Utkast til forskrifter for tre tilskuddsordninger

Tilskuddsordningene i det helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling finansieres med statlige midler som skal bidra til å støtte og styrke det lokale arbeidet med kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehage og skole. I tillegg har barnehage- og skoleeiere egne midler til dette, men i varierende grad. Vurderingen av behov for kompetanseutvikling gjøres på barnehage- og skolenivå og av kommune, fylkeskommune og private eiere, og danner grunnlag for tiltakene som støttes i tilskuddsordningene. Mange detaljerte føringer i forskriftene kan sikre større grad av likhet i praktisering av ordningene på tvers av fylker og kommunegrenser. Færre føringer gir større handlingsrom til å tilpasse til lokale behov. I utarbeidelsen av utkast til forskrifter har vi forsøkt å balansere disse to hensynene. Vi vil også følge opp med utdypende forklaringer, veiledning og eksempler på udir.no, og viser til implementeringsplanen som oversendes sammen med utkast til forskriftene for nærmere omtale.

Tilskuddsordningene skal brukes i en variert virkelighet der barnehage- og skoleeiere har ulik kapasitet til å delta i og nyttiggjøre seg av ordningene. Strukturer som er etablert blant annet gjennom tidligere ordninger for etter- og videreutdanning, vil kunne støtte eiere som ikke har tilstrekkelig kapasitet. Det vil for eksempel fortsatt være mulig med nettverkssamarbeid og å bruke midler til en koordinatorfunksjon i tilskuddsordningene for kollektiv kompetanseutvikling. I svar på deloppdrag 5 vil vi komme tilbake til hvordan Utdanningsdirektoratet og statsforvalternes rolle kan utvikles for å støtte sektorenes arbeid med kvalitets- og kompetanseutvikling.

Tilskuddsordningen for kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, innført i 2020, skulle være et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet og bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner har tilstrekkelig kompetanse tett på barna og elevene for å kunne forebygge, fange opp og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for individuell tilrettelegging jf. oppl. kap. 11. I oppdrag 2024-027 ligger det en føring om at kompetanseløftet skal ivaretas i de to tilskuddsordningene for kollektiv kompetanseutvikling. Utdanningsdirektoratet foreslår at dette ivaretas i kjennetegn for måloppnåelse for de to tilskuddsordningene for kollektiv kompetanseutvikling. I tillegg foreslår vi en likelydende omtale innledningsvis i forskriften til de tre tilskuddsordningene der dette ivaretas på følgende måte:

De tre tilskuddsordningene for statlig støtte til kompetanseutvikling skal ses i sammenheng og forsterke hverandre, og skal bidra til at barnehage- og skoleeier har et likeverdig tilbud som fremmer læring, utvikling og trivsel hos alle barn, elever og lærlinger. Som del av dette skal ordningene bidra til å bygge kompetanse for å forebygge utenforskap, fremme inkludering og gi individuelt tilrettelagt opplæring til de som har behov for det.

De samiske perspektivene er ivaretatt i innledningstekst, mål og kriterier i utkast til forskrifter for de tre tilskuddsordningene.

Statped har vært representert i samarbeidsforumene for kompetanseløftet i dagens ordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring. De har gjort en viktig innsats sammen med eierne og UH i å vurdere kompetansebehov innenfor spesialpedagogikk og inkluderende praksis. I de to nye tilskuddsordningene for kollektiv kompetanseutvikling forslår vi at Statped kan inviteres til å delta i samarbeidsforum. Samme formulering har vi brukt om PP- tjenesten, KS og PBL, og samtidig åpnet for at andre relevante aktører kan inviteres. Samarbeidsforumet må ivareta tilstrekkelig representativitet og en hensiktsmessig størrelse, og akkurat hvem, ut over de mest sentrale aktørene, og hvor mange som skal delta, bør avgjøres lokalt.