Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat

Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. Barn lærer språk best gjennom å være språklig aktive. (Rammeplanen)

Barn trenger erfaring i å bruke språket

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Personalet har ansvar for å invitere alle barna med i språklige aktiviteter, både små og store barnehagebarn og barn med ulike språklige ferdigheter. De voksne må legge til rette for at alle får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker og for å uttrykke egne meninger og følelser. 

De voksne skal møte barna på deres nivå og arena

Personalet skal tilpasse de språklige aktivitetene til barnas språklige ferdigheter, interesser og initiativ. Barn lærer når de holder på med noe de er opptatt av og interessert i. Alle barn skal oppleve at noen lytter til og viser interesse for det de sier og gir uttrykk for hver dag. Det sentrale er hvordan personalet kan fremme god språkutvikling gjennom de vanlige aktivitetene i barnehagehverdagen, og dette er derfor viet stor plass i veilederen. Arbeid med språk i mindre og atskilte grupper, ofte kalt språkgrupper, er et supplement og en viktig del av et godt tilbud for mange barn. Det kan likevel ikke erstatte systematisk språkstimulering som en del av barnehagens hverdagsaktiviteter.

Arbeid med språk er en integrert del av barnehagehverdagen

Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling. (Rammeplanen)

Barna skal oppleve meningsfulle sammenhenger i hverdagen. Språk og samhandling blir for eksempel en naturlig del av leken i sandkassa og fellesopplevelsene på tur til butikken. Personalet skal fremme tillit mellom barna og de voksne og barna imellom slik at barna kjenner seg trygge og kan oppleve glede ved å kommunisere og bruke språket sitt.

Hele barnehagehverdagen er arena for å bruke språket

En dag i barnehagen består av utallige hverdagssituasjoner der barna kan bruke språket aktivt, og et godt språkstimulerende miljø er preget av at personalet bruker språket i samspill med barna hele dagen. De voksnes innsats er viktig, og de er språkmodeller for barna. Personalet skal også legge til rette for språklig samhandling barna imellom. Rundt matbordet går for eksempel samtalen mellom barna og de voksne, og i leken bruker barna språket når de kommuniserer med hverandre. I garderoben bruker de voksne og barna navn på klærne og snakker om det de gjør, og de snakker sammen om felles opplevelser eller om noe som skal skje senere på dagen. Det meste og viktigste av språkstimuleringsarbeidet i barnehagen skjer gjennom slike hverdagsaktiviteter, og ulike innfallsvinkler og metoder kan være egnet til å engasjere barna i språklige aktiviteter.

Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. (Rammeplanen)

Arbeidet med språk må være systematisk

Arbeidet med språk i barnehagen skal være kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig. Denne delen av veilederen er skrevet for å støtte det systematiske arbeidet med språk. Et reflektert blikk på den pedagogiske praksisen øker bevisstheten hos dem som arbeider med språkstimulering. Det gir anledning til å utvikle ny kunnskap og styrker kvaliteten på arbeidet. Under overskriften Forslag til refleksjon og samarbeid blir det gitt eksempler på innhold i dette arbeidet. I tillegg kan spørsmålene og oppgavene være til hjelp når personalet skal velge hva de vil konsentrere innsatsen om, og hvordan de vil tilrettelegge språkarbeidet ut fra barnas og barnehagens behov lokalt.

Kollegaer kan gjøre hverandre gode

Ansatte som samarbeider, kan lære av hverandre, og kollegaer som støtter hverandre, kan oppnå høyere kvalitet på arbeidet. Det er viktig å gå inn for å skape et åpent samarbeidsklima basert på en grunnleggende tanke om at alle vil hverandre vel. Noen er trygge i rollen sin og synes for eksempel at det er helt greit at andre observerer dem når de snakker med grupper av barn eller foreldre. Andre trenger trening før de kjenner seg komfortable i slike roller. Når kollegaer skal gi hverandre tilbakemeldinger, kan det være hensiktsmessig å inngå avtaler om en eller et par konkrete ting som skal være i søkelyset. Det kan for eksempel dreie seg om hvordan og i hvilken grad den voksne tilpasser språket sitt til barnet eller barna, eller hvordan han eller hun forklarer nye ord og bruker dem i samtaler med barna. Pass alltid på at slike tilbakemeldinger inneholder noe positivt. I tillegg er det nyttig å peke på noe som det er mulig å arbeide videre med for å styrke kompetansen.

Det kan være en utfordring å få tiden til å strekke til

De aller fleste barnehager driver systematisk arbeid med språk, men mange ansatte gir uttrykk for at det er en utfordring å få nok tid til dette viktige arbeidet i en travel barnehagehverdag. Det kan kanskje være en hjelp å tenke at arbeid med språk ikke er noe som kommer i tillegg til alt det andre, men at det tvert imot skal være en naturlig del av det daglige samværet med barna. Alle hverdagens situasjoner og aktiviteter kan gi barna gode muligheter til å være språklig aktive.

Det er nyttig å konsentrere seg om det mest sentrale

Ingen kan klare å gjøre alt hele tiden. Derfor er det viktig å konsentrere innsatsen om det som vi vet har god språkstimulerende virkning. Veilederen omhandler av den grunn tiltak som forskning viser har god effekt. Barn har godt språklig utbytte, både på kort og lang sikt, av å være i et miljø der de får rik anledning til å utvide ordforrådet sitt og får god mulighet til å delta i språkutviklende samtaler. Flere studier viser i tillegg sammenheng mellom tidlige erfaringer med bøker og lesing og barns språklige, og senere skriftspråklige, utvikling.

Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå, og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike språk og kommunikasjonssuttrykk. (Rammeplanen)

Denne delen av veilederen omfatter derfor:

• språkutviklende samtaler
• språkutviklende fortellinger
• bruk av språk i barnas aktiviteter og opplevelser
• språktilegnelse gjennom lek
• bøker og språklig bearbeiding av innholdet
• arbeid med ord og begrepsforståelse
• språklig bevissthet og skriftspråkstimulering