Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat
3. Språktilegnelse
Både arv og miljø er betydningsfulle faktorer når barn tilegner seg språk
Barn utvikler evnen til å sanse, produsere og bruke språket for å forstå og for å kommunisere. Når barn tilegner seg språk, lærer de selve språksystemet og å bruke språket i samspill med andre. Barn er født med ulike forutsetninger for å lære, også for å lære språk. I tillegg er miljøet svært viktig for språktilegnelsen. Barn lærer det språket eller de språkene som blir brukt i familien og miljøet de vokser opp i. Mellom barn innenfor et miljø eller en kultur og mellom barn fra ulike miljøer og kulturer er det naturlig med betydelige, individuelle variasjoner i språkutviklingen.
Språktreet er et bilde på språktilegnelsen
Å tilegne seg språk kan illustreres ved hjelp av et tre. Røtter, stamme, grener, kvister og blader henger nøye sammen, påvirker hverandre og utgjør en helhet. Slik er det også med språket. For eksempel er barns språk avhengig av noen grunnleggende forutsetninger på samme måte som treets vekst er avhengig av røttene.
(forenklet, fritt etter Law)
Språkets innhold, bruk og form
Det er vanlig å dele språket inn i tre ulike komponenter, innhold, bruk og form. Sammen er disse tre delene viktige i kommunikasjonen mellom mennesker. Som figuren viser, henger de tett sammen og er til dels overlappende.
- Innhold: Betydningen eller meningsinnholdet i ord og setninger
- Bruk: Bruk og tolking av språk i en sosial kontekst
- Form: Uttale og grammatiske prinsipper
Det er store individuelle forskjeller i den tidlige språktilegnelsen
Barn på samme alderstrinn vil naturlig ha ulike språklige ferdigheter. Det ser likevel ut til at barn med samme morsmål, tilegner seg ulike ferdigheter i omtrent samme rekkefølge. Dette gjelder særlig ferdigheter knyttet til språkets form, for eksempel evnen til å uttale språklyder og mestre grammatiske variasjoner. Forskjeller mellom barn dreier seg hovedsakelig om utviklingstempo, språkets innhold og bruk av språket, blant annet ordforrådets bredde og samtale- og fortellerkompetanse. Disse ferdighetene ser ut til å være særlig avhengig av miljøet.
Eksempel som viser at språkets tre komponenter henger sammen og overlapper hverandre
Når jenta på ett år sier «mokka-mokka» mens hun ser på moren sin og peker på smokken som ligger på bordet, er alle de språklige komponentene involvert.
Innhold: Ettåringen har lært seg at ordet smokk (mokka) representerer den faktiske gjenstanden, smokken.
Bruk: Jenta bruker blikket, sammen med ord, for å oppnå kontakt og samspill med moren, og hun peker for å lede morens oppmerksomhet mot det hun vil ha.
Form: Hun har ikke etablert den korrekte uttalen for smokk, men hun er i ferd med å beherske ordets rette form.