April 2022: Rapportering til Kunnskapsdepartementet om koronasituasjonen våren 2022 – skolens arbeid med fagfornyelsen

Skolene er i gang med å jobbe med fagfornyelsen, men står – som beskrevet i forrige kapittel – overfor noen utfordringer i dette arbeidet. Parr-rapporten (Arbeidsgruppen for skolen etter koronapandemien 2021) anbefaler at skolene må jobbe langsiktig og systematisk for å bøte på negative konsekvenser som kan ha rammet alle elever. Det er viktig å få på plass faste og forutsigbare rammer, og elevene må oppleve at det er attraktivt å være på skolen. Den regelmessige skolehverdagen må komme på plass, med både faglige og sosiale aktiviteter. Systematisk og langsiktig arbeid, som arbeid med å innføre fagfornyelsens intensjoner, er et virkemiddel i dette arbeidet, og et middel for å revitalisere skolehverdagen for elvene. I dette kapitlet beskriver vi hvilke utfordringer skolene forteller at de står overfor i dag, når de skal ta opp igjen arbeidet med fagfornyelsen.  

Organisasjonene var i innspillsmøtet 17.03. opptatt av at nasjonale og lokale myndigheter må gi skolene ro til å jobbe med fagfornyelsen fremover. Flere organisasjoner vektla tydelig at tid både er en utfordring og en forutsetning. Særlig i referansegruppemøtet den 22.03 kom det tydelig frem at organisasjonene er opptatt av handlingsrom til å gjøre prioriteringer lokalt, basert på hvor de står og hvilke deler av fagfornyelsen det størst behov for å ta tak i. De er nokså samstemte i at det er ro til å arbeide med de ulike fagene, sammen i profesjonsfellesskapene, som det er mest behov for at tas tak i nå. Organisasjonene er spesielt opptatt av sammenhengen mellom faglig og sosial læring og utvikling, og at mye av denne læringen skjer gjennom arbeid med fagene. Det er i fagene de sentrale intensjonene med fagfornyelsen kan jobbes med, bli konkrete og få mening, slik som blant annet dybdelæring, forståelse, utforsking, verdiløft, tverrfaglig arbeid, involvering i aktive læringsprosesser osv. Pandemien har gått ut over læring i fellesskap. Pandemien har også gått ut over det kollektive arbeidet og utvikling av tolkningsfellesskap i fagene. Fagfornyelsen må få tid nå til å sette seg i profesjonsfellesskapet. Myndighetene bør derfor unngå å sette i gang tiltak og reformer nå, som kan ta tid og fokus fra arbeidet med fagfornyelsen. I innspillsmøtet 17.03 kom det også frem et ønske om mer nettverksjobbing, særlig på små skoler.

Organisasjonene, blant andre Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet og KS, er opptatt av elevmedvirkning generelt og involvering i aktive læringsprosesser spesielt, fordi dette bidrar til å fremme motivasjon, mestring og trivsel. Det er derfor viktig at elever involveres i arbeidet, og også får delta aktivt i prosessen med å gjøre fagfornyelsen til et felles prosjekt.

Fagfornyelsen forutsetter nye læremidler, men her pekte deltakerne i innspillsmøtet den 17.03 på noen utfordringer. For det første fortalte de om forsinkelser fra forlagene i utarbeidelsen av nye læremidler, samt at det mangler læremidler på en del områder – for eksempel knyttet til samisk del. Udir har også registeret en del forsinkelser i lærmiddelproduksjonen som i stor grad er knyttet til pandemien, blant annet har det vært vanskelig å pilotere/teste læremidler i skolene. For det andre mente flere at det er for lite midler i skolene til å kjøpe inn nye læremidler, og at den statlige andelen til dette har vært/er for liten. Utdanningsdirektoratet utreder for tiden markedsituasjonen og finansiering av læremidler, og vil komme nærmere tilbake til dette.

Det ble også tatt opp i innspillsmøtet den 17.3 at de nye digitale læremidlene gjør det vanskeligere for foreldre å følge opp barna sitt skolearbeid. I flere tilfeller har ikke foreldre den digitale kompetansen som er nødvendig for å følge opp elevene. Dette skaper et behov for å tydeliggjøre hva som er foreldrerollen i fagfornyelsen, og hvordan et godt samarbeid mellom skole og hjem kan ivaretas under nye, digitale forutsetninger.

Udir følger systematisk med på bruken av støtteressursene for å fange opp behov for justeringer og videreutvikling. For eksempel vil evaluering av kompetansepakken for innføring av fagfornyelsen gi oss innsikt i brukererfaringer fra lærere som har brukt kompetansepakken. Vi vil legge vekt på å samle inn informasjon som dreier seg om hvordan lærere vurderer kompetansepakken didaktisk og pedagogisk med tanke på læring i profesjonsfellesskapet​, og på hvilke erfaringer lærere har med kollektiv læring.

Det samlede, overordnede bildet av støtten til læreplanverket, er at brukertallene er høye. For videreutviklingens del har det imidlertid også betydning med kunnskap om hvordan støtten brukes, og det er vi opptatt av å følge med på.

Flere yrkesfaglærere forteller at smittevernsrestriksjonene gjorde samarbeid på tvers av fag vanskeligere i pandemien. Restriksjonene førte til at planlagte prosjekter på tvers av klasser internt på skolene, samt samarbeidsprosjekter med lokalt næringsliv, ble innstilt (Aakernes m.fl. 2022). 

Det er store variasjoner mellom kommunene i hvordan samarbeidet mellom skole, skolehelsetjeneste og andre tjenester har blitt påvirket under pandemien (Caspersen m.fl. 2021, Federici m.fl. 2021). Behovet for samarbeid mellom flere instanser ble tatt opp på innspillsmøtet 17.03. Det er – som beskrevet i vår forrige rapport til Kunnskapsdepartementet den 18.02.22 – viktig å ha et godt støtteapparat for å reetablere en god skolehverdag for alle elever etter pandemien. Denne støtten er også viktig for skolene når de skal jobbe med fagfornyelsen. Dette er et stort og langsiktig arbeid. I innspillsmøtet den 17.03 ble det påpekt at det er viktig å få laget rundt barn og elever til å fungere, men at det også må jobbes med å etablere gode voksenfellesskap og et lag rundt de ansatte i skolen.