Svar på del 2 av oppdrag 2022-027: Utrede og foreslå tiltak for bedre nasjonal statistikk om fravær i grunnskolen

Innhenting av informasjon om dokumentert og udokumentert fravær

Forskrift til opplæringsloven § 3–38 definerer dokumentert fravær som at eleven har fått innvilget permisjon eller levert en legeerklæring når det gjelder hvilket fravær som kan slettes på vitnemålet for grunnskolen. Skolene bruker begrepet dokumentert fravær på en annen måte i sin fraværsregistrering. For eksempel benyttes dokumentert fravær om fraværet som foresatte har meldt ifra om eller bekreftet (Rogaland revisjon, 2022).

Ingul & Havik (2021) konkluderer med at det for forskere gir lite mening å skille mellom udokumentert og dokumentert fravær fordi foreldre og skoler legger ulik betydning i disse begrepene.

I tillegg kan dokumentert fravær, i like stor grad som udokumentert fravær, være en indikasjon på bekymringsfullt fravær. En spørreundersøkelse gjennomført av NIFU viser at skoleledere i grunnskolen opplever omfanget av dokumentert fravær som en større utfordring enn udokumentert fravær (Bergene mfl., 2023).

Vi vurderer det derfor som mest hensiktsmessig å i første omgang kun innhente informasjon om elevenes faktiske fravær, i dager og enkelttimer, før en omforent definisjon av hva som utgjør dokumentert fravær er på plass.

Innhenting av informasjon om årsak til fravær

Årsaken til fravær kan være en sensitiv personopplysning som i mange tilfeller gir informasjon om helse. Det er ikke krav om at foreldrene må rapportere en fraværsårsak i de skoleadministrative systemene. Eventuelle innmeldinger av fraværsårsak fra foresatte skjer bl.a. i fritekstfelt, og ulike skoler opererer med ulike årsakskategorier i sine systemer. Det å kunne sammenfatte de ulike årsakene til for eksempel "skolevegring" eller "bekymringsfullt fravær" krever en del individuelle fortolkninger, som ikke kan ledes ut av dagens systemer for fraværsregistrering.

Det er i tillegg komplisert å avdekke de bakenforliggende årsakene til fravær, og de er ofte sammensatte (Kjeøy og Ravn Lysvik, 2023). Fravær kan for eksempel skyldes en kombinasjon av utfordrende skolemiljø, lite oppfølging fra hjemmet, gaming og lite søvn. Vi vurder at mer kunnskap om årsaker til fravær best bør innhentes gjennom kvalitative studier.

Innhenting av informasjon om bekymringsfullt fravær/ høyt fravær

Fafo finner i sin forskningsoppsummering at det brukes ulike begreper og definisjoner for hva som regnes som problematisk/bekymringsfullt fravær (Kjeøy og Ravn Lysvik, 2023). De finner også at bekymringsfullt fravær ikke nødvendigvis trenger å være høyt – og at høyt fravær ikke alltid er bekymringsfullt.

Hva som er bekymringsfullt fravær, vil variere fra elev til elev. Her ligger det noen vurderinger bak det enkelte tilfelle som krever mer informasjon enn det er mulig å hente inn gjennom statistikken. Denne type informasjon vil best kunne belyses med kvalitative undersøkelser eller studier. Vi vil derfor fokusere på statistikk over høyt fravær og kan ikke si noe om bekymringsfullt fravær utover dette.

Vi har i en innledende fase vurdert muligheten for å hente inn informasjon om bekymringsfullt fravær fra PPT, men har ikke gått videre med dette alternativet. PPT har flere ulike saksbehandlingssystemer og det er per i dag ikke noe enhetlig kodeverk. Vår vurdering er at dette sporet er mindre aktuelt enn de andre forslagene vi foreslår i dette notatet fordi det har flere usikkerhetsmomenter. Tilmeldinger til PPT vil dessuten ikke fange opp alt bekymringsfukt fravær, da skolene kan samarbeide med andre instanser f.eks. BUP (se f.eks. Bekymringsfullt skolefravær. En praktisk nærværsveileder. Osloskolen). En spørring til skolene kan være et sted å starte for å kartlegge hvor stor andel som meldes til enten PPT, BUP eller andre instanser på grunn av bekymringsfullt fravær.