April 2022: Rapportering til Kunnskapsdepartementet om koronasituasjonen våren 2022 – skolens arbeid med fagfornyelsen

Innføring av fagfornyelsen har vært et høyt prioritert område for skolene, også i pandemiperioden. (Bergene m.fl.2021a, b). Pandemien har imidlertid gjort dette til et krevende arbeid. Selv om smittevernstiltakene er avsluttet er det fortsatt utfordrende for skolene, med ettervirkningene av pandemien. Vi antar at flyktningsituasjonen også vil legge beslag på skolenes tid.

I dette kapitlet beskriver vi hva som er status for skolenes arbeid med fagfornyelsen våren 2022.

Arbeidet med innføring av nytt læreplanverk var godt i gang da pandemien kom. Særlig hadde mange skoleeiere og skoler arbeidet med Overordnet del, som ble fastsatt høsten 2017. Muligheten sektor fikk til å gi innspill på utkast til læreplaner underveis bidro også til at bevissthet rundt og arbeid med nytt læreplanverk kom i gang på et tidlig tidspunkt.

På innspillsmøtet med organisasjonene 17.03.22 ble det sagt at læreplanene og forståelsen av disse er godt bearbeidet og forstått av skolene. Det har vært fokus på fag, og hvordan det bør jobbes med de ulike fagene for å oppfylle intensjonen i fagfornyelsen. Udir har også vært opptatt av videreutvikling av vurderingsforskriften i lys av intensjonen i fagfornyelsen, samt å opprettholde fellestiltak i de ulike fylkene/regionene for å sikre at dette blir arbeid som når ut til klasserommene og elevene. 

Det er arbeid med fagene som henger mest igjen og er blitt jobbet minst med, spesielt med tanke på praksisendringer i klasserommet som er i tråd med intensjonene med fagfornyelsen.

Både ledere og lærere mener at det kan være utfordringer med veiledningssituasjoner, og at det er vanskelig å få til elevaktive metoder i praksis i arbeid med fagene.

På møtene med organisasjonene både den 17.03 og den 22.03, og i statsforvalternes årsrapporter, kommer det frem at mange skoler har opplevd begrensninger i samarbeidet mellom de ansatte på skolen. Blant annet har fysiske møter vært vanskelig. Det har vært vanskelig å bygge opp profesjonsfellesskap og felles tenkning når ansatte ikke har kunnet jobbe sammen. Arbeidet med fagfornyelsen har derfor i en del tilfeller blitt et individuelt prosjekt, uten muligheter for å gjøre arbeidet til en del av profesjonsfellesskapet.

En fjerdedel av skolelederne og skoleeierne mente høsten 2020 at de i liten grad eller ikke i det hele tatt hadde tid til å jobbe med fagfornyelsen (Bergene m.fl. 2021a). I innspillsmøte 17.03 fortelles det også om mangel på tid til å få fagfornyelsen «under huden», og et behov for å gå noen steg tilbake og tenke på hva det er fagfornyelsen egentlig handler om.

To statsforvaltere forteller i årsrapporten for 2021 at i den desentraliserte ordningen er fagfornyelsen helt klart det området flest skoler har arbeidet med i 2021. Spørsmål til Skole-Norge 2021 bekrefter også at fagfornyelsen er høyt prioritert for kompetanseheving (Bergene m.fl 2021b).

Både statsforvalterne og organisasjonene i innspillsmøte 17.03 forteller imidlertid at planlagte kompetansetiltak gjennom kompetanseordningene har hatt begrensninger i fremmøte og kontakt, og planlagte kurs har blitt utsatt på grunn av pandemien. En del organisasjoner forteller at skolene har brukt kompetansepakker fra Udir og utviklingsveiledere fra UH digitalt, når fysisk deltakelse ikke har vært mulig. Organisasjonene trakk også frem at selv om ansatte har vært på kurs i regi av desentralisert ordning for kompetanseutvikling i løpet av pandemien, så har det vært for lite muligheter til å jobbe videre med det man lærte på kurset fordi pandemihåndteringen har tatt all tid.

En av organisasjonene i innspillsmøtet 17.03 trakk fram bekymring for at nyutdannede lærere ikke har blitt fulgt godt nok opp gjennom pandemien, og nå har behov for ekstra veiledning.

Høsten 2020 mente halvparten av skolelederne at pandemien i svært stor grad var en utfordring for arbeidet med fagfornyelsen. Andelen som opplevde pandemien som et hinder var høyere ved skoler i kommuner med høyt smittetrykk. I disse kommunene mente 78 prosent at pandemien i stor eller svært stor grad svekker skolens arbeid med fagfornyelsen, sammenlignet med mindre kommuner med lavt smittetrykk (Bergene m.fl. 2021a).

Geografiske variasjoner i arbeidet med fagfornyelsen bekreftes også i omtrent halvparten av statsforvalteres årsrapporter for 2021. Disse statsforvalterne forteller om variasjoner i hvor stor grad kommunene har fått jobbet med fagfornyelsen de siste årene, avhengig av hvor stort smittetrykk kommunen har hatt. Dette inntrykket ble også formidlet av organisasjonene i innspillsmøtet 17.03. Skoler i områder med høyt smittetrykk har brukt mye tid på pandemihåndtering, mens skoler i områder med mindre smittetrykk har i større grad kunnet prioritere arbeidet med fagfornyelsen. Dette fører til at skolene har et veldig ulikt utgangspunkt i dag når det gjelder arbeid med fagfornyelsen. Noen har kommet godt i gang, mens andre trenger å revitalisere dette arbeidet.

Lærere i fag- og yrkesopplæringen som ble intervjuet høsten 2021 bekrefter også lokale variasjoner i hvor mye pandemien har påvirket skolens arbeid med fagfornyelsen (Aakernes m.fl. 2022). De forteller om store forskjeller mellom de skolene som har hatt lange perioder på rødt nivå, og de som stort sett har hatt grønt nivå og kunne gjennomføre opplæringen tilnærmet normalt.

Organisasjonene var i innspillsmøtet den 17.03. opptatt av at skolen ikke er tilbake i normal drift, selv om smittevernsrestriksjonene er opphevet. Dette blir også en utfordring for arbeidet med implementering av fagfornyelsen fordi det tar opp mye av lærerens tid. Det er flere utfordringer knyttet til å få til gode læringsaktiviteter. En del lærere opplever mer uro i klasserommet og oppfatter elevene som utrygge. I det daglige går det mye tid med på å håndtere situasjoner som oppstår i klasserommet, og «brannslukking». I møtet ble det også tatt opp at flere elever mangler motivasjon og lærelyst. Flere elever er fraværende – både fysisk og mentalt.

I intervjuer med lærere i fag- og yrkesopplæring høsten 2021 (Aakernes m.fl. 2022), kommer det frem at den største konsekvensen for fagopplæringen har vært at elevene ikke har fått gjennomført faget yrkesfaglig fordypning i arbeidslivet. Det har vært krevende å få representanter fra arbeidslivet til å komme til skolene for å informere og dele av sin kompetanse. Lærerne uttrykte at det også har vært vanskelig å gjennomføre besøk i lokale nøkkelbedrifter, skoleturer og internasjonale utvekslingsprosjekter.

Videre er det flere av elevene som hadde fått avbrutt utplasseringen på grunn av nedstenging, men også her har det vært forskjeller. Noen elever var utplassert hos bedrifter hvor de ansatte var pålagt hjemmekontor, mens andre fikk være til stede på en arbeidsplass hvor de møtte andre ansatte og fikk relevante arbeidsoppgaver som for eksempel ansvaret for bedriftens nettside. Noen av elevene som hadde hatt praksisplass på hjemmekontor, fortalte at de hadde sett mye på Netflix siden mye av dagen besto av å se på andre som deltok i Teams-møter.