Utkast til forskrifter for tre tilskuddsordninger

Forskriften for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole er en videreutvikling av de forskriftsfestede felles retningslinjene for regional ordning barnehage, desentralisert ordning skole og kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis som ble fastsatt i 2021.

I endringsforslagene har vi vektlagt behov for langsiktighet, forenkling og klargjøring i tråd med føringene for oppdraget.

Kjennetegn på måloppnåelse

Kjennetegn på måloppnåelse skal synliggjøre de krav og forventninger som ligger til grunn for tilskuddsordningen, og være knyttet til målene for ordningen. I dagens forskrift er kjennetegn på måloppnåelse kun knyttet til i hvilken grad de formelle prosessene er i tråd med retningslinjene. Dette var viktig da ordningen var ny. Vi vurderer nå at praksis med vurdering av lokale behov og etablering av partnerskap er godt nok etablert til at det er tilstrekkelig at de formelle prosessene er synliggjort i tildelingskriteriene. I nytt utkast til forskrift har vi i større grad formulert kjennetegn på måloppnåelse knyttet til utbytte av tiltakene, for bedre å tydeliggjøre forventningene nasjonale myndigheter har til utbyttet av ordningen.

Tildelingskriterier

Tilskuddsordningen er basert på en direkte fordeling av tilskuddsmidler fra statsforvalter til partnerskapene mellom barnehage- og skoleeier og universitet og høyskoler, basert på lokal vurdering av behov. De som kan motta tilskudd er kommunale og private barnehager og skoleeiere og universitet og høyskoler. Partnerskap med universitet og høyskoler skal fortsatt være hovedmodellen, men vi åpner i nytt utkast til forskrift for at barnehage- og skoleeiere også kan samarbeide med fagskoler eller andre relevante kompetansemiljøer. Begrunnelsen for at vi åpner opp for samarbeid i den nye forskriften, er at det har vært et uttalt behov for samarbeid med andre kompetansemiljøer, spesielt på det spesialpedagogiske feltet.

I dagens ordning for lokal kompetanseutvikling for barnehage og grunnopplæring har det vært mulig å inngå samarbeid med andre kompetansemiljøer enn universiteter og høyskoler, men da

som tredjeparter i partnerskapene. Kompetansemiljøene har blitt engasjert enten av universitet og høyskole, eller direkte av barnehage- eller skoleeier.

Midler til å styrke grunnkompetanse i barnehage

I tilskuddsordningen regional ordning for barnehage (rekomp) kan i dag inntil 30 prosent av midlene benyttes til kompetansetiltak for å styrke grunnkompetansen i barnehagene.

Tildelingen skal vurderes av samarbeidsforum ut fra lokale behov. I fylker der det er mangel på barnehagelærere kan midlene benyttes til å støtte opp om deltakelse på ABLU eller annen deltidsbarnehagelærerutdanning. Andre studier som kan være aktuelle å støtte med tilretteleggingsmidler er fagbrev, fagskoleutdanning i oppvekstfag og masterstudier. I Oslo Viken, Nordland, Troms og Finnmark ble det i 2023 prioritert ca 30% av rekomp-midlene til dette formålet. I de andre fylkene var prosenten lavere.

Utdanningsdirektoratet er klar over at det er behov for midler til å styrke grunnkompetansen, og vi vil se på andre måter å tildele disse midlene, for eksempel gjennom utdannings- og rekrutteringsstipend slik vi har for ansatte i skolen som mangler grunnutdanning. Det blir viktig å omtale at det fortsatt vil være tilskuddsmidler til grunnkompetanse i høringsbrevet når utkast til forskrift for kollektiv kompetanseutvikling for barnehage og grunnskole er på høring, siden ordningen nå utelukkende har kollektiv kompetanseutvikling som formål.

Samarbeidsforum

Samarbeidsforum er sammensatt av representanter fra barnehage- og skoleeiere, universitet og høyskoler og relevante arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Formålet med samarbeidsforum er lokal forankring, og at aktørene i fellesskap skal gjøre strategiske og langsiktige prioriteringer for kompetanseutvikling i sin region.

I utkast til ny forskrift har vi justert kravene til sammensetning av samarbeidsforum. Vi har foreslått at Statped, PP-tjenesten, PBL, KS og eventuelle andre aktuelle organisasjoner kan inviteres til å delta i samarbeidsforum, og ikke ha en fast plass. Dette begrunner vi med at representanter for barnehage- og skoleeiere vil utgjøre hovedtyngden av deltakere i forumet.

I dagens ordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, skal samarbeidsforum levere en felles innstilling til statsforvalteren om bruk og fordeling av tilskuddsmidlene. Denne innstillingen skal være forankret i en langsiktig felles plan for samarbeidsforum. Gjennom evalueringen av desentralisert ordning skole vet vi at mange deltakere opplever oppgavene til samarbeidsforum som omfattende og krevende. Flere statsforvaltere, særlig i de største fylkene, melder at det har vist seg å være utfordrende for samarbeidsforum å foreta en reell vurdering av behovsmeldinger og lage innstilling. I stedet ser vi at samarbeidsforum mange steder har foretatt en regional pro rata-fordeling av midlene, og overlatt den endelige fordelingen til ulike former for regionale nettverk.

Vi mener at det kan være en forenkling av prosessen dersom statsforvalter utarbeider et forslag til fordeling av tilskuddsmidlene basert på behovsmeldinger, og at samarbeidsforum drøfter og kommer med sine innspill til denne før statsforvalter fatter vedtak om tildeling. Dette vil redusere arbeidsbelastningen til deltakerne i samarbeidsforum, og vil ikke i praksis endre statsforvalters rolle eller oppgaver, i og med at statsforvalter i mange tilfeller i dag også gjør denne jobben. Det vil fortsatt være mulig å bruke samarbeidsforums arbeidsutvalg til å forberede saken, slik mange statsforvaltere gjør i dag.

Samarbeidsforum skal som i dag utarbeide en plan for langsiktig fordeling av midler. NOU 2022:013 Med videre betydning foreslo en 50-50-fordeling mellom eier og UH. Praksis i dag er at de ulike samarbeidsforumene fastsetter fordelingen ut fra lokale behov, og at denne varierer mellom 50-50 til 70-30, der UH i noen fylker får tildelt størst andel av midlene. Vi har diskutert om det er hensiktsmessig å standardisere fordelingen, men har kommet fram til at dette ikke vil være i tråd med at ordningen skal ta utgangspunkt i lokale behov. Den langsiktige planen skal synliggjøre fordeling av midler mellom barnehage og skole, bruk av andre kompetansemiljøer og hvilke temaer som skal prioriteres i langtidsperioden. For å sikre langsiktighet og forutsigbarhet kan samarbeidsforum bli enige om en regional fordelingsnøkkel basert på årsverk i regionen, geografiske forskjeller og særlige hensyn eller utfordringer i regionen. Dette skal synliggjøres i den langsiktige planen.

Statsforvalters rolle og oppgaver

Ut fra både funn i evalueringsrapporter og rapportering fra statsforvalter ser vi behov for å klargjøre statsforvalters rolle og oppgaver. I dagens ordning er statsforvalter sekretariat for samarbeidsforum. Barnehage- og skoleeiere i partnerskap med UH sender behovsmeldinger til samarbeidsforum. Deretter skal samarbeidsforum vurdere behovsmeldingene og lage en innstilling til fordeling av midler. Statsforvalter skal fordele midlene i tråd med samarbeidsforums innstilling og sikre at de er i tråd med forskriften.

I ny forskrift foreslår vi at statsforvalter med utgangspunkt i behovsmeldinger og samarbeidsforums langsiktige plan, lager et forslag til fordeling som presenteres og drøftes i samarbeidsforum. Etter drøfting og innspill fra samarbeidsforum, fatter statsforvalter vedtak og tildeler midler i tråd med vedtaket.

Den viktigste endringen er at det er statsforvalter som skal lage et forslag til årlig fordeling av midler, i stedet for at samarbeidsform skal lage en innstilling. Vi vurderer at dette vil være mer i tråd med hvordan prosessene mange steder foregår i dag, og at det ikke vil bety vesentlig merarbeid for statsforvalter. Flere av statsforvalterne har i dag etablert mindre arbeidsutvalg for å lette arbeidet i de store samarbeidsforaene, og dette vil kunne videreføres etter det nye forslaget til forskrift.

Videre har vi fjernet formuleringen om at statsforvalter skal være sekretariat for samarbeidsforum, og erstattet denne med at statsforvalter skal etablere og følge opp arbeidet samarbeidsforum. Dette vil gi statsforvalter større handlingsrom i hvordan de organiserer arbeidet.

Den nye forskriften er tydeligere på at det er statsforvalter som har vedtaksmyndighet, og at samarbeidsforum ikke har formell vedtaksmyndighet.

Egenandel

I utkast til ny forskrift foreslår vi at det ikke settes et fast krav til egenandel i ordningen, men at behovsmeldingen skal inneholde en beskrivelse av eiers egeninnsats. I desentralisert ordning for skole er det i dag krav om 30% egenandel av de midlene som går til skoleeier, mens det ikke er krav om egenandel for midlene til UH. I kompetanseløftet og i regional ordning barnehage er det ikke krav om en spesifikk egenandel. Vi mener derfor at forslaget gir eier noe mer fleksibilitet enn i dag, også sett opp mot at vi foreslår å videreføre bestemmelsen om at deler av midlene i ordningen kan brukes til koordinatorfunksjon.