Årsrapport 2022

Styring og internkontroll

Overordnet vurdering av styringen

Tilstanden for styring og kontroll i 2022 blir samlet sett vurdert som god.

Styring av virksomheten tar utgangspunkt i virksomhets- og økonomiinstruksen for Utdanningsdirektoratet, og det årlige tildelingsbrevet med tilleggsbrev gjennom året. Plan- og budsjettprosessen for direktoratet følger et fast årshjul som er tilpasset etatsstyringsprosessene fra departementet. Vi arbeider godt med internkontroll på områder som tilskuddsforvaltning og tilskuddskontroll, oppfølging av lover og forskrifter, HMS og sikkerhet og beredskap. Vi har rutiner og prosesser som skal forebygge uønskede hendelser, og setter inn tiltak ved økt risiko. Direktoratet har også gode rutiner for økonomikontroll internt.

Når det gjelder tilskuddsforvaltning, tilskuddskontroll og styring av underliggende virksomheter, viser vi til egne rapporter til departementet med frist 28. april 2023.

Utvikling av styring og kontroll

I 2022 gikk vi i gang med et forprosjekt for å utrede og definere et rammeverk for virksomhetsstyring. Forprosjektet avsluttes i 2023, og skal resultere i en handlingsplan for videre utvikling av verktøy og arbeidsmåter. Virksomhetsstyring omfatter mange komponenter, som internkontroll, risikohåndtering, styring av underliggende etater med mer. Dette er oppgaver som per nå ligger i ulike deler av direktoratet, og det er naturlig at arbeidet med et rammeverk resulterer i en god sammenheng mellom disse.

Det er kjent for oss at andre virksomheter i samme konsern har tilsvarende prosesser på gang, og vi vil vi se på muligheter for samarbeid med disse. Det pågår også et felles arbeid med departementet, med utgangspunkt i styringsdokumentet Styring, kommunikasjon og samarbeid.

Styring og kontroll av oppdragsporteføljen

Direktoratet har gode rutiner for å ta imot og håndtere oppdrag fra departementet. Alle oppdrag blir vurdert av ledelsen før de blir fordelt i organisasjonen og går inn i den samlede oversikten over oppdragsporteføljen. Fra 2018 omfatter denne oversikten alle pålagte oppgaver fra departementet: faste oppdrag, oppdrag som er gitt tidligere år og som fremdeles er i gang, og oppdrag for inneværende år. Alle oppdrag settes i sammenheng med ett eller flere brukereffektmål, for å sikre god sammenheng mellom det vi gjør, og det vi skal oppnå. Innretningen på oversikten over oppdrag blir vurdert kontinuerlig.

Risikovurdering i 2022

Samfunnsoppdraget vårt er komplekst, noe som gjenspeiles i en bred portefølje. Jo høyere kompleksitet, dess viktigere blir det å ha en god risikovurderingskultur. For direktoratet er dette et godt verktøy for å ha kontroll med leveranser og status. Vi gjør jevnlig en samlet vurdering av risiko i virksomheten, ut fra faktorer som kan påvirke fullføring og måloppnåelse av hvert enkelt oppdrag. Vurderingen baserer seg på en intern veileder med oversikt over hva de ulike risikonivåene innebærer, og instrukser for videre håndtering.

Identifiserte risikoområder på virksomhetsnivå blir meldt inn til departementet, og det blir gjort greie for tiltak og status. I 2022 ble det kartlagt noen risikoer som departementet ble varslet om. Det gjelder tre hovedområder: Gjennomføring av eksamen, forsinkelser i arbeidet med ny opplæringslov og forskrift, digitaliseringstiltak og behov for juridiske avklaringer med tanke på personvern. Tiltak er iverksatt og drøftes videre med departementet så lenge det er behov.

Styring av underliggende virksomheter

I 2022 har samarbeidet med og styringen av statsforvalterne vært preget av blant annet langvarig lærerstreik og streik i private barnehager. Vi har hatt tett kontakt og samarbeid med statsforvalterne om oppfølgingen av barnehage- og skoleeiere, og gjennom jevnlig rapportering har de beskrevet tilstanden i sektor. Statsforvalterne har bidratt til at barn og elever får innfridd sine rettigheter også i situasjoner med unntakstilstand i skoler og barnehager.

Vi gjennomførte ett styringsmøte i 2022, med statsforvalteren i Agder. Der det har vært behov, har vi gjennomført digitale fagmøter med en eller flere utdanningsdirektører. I tillegg har vi gjennomført tre felles fagmøter med alle utdanningsdirektører til stede.

De statlige samiske virksomhetene er Styret for de samiske videregående skolene, Karasjok og Kautokeino og Åarjelsamien vierhtiesåafoe/Sørsamisk kunnskapspark. Disse virksomhetene skal gi språkopplæring i nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. De samiske videregående skolene skal i tillegg gi et videregående opplæringstilbud på samisk. I 2022 har direktoratet opprettet god dialog og tett samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune. Resultatet er blant annet to avtaler som sørger for at elevene ved de samiske videregående skolene får den samme oppfølgingen fra skoleeier som elever ved fylkeskommunale skoler. Sørsamisk kunnskapspark har i 2022 fortsatt sin enorme vekst. I styringsdialogen har vi vektlagt viktigheten av at kunnskapsparkens tilbud skal stå i forhold til den faktiske kapasiteten ved kunnskapsparken, både når det gjelder fjernundervisningstilbudet og opphold på språksamlinger. Vi har tydeliggjort virksomhetens oppdrag og hvem som er målgruppen for kunnskapsparkens tilbud. Styringsdokumentene for 2023 for begge virksomhetene er mer spisset enn tidligere, noe som viser seg nødvendig for at aktiviteten skal være innrettet mot kjernevirksomheten.

Hovedformålet med mer spisset styring av de samiske virksomhetene er at flere elever skal få innfridd retten til opplæring i og på samisk. Vi mener statlig eierskap ikke er det beste virkemiddelet for å nå denne målsetningen. Dette vil vi komme tilbake til i utredningen av alternative organiseringsløsninger for de statlige samiske virksomhetene. I arbeidet med statsbudsjettet for 2024 vil vi fremme forslag om ulike økonomiske tiltak som kan bidra til å stimulere til at flere elever får innfridd retten til samisk opplæring.

Fellesføringer og krav til årsrapporten

Konsulentbruk i staten

Konsulentandelen av driftsutgifter i 2022 var på 18,3 prosent. Dette er en nedgang på 2,2 prosentpoeng sammenlignet med året før. 97,5 prosent av konsulentbruken, som for 2022 utgjorde 258 mill. kroner og som var en nedgang på om lag 19 mill. kroner fra 2021, er relatert til direktoratets tildelinger på barnehage- og skolefaglige poster. Disse består av mange ulike satsinger og tiltak, og med varierende varighet og budsjettmessige størrelser. Det vil derfor være vanskelig og uhensiktsmessig for direktoratet å inneha egen kompetanse innenfor denne porteføljen.

På driften av direktoratet ble konsulentbruken redusert fra 11,1 mill. kroner i 2021 til 6,4 mill. kroner i 2022, en nedgang på vel 40 prosent som i hovedsak skyldes større bevissthet rundt bruken av konsulenter. Om lag 0,3 mill. kroner av dette ble brukt på konsulenttjenester til kommunikasjonsrådgivning, design mv.

Konsulentandelen av lønnsutgifter utgjorde 80,2 prosent i 2022, en nedgang fra 2021 da andelen var 88,6 prosent.

Sikkerhet og beredskap

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et styringsdokument for arbeidet med sikkerhet og beredskap, som gir føringer til direktoratets arbeid på dette området. Våre ansvar og oppgaver innenfor sikkerhet og beredskapsområdet er nærmere beskrevet i Virksomhets- og økonomiintruksen og tildelingsbrevet.

Vi har i dag en organisasjon som primært er rigget for å forebygge og håndtere hendelser knyttet til egen virksomhet og egen portefølje. Direktoratet har i liten grad ressurser eller hjemmel til å arbeide forebyggende innenfor sikkerhets- og beredskapsområdet ut mot sektor. Dersom det oppstår en hendelse i sektor, vil uansett direktoratet kunne bistå departementet i krisehåndteringen gjennom å bortprioritere andre oppgaver.

ROS-analyse

Direktoratet reviderer årlig den overordnede ROS-analysen for samfunnssikkerhet, og vi rapporterte sist ROS-analysen til direktoratets ledelse i november 2022. Områdene som er identifisert som de med høyest risiko for virksomheten er tjenestenekt, svindel og pandemi. Tjenestenekt vil si at angriper lykkes med å forhindre brukere i å benytte våre IT-systemer, via kvantitative eller kvalitative angrep. Med svindel menes at direktoratets ansatte eller konsulenter blir utsatt for handlinger som medfører finansielt tap, tap av informasjon eller subversjon (kompromittering). Pandemi defineres som risikoområde på grunnlag av hendelsene i årene 2020-2022. Risikoområdene følges opp med risikoreduserende tiltak, og er definert innenfor akseptabelt nivå.

Krise- og beredskapsplanverk

Vi reviderte sist vårt planverk i november 2021, og vi gjennomgikk planverket høsten 2022. Krise- og beredskapsplanene har også vært ajourført jevnlig igjennom året i 2022, ved endringer i organisasjonen og andre behov. Vi skal revidere planverket på nytt i 2023.

Planverket omfatter virksomhetens krisehåndteringsplan, krisekommunikasjonsplan, beredskapsplan knyttet til pandemi, kontinuitetsplaner med egen kontinuitetsplan for IKT drift, og varslingslister.

Læring etter gjennomførte kriseøvelser

Direktoratet har gjennomført tre øvelser i 2022, sist den 23. november 2022. Det ble øvd på hendelser som uautorisert tilgang til informasjon, tjenestenekt og svindel. Dette er de viktigste læringspunktene:

• Vi erfarte at planverket bør gjennomgås på nytt for å sikre at det er tydelige beskrivelser av roller og ansvar i krisehåndteringen. Vi så også at det er behov for å gå igjennom beskrivelsene av intern informasjon, og av kommunikasjon og samarbeid med våre leverandører i krisesituasjoner.
• Relevante funksjoner bør involveres i større grad i kriseøvelser, slik at de er forberedt og kan gi god støtte i krisehåndtering.
• Vi bør prioritere å gjennomføre flere mindre øvelser, slik at planverket er kjent og øvet i flere nivåer i organisasjonen.

Ledelsessystem for informasjonssikkerhet

Ledelsessystemet ble revidert gjennom 2022, og følgende endringer ble gjennomført:

• Forbedringer av informasjonssikkerhetsinstruksen.
• Formalisering av hendelseshåndteringsteamet (IRT) i organisasjonen.
• Oppdatering av rollebeskrivelser og tiltakskort.
• Andre mindre oppdateringer av retningslinjer, instrukser med mer.

Ledelsessystemet gjennomgår en større revisjon i 2023.

Håndtering av Covid-19-pandemien

Vi har gjennomført evaluering både internt i direktoratet og med eksterne samarbeids-partnere. Den interne evalueringen er gjort med sentral kriseledelse og andre som deltok i pandemihåndteringen. I den eksterne evalueringen innhentet vi innspill fra eksterne samarbeidspartnere på vår håndtering og vårt samarbeid, og er gjort etter tilbakemeldinger fra Kunnskapsdepartementet, DSB og noen statsforvaltere, og også med bakgrunn i sektorvise evalueringer. De viktigste læringspunktene er:

• Det er nødvendig å vise forståelse for en vanskelig barnehage- og opplærings¬situasjon i en krise, men samtidig viktig å fremheve barn og unges rettigheter.
• Det er sentralt å bruke eksisterende, og bygge nytt kunnskapsgrunnlag sammen med relevante aktører som f.eks. FHI og Bufdir for å sikre grunnlag for en kunnskaps¬basert debatt.
• Krise og beredskapsplaner bør være rammeverk for å analysere situasjonen fremfor konkrete handlingsbeskrivelser. Viktige elementer i en slik analyse er blant annet:
  • Hva er situasjonen?
  • Hvem eier krisen?
  • Hvordan påvirker den vår rolle internt og eksternt?
  • Hvordan påvirker den samfunnet?
  • Er vi med på de riktige arenaene? Avklare vårt ansvar opp mot Kunnskapsdepartementet, statsforvalterne og andre offentlige aktører
  • Mål og tiltak, inkludert kommunikasjon
• Det er viktig med egne rapporteringskanaler, men vi må vurdere rapporteringsbyrden kontinuerlig.
• Støtte og styre av skoleeierne må bygge på eksisterende ansvars- og rollefordeling.
• Samhandling med andre aktører, blant annet møter med statsforvalterne og tverrsektorielt samarbeid.
• Vi hadde en operativ ledelse og en relativt liten krisestab, som vi erfarte som nødvendig for å kunne ta raske veivalg og beslutninger. Det er også behov for støttestab som jobber tett sammen med kriseledelsen.
• Kommunikasjon må ha en sentral plass i krisehåndteringsarbeidet.

Tilrettelegging for gjenbruk og viderebruk av data

Direktoratet skal jobbe datadrevet og sikre at våre data utnyttes som ressurs. Noen forutsetninger for dette er at ledelsen tar eierskap, at vi har god oversikt over egne data, at vi beskriver dem med riktige begreper, og at vi tilgjengeliggjør dataene for deling, både internt og eksternt. Det er nødvendig med god kontroll fra et datadelingsperspektiv, men også for å etterleve krav til personvern, informasjonssikkerhet og dokumentasjon.

Digitaliseringsrundskrivet stiller krav til at vi har oversikt over hvilke data vi håndterer og at vi gjenbruker og utveksler data med andre virksomheter.

I 2022 har vi etablert en arbeidsgruppe for Orden i eget hus. Orden i eget hus er Digitaliseringsdirektoratets rammeverk for oversikt og beskrivelse av data. Arbeidsgruppa skal anbefale organisering av det løpende arbeidet med databeskrivelser og begreper i direktoratet, samt foreslå egnet verktøystøtte. Orden i eget hus er et komplekst område som omfatter mange ulike deler av virksomheten, slik som informasjonsforvaltning, systemutvikling, informasjonssikkerhet og personvern. Det forutsetter god forankring, planlegging, metodikk, kommunikasjon og klare retningslinjer.

Arbeidsgruppa har med bistand fra eksterne ressurser kartlagt nåsituasjonen i direktoratet og sammenlignet med modenhetskartlegging gjort i 2021. Det har blitt gjennomført samtaler med interne ressurser, i tillegg til workshops knyttet til organisering og verktøy. Vi har også intervjuet virksomheter som har kommet langt i å tilgjengeliggjøre og beskrive sine data. Arbeidet har munnet ut i en rapport som beskriver hvor vi er i dag, og hvilke steg vi bør ta for å bli mer datadrevet og utnytte dataressursene bedre.

I 2023 skal anbefalingene til organisering implementeres i direktoratets forvaltningsmodell for IT. Vi skal gjennomføre Orden i eget hus med utvalgte piloter og utforske ulike verktøy for begrepsarbeid og datakatalog. Målbildet er at vi har god oversikt over data, slik at vi deler data internt og eksternt, til det beste for et godt kunnskapsgrunnlag og utvikling av tjenester. Orden i eget hus er også en viktig forutsetning for å bidra til Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF), som skal sørge for enkel og trygg deling av data i sektoren. Direktoratet har i 2022 deltatt i KUDAFs programstyre og ressursgruppe.

Avdeling for statistikk og dataforvaltning (SDF) har i løpet av andre halvdel av 2022 utviklet et API for deling av data fra Elevundersøkelsen. I tillegg til API-et, ble det også utviklet en testklient – API-konsollen for statistikkbanken – som fungerer som dokumentasjon av API-et og gir brukerne mulighet til å teste spørringer. API-et er et første skritt på veien mot å gjøre porteføljen av statistikker maskinlesbart. API-et har vært tilgjengelig for brukere siden januar 2023.

Lærlinger

Direktoratet har gjennom få år økt antall lærlinger betydelig. Grunnet lav innsøking til læreplasser i 2022 har vi hatt syv løpende lærekontrakter i denne perioden. Målet er å opprettholde antallet fra tidligere år, som er åtte lærlinger. Vi mener at dette er den øvre grensen for hva som er hensiktsmessig med tanke på å kunne yte god og relevant opplæring og oppfølging. Samtidig tilsvarer dette mer enn to lærlinger per hundre ansatte, som er godt over målet i tildelingsbrevet, og et relativt høyt nivå i statlig sammenheng.

I 2022 rekrutterte vi til ett nytt lærefag, i tillegg til de to lærefagene som var etablert fra før. Per dags dato er det ikke grunnlag for vurdering av nye lærefag, gitt oppgaver og opplæring som direktoratet kan tilby.

Direktoratet er godkjent og gir opplæring i følgende lærefag:

• Service- og administrasjonsfaget
• IKT drift/ utviklerfaget
• Mediedesignfaget

Direktoratet er tilknyttet opplæringskontoret for statlige virksomheter, OK Stat.

Status for likestilling

Utfyllende rapportering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26 a er å finne i vedlegget til årsrapporten (Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP)).

Kjønnsfordeling blant ansatte

I Utdanningsdirektoratet er vi 387 ansatte ved utgangen av 2022, 252 kvinner og 135 menn. Dette gir oss en kvinneandel på 64,8 prosent og en mannsandel på 35,2 prosent. Kjønnsfordelingen i 2022 er dermed omtrent lik som forrige år. I toppledelsen var det i årsskiftet 22/23 fem kvinner og to menn . Vi har 24 avdelingsdirektører med en fordeling på 50 prosent kvinner og 50 prosent menn, noe som er en jevnere fordeling mellom kjønnene enn tidligere år.

Lønnsfordeling mellom kjønn

Å bidra til likelønn er et av de fastsatte målene i den lokale lønnspolitikken til direktoratet. Målet blir fulgt opp i gjennomføringen av lokale lønnsforhandlinger og ved fastsetting av lønn ved nye stillinger. Før stillinger blir lyst ut, blir kunngjøringsteksten med tilhørende lønnsspenn og stillingskode drøftet mellom arbeidsgiveren og de tillitsvalgte.

Kvalifikasjonskrav, ansvar og oppgaver til de to største stillingskategoriene i direktoratet, rådgiver og seniorrådgiver, er fastsatt i lokal lønnspolitikk og er tilsvarende for alle ansatte på disse stillingsnivåene.

Vi har gjennomført en lønnskartlegging i Utdanningsdirektoratet ved å se på alle lønnsarter og vurdert lønn for likt arbeid. Lønnsfordelingen mellom kjønnene i direktoratet er jevn. Gjennomsnittlig lønn for kvinner er 98,2% av gjennomsnittet for menn. Vi har ikke grunnlag for si noe annet enn at dette kommer av individuelle forskjeller i lønnsfastsetting. Menn ligger noe høyere enn kvinner totalt sett på virksomhetsnivå og på seniorrådgivernivå, mens kvinner ligger noe høyere enn menn på leder-, rådgiver- og førstekonsulentnivå. Ved utgangen av 2022 har menn en gjennomsnittslønn som ligger ca. 12 400 kroner høyere enn kvinner, mens forskjellen ved utgangen av 2021 var på ca. 4000 kroner. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner på seniorrådgivernivå har økt i 2022. I 2021 var gjennomsnittslønn for menn innen denne stillingskoden ca. 17 000 kroner høyere enn for kvinner, dette har i 2022 blitt til ca. 21 000 kroner. De tillitsvalgte er involvert via lønnsforhandlinger, og er forelagt styringsinformasjonen.

For å sikre at likestillings- og diskrimineringsarbeidet vårt blir enda bedre, vil vår partssammensatte arbeidsgruppe for ARP-arbeidet gjennomføre en omfattende likelønnskartlegging i 2023. Vi har laget en totaloversikt over kjønn, ansiennitet, alder, utdanning, yrkeserfaring, lønn osv. for alle ansatte, som skal danne grunnlaget for kartleggingen.

Tabellen nedenfor viser gjennomsnittslønnen totalt og fordelt på kjønn på virksomhetsnivå og for de mest brukte stillingskodene i direktoratet. Alle stillingskoder er drøftet med de tillitsvalgte. Stillingsnivåene er baserte på eksisterende stillingskategorier, der nivå 1 viser oversikt på virksomhetsnivå . Nivå 2 viser oversikt på ledernivå, nivå 3 og 4 viser oversikt på henholdsvis seniorrådgiver- og rådgivernivå, mens nivå 5 viser oversikt for førstekonsulent og konsulentnivå.

Lønnsoversikt

*Direktøren, lærlinger og medarbeidere på pensjonistavtale inngår ikke i utregningen

Inkluderingsdugnaden

I 2022 ble det ansatt 59 medarbeidere i direktoratet, inkludert 5 lærlinger og en medarbeider på pensjonistavtale. I alle våre utlysningstekster fremkommer det at mangfold er viktig for både arbeidsmiljøet vårt og jobben vi skal gjøre, og vi oppfordrer spesielt alle personer med innvandrerbakgrunn, nedsatt funksjonsevne og hull i CV om å søke.

Vi har søkelys på søkere med innvandrerbakgrunn, nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, og vi har gode rutiner for å avdekke slike kandidater i søkermassen. Søkere som kjenner seg igjen i en av disse kategoriene, kan krysse av for dette når de søker på en stilling hos oss. Vi kaller inn minst én kvalifisert søker til intervju i hver gruppe. Vi har hatt få kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn. I 2022 ble 14,3 prosent av søkerne i denne gruppen kalt inn til intervju, og 1,8 prosent ble ansatt. Det var noen søkere med hull i CV-en, og 4,7 prosent av søkerne med denne bakgrunnen ble kalt inn til intervju og 2,3 prosent ble tilsatt. Når det gjelder søkere med nedsatt funksjonsevne, har 27,0 prosent blitt kalt inn til intervju og 2,7 prosent ble ansatt.

I 2022 rekrutterte vi to personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV, gjennom traineeprogrammet i staten. Vi vil fortsette å rekruttere personer i disse kategoriene gjennom traineeprogrammet. Vi ser at selv om direktoratet har rutiner for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, hull i CV-en og nedsett funksjonsevne, lykkes vi i liten grad med å ansette søkere fra disse målgruppene. Vi har likevel ansatt søkere fra de ulike målgruppene i inkluderingsdugnaden som selv ikke har opplyst om dette i søknadsprosessen, og som dermed ikke inngår i de rapporterte tallene.

Vi har ambisjoner om å rekruttere bredere og øke mangfoldet i direktoratet, og vil gjøre flere tiltak på feltet. Vi skriver mer om dette i vedlegget til årsrapporten, som inneholder utfyllende rapportering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26.

Helse, miljø og sikkerhet

Vi jobber systematisk med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å sikre et godt arbeidsmiljø for alle ansatte. HMS-håndboken vår legger til rette for at arbeidet med helse, miljø og sikkerhet blir håndtert i samsvar med krav i lover og forskrifter, og er tilgjengelig for alle ansatte.

Direktoratets arbeidsmiljøutvalg (AMU) har kvartalsvise møter og gjennomfører blant annet risikovurdering knyttet til HMS og gjennomført tiltak på området ved behov.

AMU arrangerer årlige HMS-uker, som en del av det systematiske HMS-arbeidet i direktoratet. I 2022 ble disse gjennomført på høsten, og årets tema var inkludering. Det ble gjennomført faglige og sosiale aktiviteter på alle kontorene våre, og det var også mulig å delta på mange av aktivitetene digitalt. Det ble blant annet gjennomført førstehjelpskurs. Som en del av mangfolds- og inkluderingsarbeidet vårt hadde vi også besøk av en ekstern foredragsholder på et frokostseminar. Dette var et nyttig bidrag til mangfolds- og inkluderingsarbeidet, og hjalp oss å planlegge det videre arbeidet på dette området.

Fra høsten 2021 til sommeren 2022 gjennomførte vi et prøveprosjekt for bruk av hjemmekontor og hybride arbeidsprosesser. I 2022 har vi hatt en bred og involverende prosess for å sette rammer for nærvær og bruk av hjemmekontor, hvor evaluering av prøveprosjektet var grunnlaget for de overordnede rammene for en hybrid arbeidshverdag og bruk av hjemmekontor.

Offentlige anskaffelser

Vi har i 2022 lyst ut og tildelt 47 ordinære konkurranser. Dette er 11 flere enn i 2021. Statens innkjøpssenter tar seg av flere fellesavtaler for staten, og vi bruker disse avtalene aktivt. Vi har egne rammeavtaler på mange områder, og vi har kjørt noen flere minikonkurranser i 2022 enn i 2021, 75 i 2022 mot 70 i 2021.

Vi har interne retningslinjer for offentlige anskaffelser som blir fulgt opp i direktoratet. Vi har de siste årene hatt høy turnover og det har medført økt behov for intern opplæring både innen offentlige anskaffelser og avtaleoppfølging. Vi har derfor gjennomført flere kurs for egne ansatte på disse fagfeltene.