det de gjør. – Her kommer jeg! roper Kim i det han setter utfor sklia. I leken bruker barna både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. De uttrykker tanker, følelser og ønsker, spiller roller, planlegger, diskuterer og argumenterer, og de håndterer konflikter og inngår i relasjoner. Gjennom leken kan barna lytte til og lære av hverandre. Personalet kan gå inn i barnas lek for å bistå de barna som trenger det, og delta på ulike måter for å stimulere det verbale språket deres.

Forskjellige typer lek krever ulik grad av verbalspråklig kommunikasjon

De voksne må være oppmerksomme og bidra slik at alle barna får anledning til å delta og bruke språket sitt i forskjellige typer lek. Deltakelse i og mestring av ulike leker representerer sentrale språktilegnelsesarenaer.

Elle melle, deg fortelle

Enkle regelleker og sangleker kan fungere språkstimulerende uten at barna trenger å bruke mye språk, for eksempel Hauk og due, Bjørnen sover og Bro, bro brille. De voksne kan introdusere slike leker, og mange barn kan bli invitert til å delta i dem. Barna bruker noe språk i leken, ofte gjentatte fraser som de får god tid til å lære. Mens leken foregår, bruker barna gjerne språket spontant også. Dette kan de voksne i tillegg bidra til, for eksempel gjennom oppmuntrende kommentarer og åpne spørsmål knyttet til det barna gjør, og til det som skjer.  De voksne kan også snakke med barna om leken etterpå. – Husker du da vi lekte Bro, bro, brille? Hvorfor valgte du «godteri» og ikke «is»?

Side ved side

Ofte leker barna ved siden av hverandre uten nødvendigvis å samhandle tett. Da kan de snakke sammen, men leken trenger ikke gå i stå selv om den verbale kommunikasjonen ikke er optimal. Barna snakker om det de gjør, men de er for eksempel ikke avhengig av å få svar eller å svare selv. En voksen kan også leke parallelt med barn for å stimulere språket deres. Hvis den voksne nå og da velger å ha en slik rolle, er det viktig å være litt avventende først for å se hva som foregår, og lytte til pågående monologer og dialoger. Deretter kan den voksne gli smidig inn i leken uten å bli et forstyrrende element. Den voksne lytter til hvordan barnet snakker i og kommenterer sin egen lek, og han eller hun gjør som barnet til å begynne med. Deretter kan den voksne snakke om det han eller hun selv gjør, og på den måten være en språkmodell for barnet. Den voksne kan bidra med å sette ord på det barnet gjør, og stille åpne spørsmål, for eksempel oppklarende og bekreftende spørsmål.

Samspillsleker

Felles lek i sandkassa eller klossekroken stiller gjerne høyere krav til språklig kompetanse enn de tidligere nevnte lekene. For noen barn kan det være krevende å delta i slike leker. Manglende evne til å inngå i dialog eller bruke språket aktivt i samspill med andre kan føre til at barn blir oversett og/eller overhørt i leken. Noen reagerer da med å bli verbalt passive. Den voksne kan gradvis nærme seg den barneinitierte leken og komme med noen språklige innspill. Han eller hun prøver i slike tilfeller å tolke barnets intensjoner og setter ord på dem. Deretter kommuniserer den voksne med barnet for å se om bidraget fungerer for barnet. Støtt barnet når det selv bidrar med ytringer. For at budskapet skal bli forståelig, kan den voksne legge til ord som mangler. Før dere fortsetter er det viktig å la barnet bekrefte at det den voksne bidrar med, stemmer.

Rollelek

Mange av rollene i rolleleker krever mye språklig aktivitet. Noen barn får ofte tildelt passive roller fordi de ikke bidrar verbalt i særlig grad. Da er det viktig at de voksne trer støttende til og tilfører noe som gir alle deltakerne i leken mulighet til å bruke språket sitt. Snakk med barna om innholdet i slik lek. Før for eksempel en frisørlek kan barna fortelle om egne erfaringer fra besøk hos frisøren. De kan ha behov for å kjenne navnet på produktene og redskapene i salongen, og de må vite noe om hva frisøren kan gjøre, og hvilke ønsker kunden kan ha. Barna kan prøve seg på å kommunisere slik kunde og frisør kommuniserer. Hva sier de to når timer blir bestilt, og hvilke ord bruker de når de møtes i salongen? Hva snakker de om under friseringen? Hva sier en fornøyd kunde? Hva sier kunde og frisør ved betalingen og når de tar avskjed? Dette kan bli som en lek i seg selv. Les en bok om temaet, se en film, besøk en frisørsalong og snakk med barna om det de observerer, opplever og tenker. De voksne kan spille forskjellige roller og slik være språklige modeller. Barna må få sjansen til å imitere og prøve ut ulike roller, og de kan få støtte når de prøver seg.

Flerspråklige barn

For flerspråklige barn kan det være spesielt krevende å delta i lek som krever god norskspråklig kompetanse. En voksen, gjerne en som behersker et flerspråklig barns morsmål, kan tre støttende til i leken når det trengs og ut fra enkeltbarnets behov. Gjennom planlegging og organisering kan personalet iblant legge til rette for at barn med samme morsmål får være språklig aktive sammen i lek, også på tvers av avdelinger. Da får barna mulighet til å bruke morsmålet sitt i leken samtidig som de kan utvikle egen forståelse for omverdenen og øke morsmålskompetansen sin. Slik får de i tillegg erfaringer som bidrar til å styrke den norskspråklige utviklingen.

Personalet kan legge til rette for lek som inviterer til bruk av språket

De voksne kan introdusere nye leker, for eksempel voksenstyrte regelleker og fellesleker. En annen mulighet er å ta fram utstyr og leker, både nye leker og leker som ikke har vært brukt på en stund, og presentere dette for barna. La gjerne barna snakke litt sammen om det de umiddelbart tenker, for eksempel hvilke muligheter de ser, og hvilke planer de har for å leke med disse tingene. De voksne kan også bringe inn nye leketemaer. Ta utgangspunkt i felles opplevelser som en tur til en gård, et eventyr eller en film. Da har mange av barna både førforståelse, kunnskap og ord de kan bruke i leken. Barna kan selv komme med forslag til leketemaer ut fra interesser eller noe de er opptatt av. Da er barna gjerne engasjerte, og de har kunnskaper og erfaringer som gir dem sjansen til å ta i bruk språket. Finn fram materiell, utstyr og leker, gjerne i samarbeid med barna, og plasser dette synlig og tilgjengelig. Si hva tingene heter, og snakk sammen om dem. Tilrettelegg lekeområdet også, og beskriv det sammen med barna. Den voksne kan gjerne delta i leken på barnas premisser og bidra som en språklig modell i begynnelsen for senere å trekke seg noe eller helt tilbake.

De voksne kan bidra til at barna bruker språket i leken

Når voksne observerer barnas lek, kan de oppdage barn som er stille, barn som ikke kommer til orde, barn som misforstår eller ikke forstår, barn som stadig er på farten og ikke tar seg tid til å snakke, eller barn som gjentatte ganger får tildelt svært passive roller. Da bør de voksne bruke litt tid på å skaffe seg god oversikt over situasjonen og tenke gjennom hvordan de selv kan tilføre leken mer språklig aktivitet. Det er viktig å få kontakt med barnet, være bevisst på egen språkbruk, tilpasse seg språket til barnet og tilføre noe mer, for eksempel å introdusere nye ord og uttrykk som er nyttige i den gitte situasjonen. Barna kan også ha nytte av å høre uttrykksmåter og vendinger som naturlig hører hjemme i leken, og som er hensiktsmessige å bruke i kommunikasjonen dem imellom. En voksen kan selv være språkmodell. Han eller hun kan for eksempel velge å fortelle og demonstrere hva barna kan si når de skal dele leker eller låne av hverandre, hva en kunde og en ekspeditør i en sportsbutikk kan si til hverandre, eller hvordan en bibliotekar og en låntaker snakker sammen.