Barns trivsel - voksnes ansvar

Personalet bygger relasjoner til barna

I rammeplanen står det at barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger.  

Å starte i barnehagen er en stor overgang for mange barn. Rammeplanen sier at barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn.

De ansatte må bistå barna med å bli fortrolige med den nye, sosiale konteksten. Det er viktig at personalet legger stor vekt på å bygge gode relasjoner til hvert barn. De voksne må se den enkelte, og de må være tålmodige med alle.

Små barn har behov for forutsigbarhet, stabilitet, beskyttelse og trygghet i nær relasjon til andre. Derfor trenger barna varm, sensitiv og stimulerende omsorg fra de ansatte i barnehagen. Gode erfaringer gjennom trygge relasjoner styrker barnets selvbilde, øker trivselen og bidrar til positiv utvikling. Når barnet føler seg trygt og godt ivaretatt, er utgangspunktet for læring og mestring det beste.

Arbeidet med relasjonene mellom voksne og barn og barna imellom er sentralt for å utvikle og sikre barna et godt psykososialt barnehagemiljø. Personalet skal behandle hvert barn som subjekt i eget liv med rett til sin egen opplevelsesverden, og med mulighet til å påvirke egen hverdag (Bae, 2009). Personalet skal vise respekt for enkeltbarnet samtidig som de arbeider aktivt for at hvert av barna skal oppleve tilhørighet i et positivt fellesskap.

Det forebyggende arbeidet mot krenkelser og mobbing starter i barnehagen

Mobbing krenker enkeltindividet, og kan sies å være et brudd på retten til å bli respektert og å være trygg. Barnehagen er en viktig arena for å forebygge og stoppe krenkende atferd.

Rammeplanen sier at personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. Personalet må være støttende til stede når barna bygger relasjoner, deltar i samspill og tilegner seg og videreutvikler ferdigheter som gjør samhandlingen mellom dem trygg og positiv. Barnas sosiale utviklingsprosess skal foregå med hjelp av empatiske, deltakende voksne med god relasjonskompetanse. Personalet anerkjenner barnas opplevelser i møter med andre, bidrar til refleksjon over dem og støtter barnas endrings- og utviklingsprosesser.

Rammeplanen viser til at barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Målet er et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø, som hindrer at uheldige mønstre utvikler eller fester seg over tid. En barnehage som arbeider for et godt psykososialt miljø, arbeider samtidig forebyggende mot diskriminering og mobbing.

Systematisk og langsiktig arbeid har effekt

Barnehageeieren må i tillegg til styreren sette det psykososiale miljøet på dagsordenen. Personalet bruker sin samlede kompetanse og sitt faglige skjønn når de planlegger og gjennomfører arbeidet med å støtte barnas sosiale utvikling og skape et godt psykososialt barnehagemiljø. Innsatsen for å skape et inkluderende miljø med gode samhandlingsmønstre kan rette seg mot enkeltbarn, grupper av barn eller hele barnehagemiljøet. Dette er arbeid som krever kontinuerlig innsats av alle over tid.

Styreren har en sentral rolle som leder av prosessen. For å sikre at arbeidet blir systematisk og langsiktig, er det viktig å synliggjøre arbeidet i barnehagens planer. Personalet må vurdere arbeidet jevnlig.

Barn har behov for tilstedeværende voksne

Holdningen til barn som medmennesker kommer til uttrykk gjennom personalets anerkjennende samspill med dem. Barn har behov for å bli sett, hørt og bekreftet. Oppmerksomhet fra kompetente, varme, tilstedeværende voksne er en forutsetning for barns trivsel i barnehagen. Måten den voksne svarer og bekrefter barnet på, er avgjørende for hvordan barnet opplever seg selv.

Kvaliteten på samspillet mellom voksen og barn har stor betydning. Personalet skal tilrettelegge det daglige omsorgsarbeidet og hverdagsrutinene slik at dette blir til gode opplevelser for enkeltbarnet. Den voksne viser glede over barnets mestring sammen med ham eller henne. Det er mange små skritt i hverdagen Kim på ett år og Anna på fire kan være stolte over, og det er viktig å bekrefte barnets egne, unike opplevelser. En tilstedeværende voksen tar på alvor det barnet bringer inn, bygger videre på det sammen med barnet og utfordrer deretter barnet slik at handlingsrommet blir videre og mestringsmulighetene flere.

Voksne er etiske rollemodeller for barna

Grunnleggende verdier i barnehagen er for eksempel fellesskap, omsorg, medansvar, solidaritet, toleranse, respekt, likeverd og retten til å være forskjellige. Alle ansatte har, som rollemodeller, et særlig ansvar for å etterleve og formidle barnehagens verdigrunnlag. De skal støtte og ta hensyn til enkeltbarnet i tillegg til at de skaper et trygt og samtidig utfordrende sted for vennskap og aktiv deltakelse i fellesskapet.

Personalet viser i det daglige at de behandler barna med respekt og toleranse. De synliggjør at hver og en har verdi i seg selv, og at alle har rett til å ha egne meninger. Slik blir de voksne viktige modeller for barna.

Barn oppdager tidlig at de er ulike av utseende, og at de opptrer og handler på forskjellige måter. Ofte undrer de seg over slike forhold, og de gir kanskje uttrykk for det ved å betrakte en annen inngående, kommentere eller stille spørsmål. Voksne må bekrefte barnas oppdagelser og være åpne om ulikhetene. De snakker med barna om det de er opptatt av, og gir konkrete svar tilpasset barnas alder og modning. Da blir det lettere for barna å forstå, og dette legger grunnlag for å utvikle etisk bevissthet og egne etiske holdninger.

Voksnes bevissthet om egen væremåte er viktig for å være forbilder for barna. I hvilken grad personalet respekterer hverandre og barna, kommer til uttrykk i måten de forholder seg til og behandler hverandre på. Barn ser, hører og legger merke til mer enn voksne av og til regner med. Personalet må derfor være spesielt bevisst på hva de sier, og hvordan de snakker til hverandre og sammen når barn er i nærheten. Gode rollemodeller snakker ikke nedsettende til eller om andre, verken barn, foreldre eller kollegaer. De praktiserer empatisk væremåte.

Det er stor forskjell på å le av og le med et barn

Barn er naturlig sensitive for hvordan voksne opptrer overfor dem og omtaler dem. Hvis for eksempel en voksen gjentatte ganger nevner ett spesielt navn når konflikter oppstår, kan det nevnte barnet oppleve at det blir stemplet som umulig eller lite verdsatt. For noen av dem kan det føre til at de adopterer dette bildet av seg selv også. For andre barn, som er tilskuere til dette, kan det føre til at de tar opp i seg noe av holdningene de fornemmer. Det kan resultere i at det nevnte barnet framstår som en mindre attraktiv lekekamerat eller venn. Derfor er det uakseptabelt å snakke nedsettende om eller til barn eller gi dem karakteristikker.

I samme kategori er latterliggjøring og ironi. Det kan skade barnas selvbilde og gjøre barnehagedagen utrygg og utrivelig for den enkelte, og det kan være svært ødeleggende for miljøet i gruppa som helhet.

Barn ønsker å påvirke sin egen hverdag

Rammeplanen viser til at barna jevnlig skal få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår.

En voksen må være oppmerksom på kommunikasjonssignalene til barnet, tolke dem og inngå i samhandling og dialog med barnet på hans eller hennes premisser. Å bli møtt med forståelse når en uttrykker egne intensjoner, enten verbalt eller med kroppsspråk, er en viktig forutsetning for individers selvfølelse, mentale helse og samhandling med andre.

Personalets oppgaver spenner fra omsorgs- og læringssituasjoner til uformelt samvær med barna gjennom hverdagsrutiner, i lek og på turer. Barna på sin side skal ha medinnflytelse på innholdet i barnehagedagen. Deres trivsel avhenger av at personalet legger merke til hva de gir uttrykk for med kroppsspråk, lytter til det de sier, og tar hensyn til deres «stemme» i hverdagen. Barn gir for eksempel uttrykk for at de gjerne vil være med på å planlegge og å vurdere sentrale aktiviteter i barnehagen, og de vil ha innflytelse på sin egen deltakelse i disse aktivitetene (Bratterud mfl. 2010).

Et annet eksempel er at barn sier at de kan oppleve kjeft som ekkelt og skremmende. Derfor ønsker de at voksne skal snakke med alminnelig stemme til dem. De liker heller ikke at andre hører at voksne er sinte på dem. Derfor et det viktig at ansatte reflekterer over egen væremåte, rolle og praksis og vurderer atferden sin med barnas uttrykte ønsker og behov som grunnlag.

Barn trenger tilgjengelige voksne

Noen barn gir uttrykk for at de opplever at voksne ikke er innen rekkevidde eller er tilgjengelige når de har behov for kontakt med dem. Det kan være en stor utfordring for personalet å rekke over alt. Det gjelder spesielt i hektiske perioder hvor mye skjer samtidig, som tilfellet er når praktiske gjøremål foregår parallelt med at barn har behov for omsorg. Derfor er det svært viktig å etablere gode rutiner som gir barna opplevelsen av tilgjengelige voksne. Tenk gjennom hvordan dere kan tilrettelegge dagen slik at barna i størst mulig grad kan oppnå kontakt med noen av dere når de har behov for det. Vurder rutinene jevnlig, og let etter endringer som kan gjøre dere mer tilgjengelige.

Forslag til refleksjon og samarbeid 

• Hva vil du/dere gjøre for å bygge gode relasjoner til hvert barn?
• Hvordan skal du/dere bidra til at nye barnehagebarn blir integrert i og endel av fellesskapet?
• Hva forhindrer dere i å være tilgjengelige for barna i det daglige? Hva kan dere gjøre for å bedre situasjonen?
• Snakk sammen om hva som er forskjellen mellom humor og ironi.
• Bli enige om hva dere kan/skal gjøre hvis dere opplever at noen snakker nedsettende til eller om et barn.
• Drøft hvordan dere kan modellere respektfull og tolerant atferd.