Innspill fra organisasjoner til oppdrag 2023-09: anbefalinger om regulering av mobiler og smartklokker i skolen

Organisasjon: Skolelederforbundet

Om tilgang til og bruk av private mobiler

I undervisning/opplæring: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes merverdier i pedagogisk bruk av private mobiler i undervisning/opplæring, og hva er evt. disse?

Skolelederforbundet viser til gratisskoleprinsippet, og vil ikke definere mobiltelefonen som en egnet enhet for obligatorisk opplæring. Private mobiltelefoner kan være et frivillig supplement til skolens digitale enheter i enkelte økter/aktiviteter der lærer og elev vurderer det som hensiktsmessig. Skolen kan ikke pålegge elever å ha med seg private enheter i undervisningsøkter.

Arbeidet med mange av læreplanens faglige og sosiale mål kan med fordel ta utgangspunkt i privat bruk av mobil til drøfting og eksemplifisering (se beskrivelse i punkt 7).

I friminutt/pauser: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes sosiale merverdier for elevene i tilgang til og bruk av private mobiler i friminutt/pauser, og hva er evt. disse?

Tilgang til private mobiler i pauser kan gi sosial merverdi, og samtid skape utfordringer. Vi vet at barn og ungdom bruker mobilen til sosial omgang via medier og spill, dette er for enkelte inkluderende og trygge arenaer. For andre kan mobilene bidra til ekskludering. Det er svært viktig at skolene våre legger til rette for gode alternativer til mobilbruk i pausene. Sikre arenaer der barn og unge leker, samhandler og er fysisk aktive. Vi må gi elevene våre attraktive alternativer til å "sitte med mobilen". (se mer under punkt 7)

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av private mobiler i skolen til utformingen av veilederen?

Skolelederforbundet ønsker generelt mer TILLIT til å lede, mindre detaljstyring og sikring av det lokale handlingsrommet, i tråd med intensjonene i tillitsreformen. Vi ønsker videre å la skjermbrukutvalgets arbeid få danne et kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet, og vil anbefale å avvente dette arbeidet som på oppdrag fra KD ferdigstilles til høsten.

Vi vil påpeke at det må avklares hvilke forvaltningsmessige rammer rektor og lærer handler etter når vi "tar inn" dyrt utstyr. Hvordan reguleres ansvaret for privat utstyr når skolen tar inn og oppbevarer det? Det må reguleres ansvar for forsikring og erstatning. På hvilket grunnlag kan skolen pålegge elever å levere inn sine private eiendeler?

Vi snakker om enorme verdier på store enheter. Det er store praktiske utfordringer når elevgrupper bytter rom og avdelinger i løpet av skoledagene. Vi må også sikre at retningslinjene er fleksible og "runde" nok til å ikke bli utdatert av teknologisk utvikling. Vi ser briller, ringer og andre gjenstander med teknologi og medier innebygd. Skolen er ikke en verden avkoblet fra det øvrige samfunnet, og samtiden og fremtiden kan ikke reguleres bort fra klasserommene våre.

Verdidokumentet vårt:

Overordnet del og læreplanene i fagene definerer digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene eleven skal utvikle. Skolen skal bidra til at elevene:

-mester den digitale hverdagen, digitale plattformer, god/dårlig bruk og konsekvensene av det

-mestre hverdagen og fremtiden, viktige personlige hjelpemidler (språk)

-møte endringer og press

-utvikler ferdighet til bevisst og kritisk bruk av teknologi og medier

-utvikler bevissthet og kompetanse om algoritmer, KI, kildekritikk,

-utvikler og styrker hverandres selvregulering og selvledelse i bruk av teknologi

-utvikler robuste og bærekraftige vaner

NY OPPLÆRINGSLOV: (kap 10)

Den nye opplæringsloven løfter betydningen av å hele tiden vurdere det beste for eleven, medvirkning, skoledemokrati, foreldresamarbeid og elevens plikt til å delta.

- Elevens stemme og mening skal høres i alt som gjelder dem selv

- Vi skal sikre involvering av alle parter i skoledemokratiets arbeid med felles ordensreglement

- Reell medvirkning Det er for oss i Skolelederforbundet avgjørende at kommunalt ordensreglement og skolens trivsels-/ordensregler tar utgangspunkt i reell medvirkning og dialog der alle parter høres (Skoleeier, -ledelse, -kollegiet, FAU og elevråd)

-Krav/forbud gir ikke eierforhold og lojalitet (vi må ivareta mål, kunnskapsgrunnlag og begrunnelser)

- Dialog fremmer respekt for samarbeid mellom partene

Om tilgang til og bruk av smartklokker

Er bruk av smartklokke noe som berører alle elever, eller er det grupper av elever som særlig bruker smartklokker? Beskriv gjerne faktisk bruk.

Smartklokker/sportsklokker er en "forlengelse" av mobiltelefonen, og bør evt. reguleres på linje med den. Det blir flere og flere elever på de laveste trinnene som har smartklokker for å ivareta dialog med foresatte, og skolen bør ta tak i de situasjonene der dette er en utfordring med den det gjelder.

Hva er de viktigste utfordringene knyttet til å tillate elever å bruke smartklokke på skolen? Kan det finnes pedagogiske, sosiale eller individuelle merverdier knyttet til bruk av smartklokke på skolen, og hva er evt. disse?

Som mobiltelefon.

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av smartklokker i skolen til utformingen av veilederen?

Som mobiltelefon.

Andre innspill

Politisk styring og regulering må underbygge og ikke undergrave våre overordnede styringsdokumenter:

• Digitaliseringsstrategien, læreplanverket og overordnet del
• Voksne må fremstå som rollemodeller, på ALLE arenaer, også her
• Forsvarlig bruk og inkludering (trygge, gode digitale miljøer) kan ikke sikres ved å lukke telefonen inne i et skap mellom 8.00 og 15.00. De utfordringene som forsøkes løst ved å regulere barn og unges mobilbruk, er et arbeid som må gripe om seg utover skoletiden.
• Vi vet at WELLBEING (god fysisk og psykisk helse) og LÆRING synker parallelt med barns mobilbruk (eller mangel på søvn/fysisk aktivitet) Dette er et samfunnsanliggende, og krever et helhetlig fokus i samfunnet.

Skolelederforbundet ønsker retningslinjer som ivaretar mandatet vårt, gitt i opplæringsloven og læreplanverket. Det viktigste er ferdighet til trygg bruk, ikke lydighet.

Skolenes landsforbund

Om tilgang til og bruk av private mobiler

I undervisning/opplæring: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes merverdier i pedagogisk bruk av private mobiler i undervisning/opplæring, og hva er evt. disse?

Det er en utfordring å stadig måtte bruke tid på å samle inn, eller sanksjonere for mobilbruk. Men også medlemmer som jobber på skoler med forbud allerede melder om dette. Så da er vi usikre på om et nasjonalt forbud er veien å gå.

Det er også noen lærere som bruker mobiler i undervisningen for å oppnå kompetansemålene. Det kan være å notere ute i "felt", ta bilder av ting ute, eller før noe skrus fra hverandre osv.

Men at de tar fokus bort fra undervisningen er tydelig, her må det jobbes med digital dannelse på lik linje som ironi og Pytagoras.

For elevers individuelle behov: Hvilke individuelle behov og/eller helsebehov for enkeltelever bør evt. ivaretas i en nasjonal vurdering?

Det er noen apper på mobiler som brukes for elever med feks dysleksi eller diabetes. Dersom disse skal få dispensasjon vil det kunne medføre et stigma, på samme måte som vi så det når kun de med vedtak skulle bruke pc, det var få som ville ta de frem.

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av private mobiler i skolen til utformingen av veilederen?

Verden, og elevene, endrer seg, noen lærer godt med å lese på mobilen. Digitale ferdigheter er en av 5 grunnleggende ferdighetene i følge LK20, og LK20S. En av skolens oppgaver blir da å lære elevene hvilken skjerm som er riktig, og når det er riktig å legge den bort. Det bør være et nasjonalt påbud, men samtidig åpent for at læreren kan velge å bruke den dersom det er riktig.

Om tilgang til og bruk av smartklokker

Er bruk av smartklokke noe som berører alle elever, eller er det grupper av elever som særlig bruker smartklokker? Beskriv gjerne faktisk bruk.

Smartklokker er pr nå ikke et stort problem i følge våre medlemmer. Noen av grunnskolelærere, særlig på 1 og 2 trinn melder om at det største problemet er foreldre/besteforeldre som ringer midt i undervisningen, dette gjør elevene flaue og skamfulle. Men jevnt over er de fleste flinke til å sette den i skolemodus.

På VGS sier de at de samler inn klokkene ved testsituasjoner, men at det ikke er så enkelt å se hvilke klokker som kan gjøre hva.

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av smartklokker i skolen til utformingen av veilederen?

Vi tror det er vanskelig å regulere smartklokkene, fordi de er så ulike på hva de kan gjøre, og vi vet lite om de ennå. Kan de feks avlytte et klasserom? Vi tror også at disse klokkene er et symbol på det neste som kan komme, og som viser at vi ikke kan overregulere alt.

Andre innspill

Flere av våre medlemmer meldte fra om at det er et stort svart hull i forhold til erstatningskrav. Flere kunne fortelle at de hadde opplevd at telefoner hadde blitt borte mens kunst og håndverklærer hadde ansvaret. Noen har opplevd at elever har anklaget de for at det har blitt riper eller knust glass mens lærer hadde ansvar, eller at mobilhotellene har blitt dirket opp. Det er mobiler til minst 15.000, og ledelsen kan ikke svare på hvem som skal erstatte. Alle de som har opplevd dette sier at de ikke samler inn mobiler lenger. Samtidig kan vi ikke nekte de å ta med mobilen på skolen, de aller fleste har både busskort, lommebok og resten av livet sitt her...

Det er også mange som melder fra om at de bruker unødvendig lang tid på å samle inn og levere ut mobilen, og innimellom der krangle om bruken. Et nasjonalt forbud hindrer ikke de som allerede har over snittet mange anmerkninger, eller andre sanksjoneringer.

Det er viktig at en nasjonal veileder sier noe om det juridiske.

Så til slutt, det er et paradoks, at nasjonale myndigheter vil forby mobilene i klasserommet, mens de legger opp til flere og flere innloggingsapper og andre apper som lærere må ha på de private mobilene sine for å utføre jobben sin - uten å kompensere for det.

Elevorganisasjonen

I undervisning/opplæring: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes merverdier i pedagogisk bruk av private mobiler i undervisning/opplæring, og hva er evt. disse?

De viktigste utfordringene man har i dag i skolen er ikke mobilen i seg selv, men motivasjonen og ansvaret for digital dannelse. Det er også viktig at man skiller på utfordringsbildet på ungdomsskolen og videregående skole. Når elevene ikke trives og ikke er motiverte for å komme på skolen, så er ikke løsningen å fjerne mobilen fra elevene. Det er som å ta et plaster over et brukket bein.

Nettmobbing er en utfordring, mobilen som tidsfordriv er en utfordring, både blant unge og voksne. Mobilen svekker konsentrasjonen, og det er en utfordring. Men tilsier ikke det at det er noe galt som har skjedd i hjemmet? Teknologien har kommet fort på oss alle. Og foreldregenerasjonen som er nå har på lik linje som barn og unge utfordringer med mobilbruk på arbeidsplassen osv. Dagens foreldregenerasjon gikk dog ikke på en skole som hadde et digitalt dannelsesansvar, det gjør dagens generasjons skolebarn. Det tilsier at den eneste plassen hvor man sikrer at elevene faktisk får kunnskap om hva mobilen gjør med oss, og hvor man lærer å legge den fra seg, er på skolen.

Kunnskapen om mobilbruk herunder, men ikke begrenset til konsentrasjon, mobbing og nettvett er for lav blant elevene. I tillegg er holdningen til mobilen på ungdomstrinnet at den er et tidsfordrivende middel, mens på videregående så ser man at den brukes mer som et verktøy, både i og utenfor timene. Denne holdningen fremmer en uheldig syklus hvor man i stedet for å se på mobilen for hva den faktisk kan være, så ser man bare hindringer.

I videregående opplæring brukes mobilen i mye større grad som et verktøy i løpet av skoledagen. Her er også konsentrasjon en utfordring, man kan ikke legge skjul på det. Dog er mobilen den man sjekker mellom timene for å se på hvilket rom man skal til, hvilket fag man har, for å høre om en medelev kommer til timen og til å kommunisere med lærere, blant annet. Man bør også implementere mobilen som et slikt verktøy i ungdomsskolen.

Elevene og lærerne i de enkelte kommunene og fylkeskommunene bør selv få lov til å bestemme hva som er best for dem. I tillegg så fraskriver skolen seg alt ansvar for elevenes mobil når den leveres inn, dersom man tar i bruk "mobilhotell". Så dersom det skjer noe med den, så er det eleven selv som må ta ansvar for det.

I friminutt/pauser: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes sosiale merverdier for elevene i tilgang til og bruk av private mobiler i friminutt/pauser, og hva er evt. disse?

Det er bekymringsverdig at undersøkelser viser at det er økende mobbing via mobil i skolen. Samtidig vet vi at 1 av 3 unge som mobbes på nett ikke sier ifra. Elevorganisasjonen mener at det er viktig å sende riktig signal når det kommer til hva mobilens plass er, det gjør man ikke ved å fjerne den. Nettmobbing er blant annet skolens problem, og da må fokuset være at det skal bli lettere for den ⅓ av elevene å si ifra. Samtidig som vi vet at elever vil ha tilgang til mobilen sin etter skoletid. Her kommer det digitale dannelsesansvaret inn, slik at elevene kan ta med seg lærdommen hjem. De som er ensomme har ofte et nettverk på mobilen, Elevorganisasjonen mener det er viktig i dagens situasjon, at de har dette nettverket å gå til dersom man har et behov for det.

Elevorganisasjonen mener at det sender feil signaleffekt dersom man fjerner mobilen fra skolen, og sier at den er en privat eiendel. Det kan da oppfattes som at skolen ikke har noe med mobbingen å gjøre fordi den skjer på nett gjennom mobilen.

For elevers individuelle behov: Hvilke individuelle behov og/eller helsebehov for enkeltelever bør evt. ivaretas i en nasjonal vurdering?

Man må ivareta behovet til den enkelte elev. I den nye opplæringsloven skal elevenes elevmedvirkning inn i lovverket. Dette er viktig å ta med i utarbeidelsen av veilederen. Elevorganisasjonen mener vi må gii tillit til profesjonen og til elevene. UNESCO er også tydelig i rapporten om at elever, og andre som er involvert i undervisningen, må involveres for at tiltakene skal ha ønsket effekt. Dette mener Elevorganisasjonen at det er viktig å ta med i utarbeidelsen av veilederen.

I videregående opplæring er elevene mellom 16 og 19 år. Vi mener det vil være autoritært å forby mobiler eller ha innsamling av dem på starten av dagen. Elevorganisasjonen mener at skolen har et dannelsesansvar ved å gjøre elevene klar for voksenlivet, og mobilen har kommet for å bli. Derfor er det enormt viktig at skolen, som samfunnets viktigste dannelsesinstitusjon, lærer elevene tidlig hvordan man skal bruke mobilen på en trygg måte, og hvordan det kan brukes som et verktøy.

Vi i Elevorganisasjonen mener at elever lokalt skal være de som skal bestemme hvor stor plass mobilen skal ha på deres skole. Man kan ha lokale retningslinjer på mobilbruk, men det viktigste er at elevene får være med på å utforme retningslinjene.

Elevorganisasjonen mener det kan være en kompromissløsning at elevene selv har ansvar for å legge mobilen i sekken, eventuelt at elevene har ansvar for å ha mobilen på "Flymodus" i skolebygget.

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av private mobiler i skolen til utformingen av veilederen?

Elevorganisasjonen mener at et mobilforbud ikke er løsningen på utfordringsbildet. Vi mener at man heller skal sette søkelys på utfordringene man møter med mobil i skolen, i tillegg til å se på mobilen i lys av det digitale dannelsesansvaret skolen har. Det bør også være opp til hver enkelt skole om hvilke regler man ønsker å ha rundt mobil i skolen. Vi er i en tid hvor man må vise tillit til elever og lærere, og det gjør man ikke gjennom et mobilforbud i ungdomsskole og videregående opplæring.

Et forbud betyr ikke at mobilen forsvinner fra skolen. Man må heller anerkjenne at mobilen er kommet for å bli, og finne løsninger for å forberede elevene til voksenlivet. For mobilen er like tilstede på jobb, som den er på skolen.

Mobilen i seg selv er et gyldent pedagogisk virkemiddel fordi man kan bruke virkeligheten i undervisning gjennom å spre kunnskap om det som er samtidsrelevant.

Om tilgang til og bruk av smartklokker

Er bruk av smartklokke noe som berører alle elever, eller er det grupper av elever som særlig bruker smartklokker? Beskriv gjerne faktisk bruk.

Elevorganisasjonen mener at bruken av smartklokker ikke berører mer enn den enkelte elev som bruker den. Man har for eksempel ikke tilgang på apper som Snapchat. Elever som bruker smartklokke gjør det først og fremst for å måle puls, skritt og andre helserelaterte ting, vi mener at det ikke er et utfordringsbilde som er til stede nok til å tas tak i, i form av et forbud.

Det blir prinsipielt feil for oss å støtte regler som overregulerer hva elever kan ha på armen eller ikke. Den eneste reelle utfordringen knyttet til smartklokker er at elever bruker for eksempel kalkulator i en matematikkprøve, dette kan mye heller løses ved at læreren ber om at klokker og mobiler samles inn før en prøve, slik det allerede gjøres i dag.

Hva er de viktigste utfordringene knyttet til å tillate elever å bruke smartklokke på skolen? Kan det finnes pedagogiske, sosiale eller individuelle merverdier knyttet til bruk av smartklokke på skolen, og hva er evt. disse?

Vi ser ingen utfordringer utover det som er nevnt spørsmål 1. ved bruk av smartklokker på skolen. Elever bruker dem til å holde kontroll på tiden, som en pulsklokke eller ha kontroll på viktige notifikasjoner utenfor timen.

Mye her kan heller løses med digital dannelse og å lære opp elever i farene knyttet til høy bruk av mobil, fokus og avhengigheten den kan gi.

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av smartklokker i skolen til utformingen av veilederen?

På bakgrunn av det som er skrevet tidligere i innspillet, ønsker vi ikke å gi råd om forbud. Elevorganisasjonen ønsker derimot å gi råd om at det er viktig å huske på at smartklokkene finnes, og at det må tas i betraktning i vurderingssituasjoner.

Utdanningsforbundet

Om tilgang til og bruk av private mobiler

I undervisning/opplæring: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes merverdier i pedagogisk bruk av private mobiler i undervisning/opplæring, og hva er evt. disse?

• Gitt at de fleste elever har tilgang til digitale enheter som ipad/pc/nettbret i skolen, vil ikke en mobil eller smartklokke nødvendigvis tilføre noe merverdi i undervisningssammenheng, da andre digitale enheter kan ha samme funksjon og pedagogisk potensiale.
• Et poeng som imidlertid kan være verdt å løfte frem, er at mobiler i stor grad opptar fritiden til barn og unge, og det kan derfor tenkes at skolen bør være en arena som tilrettelegger for at elever får erfaringer med teknologi og digitale enheter som de møter på fritiden.
• Ved bruk av private mobiler/smartklokker i undervisningen kan det være en utfordring å unngå distraksjoner og å sikre et trygt og godt læringsmiljø. Disse utfordringene kan også knyttes til andre digitale enheter.
• Mobiler og smartklokker kan ha kamerafunksjoner og opptaksmuligheter som kan true personvernet til elever og lærere.
• Skjermbrukutvalget løfter frem tidligere forskning som kan tyde på at strengere mobilregler kan ha positiv effekt på både elevenes prestasjoner og bedre skolemiljøet, men det er behov for mer forskning på feltet.

I friminutt/pauser: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes sosiale merverdier for elevene i tilgang til og bruk av private mobiler i friminutt/pauser, og hva er evt. disse?

Bruk av private mobiler/smartklokker i friminutt kan føre til

• redusert sosial tilknytning
• utestengelser
• digital mobbing
• mindre fysisk aktivitet

Direkte sosial interaksjon er også en ferdighet som krever trening, noe som taler for redusert eller ingen mobilbruk når dette skal trenes.

Merverdien av private mobiler/smartklokker i friminutt/pauser kan være:

• Tilgang til digitale sosiale arenaer / sosiale medier
• Mulighet for å dele og sosialisere
• Reduksjon av følelsen av isolasjon
• Læring av sosiale ferdigheter
• Utvikling av digital dømmekraft
• Avkobling og avslapping

For elevers individuelle behov: Hvilke individuelle behov og/eller helsebehov for enkeltelever bør evt. ivaretas i en nasjonal vurdering?

• Det kan være elever som av helsemessige årsaker må ha tilgang på mobilen for å følge med på f.eks. blodsukkermålinger eller andre ting via apper
• Elever med spesielle psykiske utfordringer kan også ha behov enkel og rask tilgang til personer utenfor klasserommet (f.eks. foreldre).

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av private mobiler i skolen til utformingen av veilederen?

• En sentral veileder må ikke begrense læreren sin mulighet til å tilpasse undervisningen til elevene sitt beste.
• Den må si noe om metoder for hvordan skolene og lærerne lettere kan administrere en veksling mellom tilgang og ikke-tilgang til telefoner og klokker gjennom skoledagen, og mellom fag og emner.
• Retningslinjene bør være tydelige knyttet til pedagogisk integrasjon, sikkerhet og personvern, ansvarlighet, inkludering og kompetanseutvikling.
• Tydelige råd, retningslinjer og rammer for bruk kan bidra til å optimalisere fordelene og minimere ulempene ved bruk av private mobiler i skolen.
• Klare retningslinjer bør omfatte tidspunkter for mobilen/smartklokken kan brukes, samt regler for respektfull og passende bruk.
• Veilederen bør inneholde informasjon om nettvett, personvern og hvordan man kan bruke mobiler/smartklokker som læringsverktøy.
• Veilederen må ta høyde for nødvendig nivådifferensiering, ulke aldersgrupper og at ulike fag og fagområder har ulike behov når det gjelder mobilbruk. Veilederen bør være fleksibel nok til å kunne tilpasses ulike læringsmiljøer og undervisningsmetoder.
• Veilederen bør si noe om involvering av foreldre. Samarbeid med foreldre kan hjelpe til med å skape en enhetlig tilnærming til mobilbruk/smartklokkebruk.
• Veilederen må være gjenstand for evaluering og tilpasning for å sikre at den samsvarer med teknologiutviklingen og elevenes behov og sikrer den beste praksisen innenfor mobilbruk i utdanningen.

Om tilgang til og bruk av smartklokker

Er bruk av smartklokke noe som berører alle elever, eller er det grupper av elever som særlig bruker smartklokker? Beskriv gjerne faktisk bruk.

Vi har ikke skilt mellom mobil og smartklokker i våre innspill til veilderen da vi mener smartklokker for de fleste praktiske formål kan behandles på samme måte som mobiltelefoner.

Andre innspill

• Utdanningsforbundet ønsker ikke en anbefaling av at mobilforbud skal være hovedregel og/eller utgangspunkt. Hovedregelen bør være at skolene og lærerne skal avgjøre dette lokalt.
• En sentral anbefaling bør si noe om metoder for hvordan skolene og lærerne lettere kan administrere en veksling mellom tilgang og ikke-tilgang til telefoner og smartklokker gjennom skoledagen, og mellom fag og emner.
• En generell anbefaling om at mobiltelefoner i utgangspunktet ikke skal kunne brukes, vil fort kreve administrasjon av en unntaksordning for elever med spesielle behov, enten dette dreier seg om dyslektikere som bruker programvare på telefonene sine, eller elever med spesielle psykiske utfordringer som underlettes av at de kan ha lett tilgang til personer utenfor klasserommet (f.eks. foreldre) ved behov.
• En nasjonal veileder må først og fremst bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget som skolene trenger når lærere skal håndtere mobilbruk og bruk av smartklokker i skolehverdagen.

Norsk Lektorlag

Om tilgang til og bruk av private mobiler

I undervisning/opplæring: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes merverdier i pedagogisk bruk av private mobiler i undervisning/opplæring, og hva er evt. disse?

Først og fremst, mobilbruk i opplæring og undervisning bør ikke ha en rolle som læremiddel. Norsk offentlig utdanning skal være gratis. Bruk av elevers private mobiler som verktøy i læringsarbeidet i skolen er ikke i tråd med gratisprinsippet. Kommunen kan ikke kreve betaling fra elever eller foreldre, ei heller i form av at elevers private mobiler stilles til disposisjon slik at de kan brukes til læringsaktiviteter i skolens regi.

Våre medlemmer peker på at den viktigste utfordringen med andre elevers bruk av mobil i timen er distraksjon, avsporing og at elevene tar med seg fritiden inn i klasserommet. En mobiltelefon som kan kobles til nettverk, kan også gjøre det lettere å jukse, når hensikten med læringen er ikke å bruke nettverket. Det meldes også om en økt bekymring om at klasserommene er blitt stillere fordi elever er redd for at det de sier skal bli fanget opp på en telefon. Det er også kjent at det er en redsel for å skifte/dusje i forbindelse gym av samme årsak.

75 prosent av lektorene som svarte i Lektorlagets medlemsundersøkelse mener at elevers mobiler forstyrrer undervisningen. Syv av ti ønsker nasjonale regler for elevers bruk av mobil. Det er flest på barnetrinnet som ønsker dette, etterfulgt av ungdomstrinnet. Vi tror dette er et uttrykk for at de lokale reglene eller mangel som sådan enten ikke virker etter hensikten eller at mobilbruk generelt har stadig blitt et større problem i skolen.

Merverdier: Små merverdier. Film/videoopptak kan i enkelte undervisningsopplegg være nyttig, og det finnes et stort spekter av apper som kan tas i bruk. Utfordringen igjen med disse appene er at ikke er kvalitetssikret, ei frie for reklame. Vi har også sett eksempler på "uskyldige" apper som sporer elever, og som bryter personvernet.

I friminutt/pauser: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes sosiale merverdier for elevene i tilgang til og bruk av private mobiler i friminutt/pauser, og hva er evt. disse?

Elever som har tilgang til mobil blir ofte mindre aktive i et sosialt fellesskap i friminuttene. Elever blir stående å se på skjermen i stedet for å spille fotball eller snakke med hverandre. De mister muligheten til å lære seg sosialisering, relasjonsbygging/metakommunikasjon, det blir mindre blikkontakt, og mindre kompetent til å lese andres kroppsspråk.

Mobil kan også være et middel til å ekskludere elever, og for å mobbe.

Mobil gjør det enklere for enkelte å være alene i friminuttet, men ofte er det nettopp disse elevene som har godt av å sosialisere i friminuttene. Men igjen må det andre tiltak for å ivareta disse elevene enn å la de fortsatt isolere seg.

For elevers individuelle behov: Hvilke individuelle behov og/eller helsebehov for enkeltelever bør evt. ivaretas i en nasjonal vurdering?

Det er viktig å unngå for mange unntak. Da blir reglene fort uthult. Det kan være noen enkelte helseårsaker som må ivaretas som for eks hvor mobilen bruker til å måle blodsukker for elever med diabetes.

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av private mobiler i skolen til utformingen av veilederen?

Det er fornuftig å skille mellom grunnskole og videregående skole når det gjelder utforming av veilederen. På videregående skole er et stort mangfold av utdanningsprogram og organiseringen av skoledagen er ulik. Enkelte har også undervisning på flere ulike lokasjoner på en dag. I disse tilfellene kan det være fornuftig at faglærer kan få noe handlingsfrihet til å vurdere.

Det er imidlertid viktig at et forbud/streng regulering skal i minst mulig grad være belastende for fag- eller kontaktlærer. Mobiltelefoner som kommer på avveie for eksempel kan ikke være lærernes ansvar. Det bør anbefales en enkel praktisering med et mobilhotell som er avstengt. Dette bør skje i forkant/etterkant av undervisningen.

Det bør være svært klare anbefalinger i veilederen når det gjelder håndheving av retningslinjene. Hva som skal være konsekvenser for brudd på mobilforbudet, bør det også være anbefalinger på. Erfaringen er at effekten ved merknader/nedsettelse av orden/oppførselskarakter er liten. Mange grunnskoler har mobilforbud i dag, men mangler legitimitet. Derfor mener vi det er bra med nasjonale retningslinjer med streng regulering. Dette vil være til støtte for mange skoleeiere, skoleledelse, lærere og lektorer når mobiler samles inn. Det at elever og foreldre forstår at dette er et så viktig viktig tiltak at det løftes nasjonalt, er bra. Fellesskolen bør ha like kjøreregler.

Det bør også komme tydelig frem at skoleledere bør slutte seg til de nasjonale anbefalingene, og at det ikke legges opp til muligheten for stor lokal handlefrihet slik at reglene blir uthulet. Dette gjelder også når man skal vurdere unntak.

Er bruk av smartklokke noe som berører alle elever, eller er det grupper av elever som særlig bruker smartklokker? Beskriv gjerne faktisk bruk.

Lektorlaget ser ingen grunn til å skille mellom regulering av smartklokker som har samme funksjonalitet som en mobiltelefon og private mobiler. Vårt innrykk når det gjelder smartklokker, har er utfordringen hittil vært størst på barneskoler som har klokker de bruker til å kommunisere med foreldre. Dette kan imidlertid endre seg med trender og teknologiutviklingen.

Hva er de viktigste utfordringene knyttet til å tillate elever å bruke smartklokke på skolen? Kan det finnes pedagogiske, sosiale eller individuelle merverdier knyttet til bruk av smartklokke på skolen, og hva er evt. disse?

Det er de til dels samme utfordringene som mobiler i og med at de brukes til å kommunisere med andre. Det blir et forstyrrende element som stjeler konsentrasjon. Vi ser ingen merverdier.

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av smartklokker i skolen til utformingen av veilederen?

Smartklokker som har samme funksjonalitet som mobil bør behandles som mobil.

Andre innspill

Lektorlaget ser svært positivt på at det skal utarbeides en veileder med nasjonale anbefalinger når det gjelder mobilbruk. Vi mener det vil være riktig å ha strammere regler på ungdomsskolen enn videregående når det gjelder bruk i friminutt/fritimer. Vi tror dette lykkes om man klarer å lage enkle anbefalinger med få unntak, og ikke for stort lokalt handlingsrom som uthuler reglene.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) - skjema

FUG har svart på de tilsendte spørsmålene både gjennom Udirs digitale spørreskjema, samt gjennom eget brev. Svarene nedenfor må derfor sees i sammenheng med brevet (følger under).

Om tilgang til og bruk av private mobiler

I undervisning/opplæring: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes merverdier i pedagogisk bruk av private mobiler i undervisning/opplæring, og hva er evt. disse?

Utfordringer

• om skolen sammen med foreldrene og elevene lærer gode verdier og ansvarlig bruk av mobil (også i faglig og sosial sammenheng på skolen)
• om mange nok lærere i dag har god nok kunnskap om – og forståelse av - det digitale. Inkludert i dette er også universell utforming av læringsressurser som velges
• om det manglende utvalget av reelt digitale læringsmidler gir større fokus på mobil og app'er enn nødvendig? (mye 'digitalt' i dag er dessverre en skjermbasert representasjon av den trykte boka – og da er det kanskje ikke så rart om den trykte boka fungerer bedre?)
• om dagens skole og pedagogikk er åpen og trygg nok i seg selv med tanke på å lære sammen med elevene?

Merverdier i pedagogisk bruk

• elever lærer i praksis hvor godt og viktig verktøy mobilen kan være og hvordan den bør brukes på skolen.
• ved å velge 'riktige' ressurser, kan flere lære mer med mindre bruk av tilrettelegging og evt medfølgende stigmatisering

I friminutt/pauser: Hva er de viktigste utfordringene? Kan det finnes sosiale merverdier for elevene i tilgang til og bruk av private mobiler i friminutt/pauser, og hva er evt. disse?

Utfordringer

• elevene kan bli passive
• det kan være vanskelig for lærerne å følge med på hva som faktisk skjer
• mobbing og uønskede hendelser på mobilen i skoletiden kan utfordre retten til et trygt og godt skolemiljø.

Sosiale merverdier for elevene

• positivt sosialt samspill gjennom ulike spill og apper
• mobilen/sosiale medier/spill kan gi elever sosial trygghet og for enkelte være en redningslinje for ikke å føle seg ekskludert
• bedre inkludering av minoritetsspråklige eller andre med behov for skrive-/lese-/ oversettelseshjelp som kan ha lett tilgang til dette via en mobil

For elevers individuelle behov: Hvilke individuelle behov og/eller helsebehov for enkeltelever bør evt. ivaretas i en nasjonal vurdering?

Dette henger sammen med flere av momentene over (i punktene 4 og 5).

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av private mobiler i skolen til utformingen av veilederen?

Vi vil i denne sammenheng peke på at Regjeringen i sin egen digitaliseringsstrategi for barnehage og skole (kapittel 4.1, side 23, 2. strekpunkt under "Ambisjoner"), har ambisjon om at den digitale praksisen i skolen skal være kunnskapsbasert. For å ta tak i dette har Regjeringen satt ned Skjermbrukutvalget. Det virker derfor merkelig om man før utvalget har fått gjort sitt arbeid heller kommer med pålegg/retningslinjer som ikke nødvendigvis er kunnskapsbaserte og/eller godt nok rammet inn av de allerede eksisterende styringsverkene.

• FUG mener at målet ikke kan være å skape blindt lydige elever, men heller trygge og reflekterte barn og unge med gode holdninger og ferdigheter til å utøve god digital dømmekraft og selvregulering. Vi må derfor ikke glemme at skolen sammen med foreldrene også har et dannelsesoppdrag.
• FUG mener vi må legge like stor vekt på risikoen for negative konsekvenser ved streng regulering eller forbud, som vi gjør på risikoen for negative konsekvenser av bruk av mobil i skolen. Før vi har bedre kunnskap om dette vil vi derfor mene at man bør vente med å utvikle, og evt innføre, nasjonale anbefalinger rundt mobilbruk i skolen til etter at Skjermbrukutvalget har kommet med sine endelige anbefalinger.
• FUG bidrar gjerne i prosessen med evt nasjonale anbefalinger om passende og respektfull bruk basert på nivåinndelingen i skolen når den tid kommer.
• FUG mener nasjonale anbefalinger (og ikke retningslinjer) gir det beste grunnlaget for et levende skoledemokrati og vil gi kommuner, skoler, foreldre og elever den fleksibiliteten man trenger til å i samarbeid utarbeide gode og funksjonelle spilleregler og rutiner som de fleste vil følge.
• Med sikte på å skaffe oss et bedre kunnskapsgrunnlag vil FUG ønske velkomment flere forsøk med ulike utgangspunkt i forbud/ikke forbud i kommuner/fylkeskommuner, gjerne i samarbeid med foreldre, elever og forskningsmiljøer.
• FUG vil berømme Skjermbrukutvalget for å ikke la seg styre av en ganske ensidig samfunnsdebatt, men heller gjøre en edruelig, og faglig grundig, gjennomgang i sitt arbeid. FUG kjenner seg trygg på at utvalget har prosesser og vurderinger som vil gi gode og faktabaserte anbefalinger så langt det lar seg gjøre med dagens forskningsgrunnlag.

Om tilgang til og bruk av smartklokker

Er bruk av smartklokke noe som berører alle elever, eller er det grupper av elever som særlig bruker smartklokker? Beskriv gjerne faktisk bruk.

Vi har et inntrykk av at disse i hovedsak benyttes av de yngre elevene (1. - 4. trinn), og da for at foreldre skal kunne spore og få tak i dem. Dette kan dog være i endring.

Hva er de viktigste utfordringene knyttet til å tillate elever å bruke smartklokke på skolen? Kan det finnes pedagogiske, sosiale eller individuelle merverdier knyttet til bruk av smartklokke på skolen, og hva er evt. disse?

Dette vet vi for lite om, men antar noen av punktene om mobiler også kan brukes for smartklokker.

Hvilke råd vil dere gi om tilgang til og bruk av smartklokker i skolen til utformingen av veilederen?

Her finnes det nok enda mindre data enn ved mobilbruk. Dog har FUG et inntrykk av at 'smartklokker' i hovedsak brukes av de yngre elevene (1-4. klasse) - og i større grad for at foreldre skal kunne spore, og få tak i, dem. Vi f.eks for lite om disse er til større forstyrrelser for eleven, medelever og/eller skolen enn f.eks mobiler. FUG tenker derfor at det er behov for flere og bredere undersøkelser før man gir råd og treffer beslutninger.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) - brev

Ang veileder med nasjonal anbefaling om elevers tilgang til og bruk av private mobiltelefoner og smartklokker

FUG takker for muligheten til å gi våre innspill. Basert på nylig avgått utvalg (FUG 2020-23) sine uttalelser rundt digitalisering i skolen (16. juni 2023) og mobilbruk i skolen (11. november 2023), er FUG positive til at det kommer rammer rundt bruk av teknologi i skolen.

Vi må ikke glemme at vår oppgave som foreldre, skole og politikere må være å sikre at våre barn og unge kjenner trygghet rundt, og er godt forberedt på, den framtida de skal leve i – og ikke henvises til den fortida vi vokste opp i. Det er derfor helt avgjørende at elevene får medvirke betydelig i denne prosessen – og kjenne på at demokratisk påvirkning også fra barn og unges side finner sted. Eller som "Regjeringens Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole" sier i første avsnitt på side 22:

Barn og unges digitale kompetanse er sentralt for deres faglige og sosiale utvikling, identitetsutvikling og for å kunne delta og bidra i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv.

og videre i første avsnitt etter strekpunkter på side 23:

Lærere og ledere må samarbeide om å bruke digitale løsninger med elever og foreldre. Dette krever både profesjonsfaglig digital kompetanse hos ledere og lærere og en solid digital infrastruktur.

Vi vil understreke at FUG 2024-27 (hele utvalget) ikke har fått diskutert saken enda og at vi derfor bruker litt mer plass på å synliggjøre grunnlaget for de synspunktene og innspillene som vi kommer med.

I debatten rundt mobilbruk i skolen, ser vi at det ofte refereres til UNESCO-rapporten "Technology in education: a tool on whose terms?" fra 2023. Det virker som de fleste foreldre, skoler, politikere og media gjengir det som må være en misforståelse – nemlig at rapporten anbefaler mobilforbud i skolen. En slik anbefaling finnes, så vidt vi kan se, ikke noe sted i rapporten. Det kan hende noen tolker et slikt forbud ut av de to første setningene i siste avsnitt på side 159:

Banning technology from schools can be legitimate if technology integration does not improve learning or if it worsens student well-being. Yet, working with technology in schools, and the accompanying risks, may require something more than banning.

Dog er det viktig å lese hele avsnittet, som gir råd både om klare og transparente retningslinjer, avklaring av rollen til teknologiene og deres ansvarlige bruk i skolen, elevenes muligheter til å forstå både muligheter, risiko, å leve med og uten teknologien, samt å utvikle kritiske evner.

Både i UNESCO-rapporten og i mange andre sammenhenger vises det til forskning som skal understøtte risikoen ved å tillate mobile enheter i skolen, samt fordelene ved å forby disse. En del av denne forskningen baserer seg på elevers totale tidsbruk på skjerm kombinert med negative 'funn' på enkelte faktorer (f.eks mental helse og skoleprestasjoner). Ut fra det vi kan se baserer en del av disse funnene seg på relativt få respondenter. Man utelater også ofte alternative forklaringsmodeller (f.eks om de som bruker mye tid på skjerm i utgangspunktet er svakere stilt og/eller har et svakere nettverk rundt seg, foreldrenes holdninger og påvirkning osv). Det blir ikke nødvendigvis mer 'sant' resultat av denne forskningen ved å sammenstille flere slike undersøkelser i metaundersøkelser. Mange undersøkelser/rapporter er også basert på at foreldre og/eller lærere rapporterer hva de mener og der elevenes egen stemme er utelatt.

En motvekt til noe av forskningen som dras fram som grunnlag for strenge reguleringer og forbud kan være funnene som forskere ved University of Oxford rapporterer i sin artikkel "Global Well-Being and Mental Health in the Internet Age"(Vuorre, M., & Przybylski, A. K. (2023). Global Well-Being and Mental Health in the Internet Age. Clinical Psychological Science, 0(0). https://doi.org/10.1177/21677026231207791) og det forskere fra NTNU, Brown University og St. Olavs hospital rapporterer i "Social media behaviors and symptoms of anxiety and depression. A four-wave cohort study from age 10–16 years." (Steinsbekk, S., Nesi, J., & Wichstrøm, L. (2023). Social media behaviors and symptoms of anxiety and depression. A four-wave cohort study from age 10–16 years. Computers in Human Behavior, 147(107859). https://doi.org/10.1016/j.chb.2023.107859)  Heller ikke disse forskningspublikasjonene løser nødvendigvis alle de problemstillingene vi tar opp over eller trenger være fasiten. Dog viser det at seriøs forskning og forskningsgjennomgang også peker i andre retninger enn det som synes være hovedsynet i samfunnsdebatten akkurat nå. I tillegg viser det at vi vet lite om en streng regulering f.eks vil kunne har negative konsekvenser for elevers faglige og/eller sosiale utvikling. Noe også Utdanningsdirektoratet pekte på i innledningen til innspillsmøtet den 9. januar da de sa at det er «vanskelig å finne entydige svar i forskningen».

Skjermbrukutvalget har pekt på noe av det samme i sitt temanotat "Konsekvenser av skjerm i skolen". I siste avsnitt på side 60, sier Skjermbrukutvalget:

Utvalget har ikke hatt mulighet til å utrede positive og negative konsekvenser av mobilbruken i både klasserommet og friminuttet i forbindelse med dette temanotatet. Utvalget mener det ville vært et naturlig sted å starte før utvalget vurderer om nasjonale retningslinjer for mobilbruk i skolen er et egnet tiltak.

Vi vil i denne sammenheng peke på at Regjeringen i sin egen digitaliseringsstrategi for barnehage og skole (kapittel 4.1, side 23, 2. strekpunkt under "Ambisjoner"), har ambisjon om at den digitale praksisen i skolen skal være kunnskapsbasert. For å ta tak i dette har Regjeringen satt ned Skjermbrukutvalget. Det virker derfor merkelig om man før utvalget har fått gjort sitt arbeid heller kommer med pålegg/retningslinjer som ikke nødvendigvis er kunnskapsbaserte og/eller godt nok rammet inn av de allerede eksisterende styringsverkene.

• FUG mener at målet ikke kan være å skape blindt lydige elever, men heller trygge og reflekterte barn og unge med gode holdninger og ferdigheter til å utøve god digital dømmekraft og selvregulering. Vi må derfor ikke glemme at skolen sammen med foreldrene også har et dannelsesoppdrag.
• FUG mener vi må legge like stor vekt på risikoen for negative konsekvenser ved streng regulering eller forbud, som vi gjør på risikoen for negative konsekvenser av bruk av mobil i skolen. Før vi har bedre kunnskap om dette vil vi derfor mene at man bør vente med å utvikle, og evt innføre, nasjonale anbefalinger rundt mobilbruk i skolen til etter at Skjermbrukutvalget har kommet med sine endelige anbefalinger.
• FUG bidrar gjerne i prosessen med evt nasjonale anbefalinger om passende og respektfull bruk basert på nivåinndelingen i skolen når den tid kommer.
• FUG mener nasjonale anbefalinger (og ikke retningslinjer) gir det beste grunnlaget for et levende skoledemokrati og vil gi kommuner, skoler, foreldre og elever den fleksibiliteten man trenger til å i samarbeid utarbeide gode og funksjonelle spilleregler og rutiner som de fleste vil følge.
• Med sikte på å skaffe oss et bedre kunnskapsgrunnlag vil FUG ønske velkomment flere forsøk med ulike utgangspunkt i forbud/ikke forbud i kommuner/fylkeskommuner, gjerne i samarbeid med foreldre, elever og forskningsmiljøer.
• FUG vil berømme Skjermbrukutvalget for å ikke la seg styre av en ganske ensidig samfunnsdebatt, men heller gjøre en edruelig, og faglig grundig, gjennomgang i sitt arbeid. FUG kjenner seg trygg på at utvalget har prosesser og vurderinger som vil gi gode og faktabaserte anbefalinger så langt det lar seg gjøre med dagens forskningsgrunnlag

Våre innspill på de spørsmålene som Utdanningsdirektoratet stilte invitasjonen og som ikke er besvart over, kommer vi til nedover.

Om tilgang til og bruk av private mobiler

I undervisning/opplæring

• Utfordringer
  • om skolen sammen med foreldrene og elevene lærer gode verdier og ansvarlig bruk av mobil (også i faglig og sosial sammenheng på skolen)
  • om mange nok lærere i dag har god nok kunnskap om – og forståelse av - det digitale. Inkludert i dette er også universell utforming av læringsressurser som velges
  • om det manglende utvalget av reelt digitale læringsmidler gir større fokus på mobil og app'er enn nødvendig? (mye 'digitalt' i dag er dessverre en skjermbasert representasjon av den trykte boka – og da er det kanskje ikke så rart om den trykte boka fungerer bedre?)
  • om dagens skole og pedagogikk er åpen og trygg nok i seg selv med tanke på å lære sammen med elevene? 
• Merverdier i pedagogisk bruk
  • elever lærer i praksis hvor godt og viktig verktøy mobilen kan være og hvordan den bør brukes på skolen.
  • ved å velge 'riktige' ressurser, kan flere lære mer med mindre bruk av tilrettelegging og evt medfølgende stigmatisering

I friminutt/pauser

• Utfordringer
  • elevene kan bli passive
  • det kan være vanskelig for lærerne å følge med på hva som faktisk skjer
  • mobbing og uønskede hendelser på mobilen i skoletiden kan utfordre retten til et trygt og godt skolemiljø.
• Sosiale merverdier for elevene
  • positivt sosialt samspill gjennom ulike spill og apper
  • mobilen/sosiale medier/spill kan gi elever sosial trygghet og for enkelte være en redningslinje for ikke å føle seg ekskludert
  • bedre inkludering av minoritetsspråklige eller andre med behov for skrive/lese-/ oversettelseshjelp som kan ha lett tilgang til dette via en mobil

Om tilgang til og bruk av smartklokker

Her finnes det nok enda mindre data enn ved mobilbruk. Dog har FUG et inntrykk av at 'smartklokker' i hovedsak brukes av de yngre elevene (1-4. klasse) - og i større grad for at foreldre skal kunne spore, og få tak i, dem. Vi f.eks for lite om disse er til større forstyrrelser for eleven, medelever og/eller skolen enn f.eks mobiler. FUG tenker derfor at det er behov for flere og bredere undersøkelser før man gir råd og treffer beslutninger.

KS - brev

Innspill fra KS til oppdrag om veileder med nasjonal anbefaling om elevers tilgang til og bruk av private mobiltelefoner og smartklokker

KS har deltatt på høringsmøte 9. januar 2024 i regi av Utdanningsdirektoratet angående oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å vurdere anbefalinger for mobilbruk og smartklokker. KS har innhentet innspill fra sine medlemmer som er oppsummert i dette notatet. Medlemmene har delt erfaringer, kunnskap og synspunkter på avveiningen mellom lokalt handlingsrom og nasjonale føringer. Medlemmene peker også på praktiske utfordringer og gode løsninger, slik at de nasjonale retningslinjene blir praktisk anvendelige under slike rammebetingelser.

Overordnet er det viktig at formålsparagrafen til opplæringen første avsnitt, «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring», danner grunnlaget for kommende anbefalinger, samt Barnekonvensjonens artikkel 12 (barns rett til å ytre egne synspunkter i alle forhold som vedrører barnet) og 13 (barns rett til ytringsfrihet) og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 (retten til respekt for sitt privatliv og familieliv). I tillegg må også opplæringslovens §9A (Elevane sitt skolemiljø) legges til grunn.

KS mener at det bør åpnes for anbefalinger, men at det vektlegges at anbefalingene gir nok lokalt handlingsrom til å finne gode og praktiske løsninger i samråd med elever, skoleledere, lærere og foreldre. Det er avgjørende viktig at omforente ordensregler og praktiske løsninger har solid forankring i «laget rundt eleven». Anbefalingene bør baseres på et solid kunnskapsgrunnlag om hvordan bruk av mobiltelefoner og smartklokker både gir muligheter og utfordringer for læring og læringsmiljø. KS gir kommunene generell veiledning og redskaper i arbeid med informasjonssikkerhet og personvern gjennom SkoleSec- prosjektet, som kan være relevant også for dette arbeidet.

Om tilgang til og bruk av private mobiler

Når det gjelder tilgang til og bruk av private mobiler i skolen er det flere viktige utfordringer som må adresseres. Det må være hjemmel og tydelige retningslinjer som gir skolen mulighet til å kreve at mobiler blir levert inn. Det må avklares hvem som har det juridiske ansvaret dersom private mobiler skal samles inn og oppbevares i mobilskap. Ansvarsforhold knyttet til tap eller skader på private mobiler må i også avklares. Det bør utredes hva som defineres som gode nok mobilskap og utredes kostnader for den enkelte skole knyttet til slike skap. Flere kommuner peker også på utfordringer knyttet til tiden og oppmerksomheten som går med til innlevering/utlevering av mobiler, særlig dersom elever skal ha tilgang til private mobiler i friminutt/pauser. En annen utfordring er håndheving/sanksjonering av et eventuelt mobilforbud.

Dersom private enheter skal benyttes til undervisningsformål er det flere utfordringer. Det første er knyttet til gratisskoleprinsippet. Kan skole forvente/pålegge barn å bruke private enheter? Dersom elever skal ta med egne enheter på skolen til undervisningsformål utfordrer dette gratisprinsippet og skaper sosiale forskjeller. En annen utfordring knyttet til private enheter til undervisningsformål er behandlingsansvar og personvern. Hvem er behandlingsansvarlig ved bruk av private enheter til undervisningsformål? Det er utfordrende å sikre personvern når elevene har med egen teknologi på skolen, og en anbefaling/veiledning må i så fall ta høyde for lærerstyrt, pedagogisk eller praktisk grunnet bruk. Det vil også være utfordrende å sikre tilstrekkelig dokumentasjon av læringsarbeid på private enheter.

Det kan likevel pekes på mulige merverdier i pedagogisk bruk av private mobiler i undervisning/opplæring. Mobilen kan være et godt hjelpemiddel/verktøy i undervisning/opplæring. Skolen bør ruste elevene til bruk av mobil som verktøy til både utdanning og arbeidsliv (i tråd med formålsparagrafen). En for streng regulering kan være problematisk i lys av målsettingen om bruk av digitale verktøy og utvikling av digital kompetanse i læringssammenheng. Skolen har dessuten et viktig dannelsesoppdrag. Skolen bør hjelpe elevene til refleksjon og regulering av egen teknologi- og mobilbruk.

Når det gjelder tilgang til og bruk av private mobiler i friminutt/pauser bør det etableres klare avtaler med elevene. Elevene bør få medvirke til avtalene, og elever bør ta medansvar for rutinene, f.eks. ved å levere inn mobiler uoppfordret i mobilskap. Elevene bør oppfordres til å bruke digitale enheter i minst mulig grad i friminutt/pauser, og medvirke til holdningsskapende arbeid for et inkluderende sosialt miljø på skolen. Anbefalinger/veiledning må ta høyde for og gi handlingsrom for lokale tilpasninger. Det er viktig at det kan gjøres klare avtaler på hver enkelt skole. Man må kunne ha anledning til å justere disse på bakgrunn av den elevgruppen man til enhver tid har, og de ansattes mulighet til å følge opp. Å sikre et rikt sosialt miljø og aktiviteter i friminutter/pauser krever mer enn å innføre «mobilfri skole» med eksempelvis mobilskap.

Det kan også pekes på sosiale merverdier for elevene i tilgang til og bruk av private mobiler i friminutt/pauser. Mobiltelefonen er en stor del av elevenes hverdag og liv, og vi må tenke annerledes rundt dette enn vi gjorde for 10 år siden. Elevene har for eksempel et sosialt nettverk digitalt og kontakt med venner på mobilen. Dette kan være særlig viktig for elever som opplever at de har få eller ingen venner å være sammen med på skolen. I tillegg er det som skjer på mobiltelefonen også et viktig samtaleemne for elevene og kan i seg selv bidra til sosiale merverdier. Dette er også hensyn som bør sees hen til å vurderingen av både nasjonale anbefalinger og lokale tilpasninger.

KS sine medlemmer peker på at enkeltelever har individuelle behov og/eller helsebehov som bør ivaretas i en nasjonal vurdering. Dette gjelder elever med spesielle behov som for eksempel lesevansker, elever som bruker private enheter i forbindelse med medisinering, svaksynte og blinde elever og elever med andre spesielle behov. Det påpekes at hvis det bare er elever med spesielle behov eller lesevansker som skal få lov til å bruke private enheter, vil det kunne bli et stigma.

KS vil gi følgende råd om tilgang til og bruk av private mobiler i skolen til utformingen av veilederen:

• Dersom mobiler skal låses inne i mobilskap i skoletiden må det defineres hva som er egnede skap, og derigjennom kostnader skoler påføres som følge av dette. Beslutning om eventuelt mobilskap er som oftest gjort i skolens rådsorganer – elevråd, FAU og SU/SMU. Det må også avklares ansvarsforhold for elevenes enheter dersom disse skulle gå tapt eller gå i stykker.
• Nasjonale anbefalinger kan oppfattes som et regelverk. Det må derfor gjøres grep for å sikre forståelse for lokal tilpasning og handlingsrom for den enkelte skole og elevmasse.
• Elevenes og ansattes rett til personvern må ivaretas.
• Elevenes medvirkning og deres stemme må kunne komme fram på den enkelte skole.

Det er mulig å arbeide for å holde skolen i størst grad mulig fri for mobilbruk uten å innføre et forbud mot mobilbruk, gjennom for eksempel:

• Elevene blir opplyst om avtaler for mobilbruk i timene.
• Samtale med elever og eventuelt dialog hjem til de som ikke forholder seg til dette.
• Det legges til rette for felles aktiviteter på skolen, for eksempel ved å holde idrettshallen åpen for aktivitet, har spill og ulike aktiviteter i friminuttene og utstyr til fysisk aktivitet, og nok benker ute til de som ønsker å sitte og prate.
• Elevråd engasjeres og støtter opp om avtalen de har inngått med rektor.
• Holdningsskapende arbeid som drøfting i klasser rundt hensiktsmessig mobilbruk både på skolen og fritid.
• Dialog med foresatte, for eksempel på foreldremøte.

Om tilgang til og bruk av smartklokker

Utdanningsdirektoratet har spurt KS om bruk av smartklokke er noe som berører alle elever, eller om det er grupper av elever som særlig bruker smartklokker. Det kan tenkes at enkeltelever har individuelle behov/helsebehov som krever bruk av smartklokker, men vi kan ikke se at disse hensynene/vurderingene er vesentlig annerledes enn dem som gjelder for bruk av privat mobiltelefon beskrevet over.

En utfordring knyttet til smartklokker, er at det er vanskelig å definere hva som er en smartklokke og ikke. Hvordan skiller man eksempelvis mellom smartklokker og sportsklokker, og hvem skal definere hvor denne skillelinjen går? Dette gjør det praktisk vanskelig og mindre hensiktsmessig å skulle fraråde eller forby, og dette bør drøftes særskilt i arbeidet med anbefalingene.

Virke

Har ikke levert skriftlige innspill. Deltok heller ikke i innspillmøtet.