Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat

Personalet skal følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller som har sen språkutvikling. (Rammeplan)

Barnehagen er en viktig arena for språktilegnelse

De fleste barn går i dag i barnehagen før de begynner på skolen, og mange av dem tilbringer mye tid her. Det innebærer at de er del av et språkstimulerende miljø og deltar i språklig- og kommunikativt samspill med andre barn og voksne. Det gir personalet gode muligheter for å følge med på og støtte språkutviklingen deres. Dokumentasjon og vurdering av enkeltbarns språkutvikling og -kompetanse gir grunnlag for tilrettelegging av det pedagogiske tilbudet i barnehagen. Når pedagogene vurderer den språklige utviklingen og kompetansen til barna, får de et godt grunnlag for å fange opp barn som har behov for særlig innsats, og ikke minst å planlegge og tilrettelegge systematisk og godt  språkarbeid for alle, slik det er beskrevet i del 1.

Barnehagen skal vurdere barnas språklige kompetanse

Dokumentasjon og vurdering av barnas språklige kompetanse er grunnlaget og utgangspunktet for alt videre arbeid med enkeltbarnas språk i barnehagen. Det er derfor svært viktig at barnehagen arbeider bevisst med dokumentasjon og vurdering av enkeltbarns språk. Det er dette pedagogen skal bygge på når han eller hun arbeider forebyggende med språkstimuleringstiltak. Solid kjennskap til barnets språklige kompetanse gir et godt grunnlag for å gi tilpassede utfordringer og/eller nødvendig hjelp og støtte. Det er også helt avgjørende for å oppdage barn med spesielle behov slik at personalet kan arbeide målrettet med barn som for eksempel har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller har sen språkutvikling.

Pedagogen skal observere alle barnas språk

Det første skrittet omhandler alle barna. Pedagogen skal observere enkeltbarn for å danne seg et bilde av barnets kommunikasjons- og språkferdigheter i barnehagehverdagen. I veilederen kaller vi dette for helhetlige observasjoner. I annen litteratur blir disse observasjonene ofte kalt usystematiske eller tilfeldige. Helhetlige observasjoner av barnets språkkompetanse er fortløpende betraktninger av barnets kommunikasjonsferdigheter, for eksempel språkbruk, interesse for kommunikasjon, språkforståelse og talespråk. Disse observasjonene er en del av den ordinære oppfølgningen av alle barnehagebarna, og de er nødvendige for at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat. Derfor er det ikke krav om samtykke fra foreldrene når barnehagen gjennomfører helhetlige observasjoner. Pedagogen skal ikke legge forhåndsbestemte kriterier eller kategorier til grunn for slike observasjoner. Han eller hun skal se, lytte og følge med på barnets kommunikasjon i daglige situasjoner i samspill med andre barn og med voksne og bruke sin faglige kompetanse. Noen ganger kan pedagogen danne seg et bilde av barnets språkkompetanse der og da. Andre ganger kan det være formålstjenlig å skrive stikkord, logg eller praksisfortellinger som ved en senere anledning kan bli brukt i eget refleksjons- og vurderingsarbeid, eller i samarbeid med andre. Vær oppmerksom på at skriftlige nedtegnelser kan inneholde personopplysninger.

Les mer om behandling av personopplysninger.

De helhetlige observasjonene danner grunnlaget for det videre arbeidet

Pedagogen må bruke sitt faglige skjønn og sin kunnskap om barns språktilegnelse, flerspråklighet, språkforsinkelser og språkvansker når han eller hun følger med på barnets språklige aktivitet og kompetanse, reflekterer over inntrykkene og vurderer. De helhetlige observasjonene og de påfølgende refleksjonene og vurderingene virker bevisstgjørende og gir pedagogen et godt og helhetlig bilde av enkeltbarnets språkferdigheter.

Observasjoner er grunnlaget for refleksjoner og vurderinger. Dette blir utgangspunkt for videre arbeid i form av valg, igangsetting og gjennomføring av tiltak. Som det framgår av figuren, er det ikke snakk om en sluttet sirkel eller et avsluttet arbeid. Prosessen foregår gjentatte ganger. 

Personalet kan bearbeide observasjonene sammen

For å øke kvaliteten på vurderingsarbeidet kan det være nyttig å etablere vurderingsfellesskap i barnehagen. Observasjonene kan da danne grunnlaget for felles pedagogiske refleksjoner. Avtal gjerne faste tider for samarbeidet, og benytt gjerne noen av refleksjonsoppgavene i denne veilederen som utgangspunkt. For å få et nyansert og helhetlig bilde av hvordan det enkelte barnet bruker språket, og hvilke språkferdigheter barnet har, bør dette være et sentralt ledd i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er også helt avgjørende for å sikre relevante og effektive tiltak.

De helhetlige observasjonene gir retning for veien videre

Når det gjelder de fleste barna, vil pedagogen trolig konkludere med at språkutviklingen er i et ønsket spor, og at det ikke er grunn til bekymring. I alle disse tilfellene blir vurderingen av de helhetlige observasjonene grunnlaget for videre tilpasset språkarbeid i barnehagehverdagen. Pedagogen kan nå ha et godt nok grunnlag for å gi de barna som trenger det, relevant oppfølging som et supplement til den daglige språkstimuleringen. Han eller hun kan også ha dannet seg et bilde av hvilke barn som kan ha behov for ekstra støtte. Forslag til innhold i dette arbeidet står i del 1. Det er også svært sannsynlig at pedagogen legger merke til eller oppdager barn han eller hun gjerne vil finne ut mer om, eller er bekymret for. Det kan være barn pedagogen mener trenger andre utfordringer, og barn som har behov for styrket oppfølging og tilrettelegging. Les mer om dette under overskriften Det neste skrittet på veien.

Barnehagen skal samarbeide med foreldrene om barnas språk

Arbeid rettet mot barnas språklige kompetanse skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Pedagogen har ansvar for å informere foreldrene om hvordan barnehagen dokumenterer og vurderer barnets språklige kompetanse, og hva som blir gjort for å støtte språktilegnelsen. Foreldrene bidrar ved å informere barnehagen om sine opplevelser av barnets språk og om språkmiljøet hjemme. Dette er særlig viktig når barnet har et annet språk enn norsk, noe som ofte kan gjøre vurderingen av barnets totale språklige kompetanse mer utfordrende. Det er viktig å etablere gode rutiner for et åpent og godt foreldresamarbeid. Les mer om foreldresamarbeid i tilknytning til språkarbeid generelt i del 1.

Personalet skal følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller som har sen språkutvikling. (Rammeplanen)

Det neste skrittet på veien omhandler noen av barna

Noen barn kan ha behov for særskilt tilrettelagt språkinnsats. Barn som har en språklig kompetanse som skiller seg i særlig grad fra språket til jevnaldrende, eller som pedagogen av andre grunner vil finne ut mer om, bør observeres og vurderes grundigere. For de barna som har behov for det, skal få tilpassede utfordringer, hjelp og støtte.

Noen ganger har pedagogen behov for å finne ut mer

De helhetlige observasjonene med påfølgende refleksjoner og vurderinger kan resultere i at pedagogen oppdager barn med en språklig kompetanse som han eller hun ønsker å finne ut noe mer om. Det kan for eksempel være barn som deltar lite i samtaler, barn som ser ut til å forstå lite språk, eller barn som har en kommunikasjons- og språkutvikling som på ulike måter og i særlig grad skiller seg fra utviklingen til jevnaldrende. I slike tilfeller må pedagogen overveie, gjerne i samarbeid med andre, om det er nødvendig og nyttig å vurdere barnets språk grundigere. Hensikten kan være å avdekke behov for særskilt språkinnsats og finne ut hvordan barnehagen best kan ivareta barnet og bidra til god språkutvikling.

Systematisk kartlegging kan avdekke behov for styrket innsats

Når pedagogen har behov for å finne ut mer om den språklige kompetansen til et barn, kan han eller hun gjennomføre en grundigere kartlegging og vurdering. Dette kan bestå av systematiske observasjoner eller ved bruk av andre systematiske kartleggingsverktøy. Når pedagogen har til hensikt å benytte systematiske verktøy for å kartlegge et barns språkferdigheter nærmere, må foreldrene få informasjon om hva pedagogen tenker om situasjonen. De må bli informert om formålet med kartleggingen. Les mer om personvern og regelverk knyttet til systematisk kartlegging under Regelverk og prosedyrer tilknyttet dokumentasjon og vurdering. Pedagogen kan enten benytte ferdige verktøy, eller selv, gjerne i samarbeid med andre, utarbeide noe som egner seg i den gitte situasjonen, for eksempel en enkel liste med sentrale punkter. Det som skiller dette fra helhetlige observasjoner, er at pedagogen på forhånd har bestemt seg for hva han eller hun skal observere og/eller finne ut mer om, og at hensikten er å vurdere barnets språk grundigere enn det som er omfattet av en alminnelig oppfølging. Målet er at den påfølgende refleksjonen over funnene og vurderingene av dem, skal føre til at pedagogen oppdager barn som trenger tettere oppfølging, eller barn som trenger tilpassede utfordringer. Med dette som utgangspunkt, skal han eller hun tenke gjennom og planlegge hvordan personalet skal innrette innsatsen.

Pedagogen skal tidlig sette i gang hjelp og støtte

Det barnet som snakker lite, har sen språkutvikling eller språkvansker, må få tidlig og god hjelp. Det er ikke nok å oppdage barn som har ulike språkvansker. For språket deres blir ikke bedre bare ved at pedagogen har kartlagt, reflektert over og kommet fram til hva som er utfordrende. Pedagogen har imidlertid nå et grunnlag for å ivareta behovene til det enkelte barnet, intensivere innsatsen og gjennomføre videre tilpasset oppfølging. Med utgangspunkt i vurderingsgrunnlaget skal han eller hun planlegge aktuelle tiltak og tenke gjennom hvordan de kan bli gjennomført på en god måte. Barnet må få best mulig støtte og tilpassede utfordringer ut fra egne forutsetninger. I hovedsak vil det være aktuelt med de samme metodene og innfallsvinklene som blir beskrevet i del 1 om språkstimulering. God språkinnsats for disse barna vil også i første rekke være ord- og begrepsarbeid og språkutviklende samtaler. Først og fremst vil det være snakk om å intensivere arbeidet, og det kan være hensiktsmessig at en voksen konsentrerer innsatsen om ett barn eller noen få barn. Det er avgjørende at barna får god tid og anledning til å ytre seg. Slike ekstra innsatser blir supplement til den daglige språkstimuleringen.

Pedagogen snakker med foreldrene om barnets utfordringer

Det er viktig å huske at foreldrene, når barnehagen har kommet til dette stadiet i kartleggings- og vurderingsprosessen, skal ha blitt informert og involvert tidligere. Informasjonen fra barnehagen til foreldrene og fra foreldrene til barnehagen om enkeltbarn skal i hovedsak foregå skjermet fra andre. Personalet må gå aktivt inn og skjerme foreldrene hvis de tar initiativ til slike samtaler i fellesområder med andre i nærheten. Gå da til et lukket rom, eller avtal et møte som i slike tilfeller bør finne sted så fort det lar seg gjøre. Barna skal ikke delta, og pedagogen bør ha hovedansvaret for samtalene. Foreldrene kan være sårbare i en slik situasjon, og de kan synes at det er vanskelig å snakke med barnehagepersonalet om vansker eller utfordringer pedagogen og/eller de selv mener barnet deres har. Pedagogen må opptre hensynsfullt og være varsom, men han eller hun må likevel formidle budskapet klart og forståelig for foreldrene. Vær oppmerksom på at noen foreldre kan ha en annen oppfatning enn barnehagen.

Pedagogen må informere foreldrene om kartlegging og tilrettelegging

Foreldrene trenger informasjon om planlagte systematiske observasjoner og annen systematisk kartlegging og refleksjoner og vurderinger barnehagen har gjort. Pedagogen må bruke tid på å snakke med foreldrene om det han eller hun har funnet ut og tenkt gjennom over tid, og gjerne komme med eksempler fra hverdagen. Når pedagogen har gjennomført systematisk observasjon eller annen systematisk kartlegging, skal han eller hun informere foreldrene grundig om det som kartleggingene forteller. Deretter må pedagogen gi foreldrene fyldig informasjon om de tilpassede tiltakene som blir igangsatt. Samtalen må omhandle hva barnehagen konkret gjør og skal gjøre videre for å støtte barnet. Det er viktig å beskrive hvordan barnehagen utfører arbeidet. Samtidig må foreldrene få uttrykke sine synspunkter. Kanskje fører foreldrenes innspill til at pedagogen vil justere tiltakene. Hva foreldrene kan bidra med, eller hvordan de kan støtte barnet, bør også være en del av samtalen. I samarbeidet med foreldrene til flerspråklige barn er det viktig å forklare at systematisk kartlegging i hovedsak vil omhandle barnets norskspråklige utvikling. Legg vekt på at ferdigheter og utvikling på morsmålet er en viktig del av helheten i barnets språkutvikling, og at foreldrene er betydningsfulle samarbeidspartnere for barnehagen. Snakk med foreldrene om deres oppfatning av barnets språkferdigheter på morsmålet. Bruk tolk ved behov. Avtal oppfølgingssamtaler.

En samtale om vurdering av og bekymring for et barns språklige utvikling bør omhandle

• hva bekymringen bygger på
• beskrivelser av barnets sterke sider
• beskrivelser av barnets utfordringer
• foreldrenes synspunkter
• hva barnehagen gjør nå
• hva barnehagen vil gjøre framover for å hjelpe barnet
• bruk av systematisk observasjon
• bruk av andre systematiske kartleggingsverktøy
• språkstimulering i barnehagehverdagen
• tilrettelagte tiltak
• hva foreldrene kan bidra med
• avtale om oppfølgingssamtaler
• informasjon om kontakt med andre instanser hvis det er aktuelt

Foreldrene må få god anledning til å uttrykke hva de mener

Pedagogen bør legge vekt på at de felles vurderingene som barnehagen og foreldrene gjør, skal være grunnlaget for god og tilrettelagt språkstimulering for barnet, og at samarbeidet med foreldrene er viktig for barnehagen.

Aktuell informasjon fra foreldre kan være

• deres inntrykk av og meninger om barnets språkkompetanse
• hvorvidt og i hvilken grad foreldrene deler barnehagens bekymringer
• utfordringer foreldrene opplever at barnet har
• om andre i familien har eller har hatt liknende utfordringer
• om barnets hørsel er undersøkt
• eventuelle bekymringer foreldrene har

Pedagogen vurderer igangsatte tiltak

Pedagogen må observere og vurdere barnets språk fortløpende. Når personalet har arbeidet med barnet i en periode, og tiltakene har vært virksomme en stund, skal pedagogen foreta en oppsummerende vurdering. Han eller hun vurderer om innsatsen har virket som ønsket, hvilke endringer som kan være aktuelle, og hvilke andre tiltak det kan være naturlig å sette i gang.

Pedagogen og foreldrene drøfter situasjonen jevnlig

Når barnehagen har iverksatt nødvendige språkstimuleringstiltak, og arbeidet har pågått en tid, må pedagogen og foreldrene snakke sammen om tiltakene, vurdere dem og drøfte hvordan de mener tiltakene har fungert så langt.

Noen ganger virker innsatsen godt

Hvis tiltakene ser ut til å ha ført til ønsket framgang, skal pedagogen og foreldrene sammen reflektere over hva de mener har virket, hvordan og hvorfor. Disse tankene blir utgangspunkt for felles tanker om og drøfting av hva barnehagen bør gjøre videre for å sikre at den positive utviklingen fortsetter. Pedagogen og foreldrene skal bli enige om veien videre. De avtaler hvordan de skal samarbeide framover og når de skal treffes igjen for en ny, oppfølgende dialog.

Noen ganger fører ikke innsatsen til ønsket framgang

Hvis tiltakene ikke ser ut til å ha ført til ønsket framgang, og foreldrene og/eller pedagogen fremdeles er bekymret, skal de sammen vurdere om det kan være nødvendig å ta kontakt med andre tjenester for å få bistand til videre utredning og hjelp til å sette i gang andre tiltak. Les om dette under neste overskrift, Veien videre.

Barnehagen kan samarbeide med andre tjenester

Dette tredje steget på veien omhandler et lite utvalg av barna, med andre ord noen av dem som ble omtalt under forrige overskrift. Når pedagogen er bekymret for et barns språktilegnelse og har oppdaget at barnet kan ha behov for særskilt støtte og oppfølging, kan det bli aktuelt for barnehagen å samarbeide med andre tjenester i kommunen. Dette skal sikre at barnet får et godt tilpasset og helhetlig tilbud. Kommunene kan ha forskjellige tjenester som er knyttet til oppfølging av barn med språklige utfordringer. Dette kan for eksempel være hjelp fra en språkpedagog eller en migrasjonspedagog. Den enkelte barnehageeier skal ha kjennskap til slike tilbud. Ved samarbeid med andre må regler for samtykke og taushetsplikt overholdes. Les mer regelverk og prosedyrer tilknyttet dokumentasjon og vurdering.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste er kommunens sakkyndige instans

Et barn med særlig behov for spesialpedagogisk hjelp har rett til slik hjelp. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen skal vurdere om det henviste barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Det er viktig at barnehageeieren har kjennskap til det regelverket som er knyttet til spesialpedagogisk hjelp, og at det er etablert gode rutiner for hvordan barnehagepersonalet skal gå frem i denne typen saker. En henvisning til PP-tjenesten krever at foreldrene samtykker. PP-tjenesten vil ofte, i tillegg til egen utredning med samtaler, observasjoner og kartlegging, ta utgangspunkt i og ha nytte av barnehagens opplysninger om det aktuelle barnet, vurderingene som er gjort, og erfaringer fra igangsatte tiltak. Barnehagen må i denne sammenhengen overholde reglene for taushetsplikt, og foreldrene må samtykke til eventuell overføring av opplysninger.

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. (Rammeplanen)

Les om overgang til skole i Språkløyper