Utkast til forskrifter for tre tilskuddsordninger

Forskriftene understreker at målene i rammeplaner og læreplanverk sammen med sektormålene skal utgjøre rammen for bruken av midlene i tilskuddsordningene. Dette innebærer at barnehage- og skoleeiere må ta utgangspunkt i hvilke utviklingsbehov de har for å nå disse målene. Gjennom årlige statsbudsjett vil departementet kunne synliggjøre særlige nasjonale utfordringer og prioriteringer som barnehage- og skoleeiere må ta hensyn til i sine behovsvurderinger. Nasjonale prioriteringer vil også naturlig følges opp i årlige tildelingsbrev og styringsdialog med Utdanningsdirektoratet og statsforvalterne.

Gjennom rapportering fra partnerskapene i dagens tilskuddsordninger ser vi at nasjonale prioriteringer og utfordringer i svært stor grad følges opp i de lokale prioriteringene for bruk av tilskuddsmidler. Temaene i rammeplanen for barnehage og læreplanverket for skole er høyt prioritert. I tillegg rapporterer mange om tiltak innenfor temaene trygt og godt barnehage- og skolemiljø og tverrfaglig samarbeid for å styrke inkluderende praksis.

Utdanningsdirektoratet vil vektlegge at nye nasjonale prioriteringer av ulike tema bør synliggjøres og realiseres innenfor disse tilskuddsordningene som nå innføres, og ikke organiseres som parallelle og egne nasjonale satsinger eller nye ordninger. Det er ressurskrevende for barnehage- og skoleeiere å holde seg orientert om, søke midler og rapportere på flere ulike tilskuddsordninger. Fra forskning og evalueringer vet vi at nasjonale satsinger kan fortrenge eller komme i konflikt med lokale utviklingsprosesser, og at kortsiktige tilskudd gir liten forutsigbarhet for ansatte og brukere. Det er krevende for kommunene å videreføre innsatsen etter at tilskuddsperioden er utløpt. Tilskuddsordninger som ikke er samordnet og tar utgangspunkt i og støtter lokale behov, fører erfaringsmessig i liten grad til varig endring og kvalitetsutvikling.