Barns trivsel - voksnes ansvar

Store deler av barnehagedagen består av lek

Rammeplanen sier at leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek - alene og sammen med andre.

Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi barna mulighet for lek som kilde til trivsel. Lek er en grunnleggende livs- og læringsform. I lek kan barna delta med lyst og engasjement. Et lekende barn kan skille lek fra andre aktiviteter og tolke lekesignaler. Barn som leker, viser evne til å slappe av, la seg rive med og ha det morsomt alene eller sammen med andre. Lek er en kilde til humor og glede, og gjennom ulike former for lek får barna mulighet til å uttrykke seg og kjenne at egen opplevelsesverden gjelder. Konstruktiv, sosial utvikling skjer i relasjoner hvor målet er likeverdighet mellom deltagerne slik tilfellet er i lek.

Barna utvikler lekekompetanse

Barn skal mestre ferdigheter både for å komme inn i lek og for å opprettholde den. Barns lek kan være komplisert, og noen leker krever erfaring og øvelse. Mange barn lærer av å observere andre i lek, noe de må få tid og rom til å gjøre. For å hjelpe barna med å utvikle god lekekompetanse må de ansatte være til stede der barna leker. De voksne observerer leken og reflekterer over det de opplever og erfarer. Det er viktig å ha øye for samspillet i leken og legge merke til hvordan det forløper. De voksne tenker gjennom hvordan de selv eventuelt best kan og bør hjelpe til.

Barn vil gjerne involvere voksne i lek

Barn påkaller ofte voksnes oppmerksomhet når de leker. – Se på meg! roper barnet når det husker høyt eller kommer i god fart ned sklia. Da er det nettopp det barnet ønsker: at det skal bli sett og bekreftet av den voksne. Parallelt med at barna er opptatt av og bruker tid sammen med hverandre i lek, ønsker de iblant å involvere voksne i leken.

Når en voksen deltar i lek, blir forholdet mellom den voksne og barnet for en stund preget av en symmetri som er annerledes enn i hverdagen ellers. Barnet kan styre samspillet ut fra sine spontane, lekende innspill og på den måten oppleve egen vilje til både å bestemme og til å uttrykke tanker, fantasi og følelser. Samtidig erfarer barnet da at den voksne tilpasser seg og har respekt for hans eller hennes intensjoner. Barnet kan i dette samspillet øke egen lekekompetanse. Humor og opplevelse av delt glede bidrar til å styrke forholdet mellom voksen og barn og til trivsel i hverdagen.

Noen barn strever med å delta i leken

Noen barn deltar ikke naturlig i lek, og noen faller utenfor lekefellesskapet i barnehagen. Det kan være forskjellige og sammensatte grunner til dette. Barna kommer til barnehagen med ulike erfaringer, og kanskje fungerer ikke barnehagen godt nok som fellesarena til å fange opp disse ulikhetene. Sosial kompetanse er en forutsetning for å delta i lek, og noen av barna mestrer ikke de sosiale ferdighetene som leken krever, godt nok i alle situasjoner.

Et barn kan for eksempel falle ut av en lek fordi det ikke forstår kommunikasjonen som foregår i denne leken. Andre som mestrer disse ferdighetene godt, kan bli premissleverandører og ledere i leken. Noen barn blir jevnlig avvist fra lek eller ignorert. Andre barn får for eksempel svært ofte eller alltid tildelt passive roller som å være baby eller hund i rollelek. Det er personalets ansvar å bidra med å tilrettelegge lekesituasjonene slik at leken blir mest mulig inkluderende, og slik at negative handlingsmønstre ikke fester seg.

Noen barn har behov for støtte av voksne i leken

De fleste barn deltar med liv og lyst i lek i barnehagen. Men noen barn har behov for hjelp og støtte fra ansatte for å bli inkludert i leken. Det er i situasjonen her og nå den voksne kan bidra. Det er samtidig viktig at han eller hun er litt avventende og vurderer situasjonen slik at velment støtte ikke avbryter eller styrer leken. Den voksne går inn i leken på barnets premisser. Han eller hun kan opptre som medspiller og bistå barnet slik at det kan mestre ulike lekesituasjoner.

For eksempel kan barnet trenge hjelp til å tolke signaler fra andre deltakere i leken, forstå hva som skjer, og få oversikt i leken. Den voksne kan også bistå barnet med å kommunisere barnets tanker, meninger, ønsker og intensjoner slik at det blir en aktiv deltaker i leken. Erfaringene kan bidra til at barnet styrker lekekompetansen sin.

Rammeplanen sier at personalet skal:

• organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek
• bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer
• fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek
• observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser
• veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre
• være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek
• ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken

Barna kan ha behov for nye impulser i leken

Ansatte som deltar i oppstarten av en lek, kan gi nye impulser, inspirere og bidra til variasjon i leken. De kan bidra ved å introdusere elementer av rollelek for ett- og toåringer gjennom “å late som om”. For eldre barn kan voksne introdusere nye leker, for eksempel regelleker eller andre fellesleker som kan inkludere flere barn. De kan også bringe inn nye leketemaer. Ta gjerne utgangspunkt i felles opplevelser som en tur til en gård, et eventyr om troll, en film om dyr i jungelen eller noe barna har interesse for, eller er opptatt av. Finn fram utstyr, gjerne i samarbeid med barna, og plasser dette synlig og tilgjengelig. Tilrettelegg lekeområdet. De voksne kan gjerne delta i leken på barnas premisser i begynnelsen for senere å trekke seg tilbake.

Barn kan trives i små lekegrupper

Noen barn opplever barnehageleken med mange barn inne eller ute som urolig, uoversiktlig, kaotisk, overveldende eller vanskelig å bli en deltaker i. Da kan det være nyttig at personalet hjelper til med å skape et miljø for og en ramme rundt leken. En voksen kan etablere en lek i et avskjermet, rolig område sammen med noen få barn. Når det er få å leke med, blir det enklere for barna å forstå sammenhengen i leken og følge et leketema.

Lekegruppen gir oversikt, struktur og trygghet (E.B. Ruud 2010). Den voksne får god oversikt over leken og kan i ro observere samhandlingen mellom barna for deretter eventuelt å bidra støttende på en hensiktsmessig måte. Slike grupper bør bestå over noe tid slik at barna blir kjent med hverandre, bygger relasjoner, opplever og erfarer ved å delta i gode lekesituasjoner. Ansatte kan legge til rette for lek på tvers av avdelinger slik at barn som vanligvis ikke treffes, får mulighet til å leke sammen. For eksempel kan barn med samme morsmål ha glede og nytte av å leke med hverandre.

Barna kan imitere modeller

Ansatte kan hjelpe barna ved selv å være gode rollemodeller i ulike leksituasjoner og vise mulige handlingsmønstre. De kan vise hvordan de ber om innpass i en lek, tar tur i lek, forhandler om roller og håndterer konflikter på hensiktsmessige måter. Samtidig kan en voksen sette ord på de indre prosessene forut for det han eller hun gjør, slik at tolkningen og vurderingen av situasjonen kommer fram og blir tydelig for barna.

En snakkende modell lar barna ta del i tankene og resonnementene sine. Barna kan lære av modellen og prøve ut og bearbeide ulike måter å opptre på. De ansatte viser selv inkluderende atferd. De viser for eksempel hvordan de inngår avtaler om å bestemme litt hver i leken, eller hvordan de deler leker. De voksne må gi uttrykk for at de ser barna når de mestrer ulike sosiale ferdigheter i leken. De bekrefter barna og forsterker den positive samhandlingen mellom dem ved å kommentere og synliggjøre den. På den måten kan barna naturlig bli modeller for hverandre. Slik kan barn og voksne sammen prøve ut, bygge og etablere strukturer som kan virke på sikt.

Noen ganger oppstår det interessekonflikter mellom barna i lek

Det kan oppstå konflikter når for eksempel to barn vil leke med samme leke, eller hvis grupper av barn vil leke på et spesielt, avgrenset område samtidig. Barna posisjonerer seg også i lek. De ansatte følger med og tar signaler på alvor. Barn kan selv ha vansker med å vurdere hvordan andre opplever dem og det de gjør i leken. Det kan også iblant være vanskelig for barn å se sammenhengen mellom årsak og virkning i samspillet med andre.

Voksne kan hjelpe dem med å forstå det som skjer, og veilede dem i konkrete situasjoner. De kan bidra ved å mekle og gjennom å hjelpe til med å finne kompromisser. Det kan for eksempel være aktuelt hvis et barn blir ekskludert fra en lek som foregår. Barnet ser følgene, men forstår kanskje ikke selv hvorfor det ikke får delta lenger. Den voksne på sin side har lagt merke til at dette barnet har vært dominerende i leken, og at de andre har blitt lei av å bli bestemt over. Det er først viktig for den voksne å ivareta barnet som er lei seg fordi det opplever å bli utestengt. Han eller hun kan spørre barnet om det selv har løsningsforslag. Sammen kan de to snakke om eventuelle alternativer og vurdere dem. Alternativt kan den voksne tilby seg å hjelpe barnet videre i leken uten å bestemme så mye. Ved å kommunisere åpent, være konkret og bidra selv, veileder den voksne barnet på en hensiktsmessig og trygg måte.

Forslag til refleksjon og samarbeid

• Del opplevelser der dere har bidratt positivt i barnas lek på deres premisser, og drøft hva som kjennetegner gode innspill fra voksne i barnas lek.
• Snakk sammen om hvordan barnehagen kan tilrettelegge for lek i små grupper, og drøft hva dere kan oppnå med det.