Barns trivsel - voksnes ansvar

Sosial kompetanse er nøkkelen til trivsel i fellesskapet i barnehagen

Rammeplanen sier at sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill.  

Barn er sosiale helt fra fødselen, og de kommuniserer med voksne og hverandre både gjennom kroppslige og språklige handlinger. Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen er sentral for at enkeltbarnet skal lykkes og trives, og for at det skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barna. Et barn som samhandler godt med andre, kan både tilpasse seg fellesskapet og være en synlig deltaker som hevder sin plass.

Forskning viser at barns evne til å etablere vennskap i stor grad henger sammen med den sosiale kompetansen deres. Sosial kompetanse består av et sett ferdigheter som naturlig inngår i en helhet i barnas samspill, for eksempel selvfølelse, empati, prososial atferd, selvhevdelse og selvkontroll. Hvilke ferdigheter som er aktuelle, vil avhenge av situasjonen og sammenhengen. I relasjonene til voksne og barn i barnehagen videreutvikler barnet den sosial kompetansen som det trenger i relasjoner til andre mennesker generelt.

Begrepsforklaringer som kan være nyttige i personalets refleksjon over sosial kompetanse

• selvfølelse: å oppleve egenverd, akseptere seg selv, kjenne seg akseptert, oppleve indre styrke og ha en positiv holdning til seg selv
• empati: å ha forståelse for andres perspektiver, tanker og følelser, kunne leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn og kunne tolke og forstå følelsesuttrykk
• prososial atferd: å ha positive, sosiale holdninger og å kunne utføre handlinger som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre
• selvhevdelse: å kunne hevde seg selv og egne meninger på en god måte, våge å stå imot gruppepress, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang, delta uoppfordret og invitere andre
• selvkontroll: å kunne tilpasse seg ulike situasjoner, takle konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser

Empati er en sentral kompetanse i barnehagen

Rammeplanen: Barna skal møtes med empati og få mulighet til å videreutvikle egen empati og evne til tilgivelse.  

Empati er evnen til å leve seg inn i en annen persons situasjon og forstå hvordan den andre har det. En som er empatisk, klarer å skille mellom egne og andres tanker og følelser. På den måten er det mulig å forstå at en annen kan oppleve en gitt situasjon annerledes enn en selv ville gjort. En empatisk person har ikke bare evnen til å se om en annen er glad eller trist, men han eller hun evner også å forstå andres motiver for handling.

I barnehagen vil det handle om at barna kjenner at det gjør noe med dem, for eksempel at det gjør vondt inni dem når de ser at en annen er lei seg, eller når de opplever at noen sårer en annen. Dette er grunnleggende i samspillet mellom barna.

Empati kommer ofte til uttrykk gjennom handlinger. Barna kan for eksempel tenke at de selv kan gjøre noe i en situasjon som er vanskelig for en annen. Empati gjør barna bedre i stand til å kommunisere med, vise omsorg for og hjelpe hverandre. Dette er forutsetninger for nærhet mellom barna. Det er også viktig selv å oppleve empati fra andre i ulike sammenhenger. Barna utvikler empati gjennom erfaringer i daglige situasjoner. De voksne viser at de anerkjenner barnas prososiale handlinger.

Eksempler på arbeid med sosial kompetanse i barnehagen

Barn utvikler sosial kompetanse først og fremst i det daglige, uformelle samspillet med andre i hverdagen. Vi tar likevel med eksempler på hvordan noen barnehager velger å arbeide for å rette søkelyset mot sosial kompetanse. Felles for eksemplene er at voksne inviterer de litt større barna til refleksjon. Barna setter ord på egne tanker, meninger og følelser.

Formelle samtaler

Formelle samtaler skiller seg fra de spontane hverdagssamtalene ved at de er planlagte og blir ledet av en voksen. Noen barnehager bruker en metode som de kaller barnesamtaler eller barnemøter. Barna tenker på og snakker sammen om opplevelser i hverdagen og følelser og tanker knyttet til disse.

Noen velger å ta utgangspunkt i bilder som viser barn som samhandler på forskjellige måter, eller barn som viser ulike følelsesuttrykk. I slike samtaler trenger barna tid til å tenke seg om. De setter ord på tanker og følelser og får erfaring med å ta ordet og hevde egne meninger. Ved å lytte til andre, får de mulighet til å se en sak fra flere sider og til å leve seg inn i andres situasjon, empati.

En tredje variant er filosofiske samtaler. Slike samtaler tar utgangspunkt i en problemstilling, og barna tenker, snakker sammen og svarer på spørsmål som ikke har gitte eller endelige svar.

Litteratur

Bildebøker og eventyr kan åpne for tanker og samtaler om følelser og medfølelse og ulike handlingsalternativ. Barna kan snakke sammen om hva de tror personene tenker og føler. De kan forsøke å sette seg inn i situasjonene de hører om, og begrunne hvorfor personene handler som de gjør. De kan også få som oppgave å fortelle hva de tror kommer til å skje videre i historien, og hva de selv ville gjort om det var de som opplevde dette.

Dramatisering og rollespill

Når barna dramatiserer et eventyr eller spiller roller i lek, deltar de i samspill med en eller flere. Samtidig får de mulighet til å komme nær ulike følelser knyttet til rollene og situasjonene. Dette kan være med på å bygge opp om barnas empatiske evner.

Voksne kan også spille rollespill for barna. Det kan handle om noen som viser prososial atferd eller tydelig mangler denne sosiale kompetansen. Tilpass innholdet til barnas alder og kompetanse. Kontrastene kan gjerne være tydelige, for eksempel en som deler med en annen, og en som ikke vil dele, en som hjelper til og en som snur ryggen til og går sin vei fra en som trenger hjelp. Snakk med barna om inntrykkene, opplevelsene og tankene deres etterpå. La dem vurdere ulike handlinger og begrunne hvorfor de for eksempel synes noe er bra og noe er dumt.