Årsrapport 2022

Nedenfor følger vår vurdering av noen av de vesentligste forholdene som vil prege utdanningssektoren i årene fremover, og hvilke konsekvenser det vil ha for vår virksomhet og våre prioriteringer.

Vi ser at flere år med pandemi og strenge smitteverntiltak, krigen i Ukraina, streik i sektoren og økonomiske uroligheter preger både utdanningsfeltet og barn og unges læringsmiljø.
Selv om flere rapporter viser at de fleste barn og unge trives i barnehagen og på skolen, ser vi tall og kvalitative undersøkelser som peker i negativ retning når det gjelder psykisk helse, ufrivillig skolefravær, mobbing og motivasjon for skole. I parallell står samfunnet og sektoren ovenfor et stort digitalt skifte som påvirker skolehverdagen for elever og de ansatte. Dette, sammen med eksisterende utfordringer knyttet til geografiske og sosiale ulikheter, utfordrer utviklingen fremover i både barnehagesektoren og skolesektoren. Dette bakteppet vil være med å påvirke direktoratets prioriteringer i årene fremover.

Økt migrasjon

Krigen i Ukraina har ført til at Norge nå står midt i en stor flyktningstrøm, som vi ennå ikke vet det fulle omfanget eller varigheten av.

Det er grunn til å anta at mange av flyktningene nå har et mer langsiktig perspektiv på oppholdet i Norge, og at perspektivet på opphold blir mer langsiktig etter hvert som oppholdet varer. Dette innebærer at integreringshensynet vil gjøre seg gjeldende med stadig større tyngde, fordi stadig færre ukrainere ser på oppholdet i Norge som midlertidig. Hvorvidt disse indikasjonene vil gjøre seg gjeldende avhenger av konfliktens varighet.

Det er viktig å sørge for at barn og unge som er rammet av krigen ivaretas på en god måte ved ankomst til Norge. For direktoratets del innebærer det å bidra til at barn og unge får et tilbud i barnehage og skole så raskt som mulig etter ankomst. Dersom ankomsttallene blir høye, vil dette kunne føre til at flere kommuner kan få utfordringer med å tilby et fullverdig barnehage- og opplæringstilbud.

Regelverk og rettsikkerhet

Vi må fortsatt jobbe for å nå målene om regelverksetterlevelse. For oss vil det fremover være viktig å innhente mer kunnskap om hva som er driverne for å følge regelverket hos skoleeiere, barnehageeiere og barnehagemyndigheter, slik at vi kan få bedre innsikt i hva som er hensiktsmessige tiltak å sette i verk.

En ny opplæringslov med forskrifter skal etter planen innføres fra skolestart 2024. Vi vil fremover intensivere arbeidet med å planlegge og iverksette tiltak for å støtte kommuner, fylkeskommuner og skoler i innføringen. Erfaringene fra eksisterende opplæringslov og fra innføringen av LK20, viser at vi må jobbe langsiktig og grundig med innføringen både frem mot ikrafttredelse og i årene etter at det nye regelverket har trådt i kraft.

Resultatene fra elevundersøkelsen og et økende antall saker etter håndhevingordningen viser at vi må jobbe videre med tiltak på skolemiljøområdet fremover. Særlig ser vi et behov for oppmerksomhet om skole og læringsmiljøet i videregående opplæring.

Vi vil også jobbe videre med spesialundervisning, og tiltak for å bidra til at så mange som mulig oppnår et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Barn og unges psykiske helse, bekymringsfullt skolefravær og arbeid rundt utsatte barn og unge er andre områder vi må ha fokus på fremover. Vi ser også behov for å se sammenheng mellom de forebyggende og kompetansehevende tiltakene, og de mer reparerende tiltakene knyttet til tilsyn og klagesaker.

Barn og unges læring

Høsten 2020 ble nye læreplanene iverksatt. Det var en høst preget av strenge smitteverntiltak grunnet pandemien. Det gjorde innføring av de nye læreplanene til et krevende arbeid, og det er fortsatt utfordrende for skolene. Fire av ti skoleledere oppgir at manglende tid har vært et hinder i arbeidet med fagfornyelsen ved skolen. Samtidig vurderer skoleledere at lærerne er godt motiverte og skoleeiere og skoler prioriterer arbeidet med innføringen. Det er avgjørende at vi fremover kan jobbe videre med å støtte skoleeiere og skoler i deres arbeid med å utvikle kollektive prosesser for lykkes med intensjonene i læreplanverket.

Flere skoleeiere har utfordringer knyttet til å finansiere nye læremidler, og finansieringsordningene er ikke like godt tilpasset et læremiddelmarked som i større grad er digitalt. Det er også svært kostbart å finansiere en hybridbruk av både tradisjonelle og digitale læremidler.

Sluttvurdering

For å lykkes med å realisere mål og intensjoner i læreplanverket er vi avhengig av tillitt til, og høy kvalitet på, sluttvurderingen. Både standpunkt og eksamen er vurderingsordninger som er kritiske for at elevene skal få sine vitnemål. Vi ser behov for å videreutvikle vurderingsordningene for å sikre at disse ordningen bidrar til en felles forståelse av læreplanene og en gyldig, pålitelig og rettferdig sluttvurdering.

Endringer i vurderingsordningene krever forankring og dialog med sektor og partene i fagfornyelsen. Vi er i gang med utprøvinger og forsøk på eksamen, og et langsiktig arbeid for å videreutvikle kvaliteten på standpunktvurdering. Det er behov for mer kunnskap om sluttvurdering, og vi vil derfor i 2023 utarbeide et forslag om hvordan vi kan igangsette forskning som kan gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag.

Barn og unges trivsel og mestring

Alle barn og unge skal gis mulighet for utvikling, mestring, læring og trivsel.

Vi vet at ikke alle barn og unge får et godt nok tilbud i dag. Vi vet også at det er spesielt tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging som ikke er godt nok. For mange barn og unge får hjelp for sent, eller de får ikke den hjelpen de trenger i det hele tatt. Derfor vil vi fremover fortsett arbeidet med «laget rundt barn og unge» og med kompetanseutvikling. Dette arbeidet er enda viktig nå etter pandemien, og arbeidet vil kreve økt kompetanse og kapasitet i sektor.

Gjennom kompetanseløftet og ulike tiltak i oppfølging av Meld.St.6 (2019-2020) styrkes kompetansen i laget rundt barn og unge i kommunene, samtidig som de får et større ansvar for å følge opp og ha kompetanse på større elevgrupper med behov for særskilt tilrettelegging. Barnevernsreformen gir også forventninger til kommunens forebyggende arbeid og tidlige innsats knyttet til utsatte barn og unge. En avgjørende forutsetning for at kommunene skal lykkes med dette, er et velfungerende kommunalt støttesystem i laget rundt barn og elever. Her har PPT en særlig viktig rolle.

Digitalisering i samfunnet og utdanningssektoren

Kunstig intelligens (KI) og chatboter (samtaleroboter) er digital teknologi som for alvor har fått oppmerksomhet i samfunnsbildet og i pedagogisk praksis i skolen fra høsten 2022. KI representerer digital teknologi som har svært stor endringskraft for samfunnet generelt. Denne teknologien vil også få innvirkning på innholdet i pedagogisk praksis og læring, samt hva som er kunnskap og kompetanse nå og i fremtiden. Endringen som vi nå opplever nevnes av flere som banebrytende på nivå med introduksjon av internett og smarttelefoner.

Skolen må forholde seg til både de utfordringene og mulighetene kunstig intelligens gir. Elevene vil bruke KI på mange områder i sin digitale hverdag, både i skolen og i fritiden. Det medfører at både lærere og elever må ha tilstrekkelig kompetanse til å møte denne nye teknologien på en utforskende måte med nysgjerrighet, kritisk tenkning og etisk bevissthet.

Den hurtige teknologiske utviklingen stiller også økte krav til oss som nasjonal sektormyndighet, blant annet knyttet til forvaltning og utvikling av regelverk, vurderingsfeltet, kompetanseutvikling støtte og veiledning. Samtidig vil det kunne gi muligheter til blant annet å kunne effektivisere dataforvaltningen. Vi trenger å utvikle et mer velfungerende digitalt økosystem, både innad i sektor, og på tvers av sektorer.

Det er strengere krav til at sektoren skal etterleve personvernregelverket. Det er skole- og barnehageeier som har ansvaret, og det er en balanse hvor langt staten kan gå uten å overta deler av ansvaret. Samtidig vil det være behov for å vurdere støtte og veiledning fra staten gitt digitalisering og kunstig intelligens inn i sektoren.

Hva betyr dette for våre prioriteringer og arbeid fremover?

Dersom vi skal holde tritt med samfunnsutviklingen, ser vi et økende behov for å jobbe annerledes. Dette handler om hvordan vi skal jobbe med porteføljen vi har – og få bedre helhet og sammenheng i den. Like viktig er hvordan nye tiltak jobbes frem, altså politikkutviklingsprosessen. Vi vil i årene fremover jobbe mer kunnskapsbasert, sikre god innsikt, bla om effekten av tjenester og virkemidler, det digitale skiftet, trivsel og regelverksetterlevelse.

Gjennom en økt satsing på innsikt, aggregerte analyser og et oppdatert kunnskapsgrunnlag på prioriterte områder ønsker vi å styrke direktoratets rolle som premiss- og kunnskapsleverandør. Dette gjør vi for å bidra til å videreutvikle utdanningssektoren i årene fremover.

Vi har ansvar for å formidle kunnskapsgrunnlag som skal brukes lokalt i utvikling av kvalitet i barnehage, skole og fagopplæring. I tillegg til å tilgjengeliggjøre tall, forskning og analyser, vil vi ha store ambisjonene for å analysere hva som virker, til det beste for sektor og hvordan virkemiddelporteføljen til direktoratet kan samspille og justeres slik at den treffer der behovet er størst. Kunnskapsgrunnlaget skal også brukes til politikkutvikling på nasjonalt nivå.

Vi vil profesjonalisere og videreutvikle styringen av direktoratet i tråd med nye forventninger og mål. I dette inngår arbeidet med mål og styringsparameter for direktoratet, tilpasset overordnet målbilde og ambisjoner. Vi vil legge til rette for god dialog med departementet knyttet til videreutvikling av vår rolle og virkemidler, slik at vi også i fremtiden møter utdanningssektorens behov på en effektiv måte.