Utkast til forskrifter for tre tilskuddsordninger

Tilskuddsordningen for støtte til videreutdanning er ny, og er den ordningen som innebærer størst endringer sammenlignet med i dag. Dagens ordning består av tre separate videreutdanningsordninger for henholdsvis barnehagelærere, lærere og yrkesfaglærere. Disse har ulike innretninger og vilkår for å få støtte. Ordningene har vært søknadsbaserte og midlene har vært knyttet til enkeltansatte som søker videreutdanning gjennom Utdanningsdirektoratets søknadssystem. I dag har eiere fått oversikt over søkere, prioritert og godkjent søknader i Utdanningsdirektoratets søknadssystem.

I ny tilskuddsordning slås de tre ordningene sammen, målgruppen utvides og tildeling av midler baseres på en forholdsmessig fordeling til barnehage- og skoleeiere. Endringene er beskrevet i Prop. 1 S (2024-2025).

Departementet har i tillegg gitt følgende føringer for tilskuddsordningen for videreutdanning:

Retningslinjene for tilskuddsordningen for videreutdanning skal gi like vilkår for lærere og andre ansatte til å gjennomføre videreutdanning med 25 prosent permisjon med lønn, og med en egenandel på 25 prosent for skoleeier. […] Ledere er ikke en del av den nye tilskuddsordningen.

[…] departementet [legger]til grunn at det unntaksvis skal kunne åpnes for at det utbetales stipend til deltaker på videreutdanning. Vi ber Utdanningsdirektoratet vurdere hvordan en slik unntaksmulighet kan formuleres i utkastet til retningslinjer.

Når det gjelder private barnehager, har departementet avklart følgende som gjelder kommunen som barnehagemyndighet:

• Kommunen som barnehagemyndighet fordeler midler videre til private barnehager. Først fordeles midlene forholdsmessig mellom kommunale og private barnehager, deretter vurderer kommunen hvilke private barnehager som har størst behov og fordeler til disse
• Kommunen som barnehagemyndighet dekker egenandelen for private barnehager

Mål og målgrupper

En hovedendring fra i dag er at målgruppene som kan få støtte til å ta videreutdanning er utvidet, slik at både lærere og ansatte i andre yrkesgrupper i barnehage og grunnopplæring kan omfattes av ordningen. Ansatte i alle målgruppene får like vilkår og skal få 25 prosent permisjon med lønn for å ta videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng. Dette vil legge bedre til rette for at barnehage- og skoleeier kan prioritere alle sine grupper av ansatte under like forutsetninger og utfra de behovene de har lokalt. Vi har presisert i forskriftens § 2 at alle målgruppene er omfattet av ordningen i forskriften, og har også lagt inn en presisering av at videreutdanning må bygge på en grunnutdanning i form av fag- eller svennebrev, en fagskoleutdanning eller en grad i høyere utdanning.

Ledere i barnehage og skole skal ikke omfattes av tilskuddsordningen for videreutdanning. Vi har vurdert om dette bør presiseres i selve forskriften. Ledere kan i mange tilfeller være et upresist begrep, blant annet fordi mange barnehagelærere har stilling som pedagogisk leder, og at noen styrere og skoleledere har delt stilling som styrer/skoleleder og lærer. Det kan derfor være tilfeller der ansatte har behov for videreutdanning innenfor fag og fagområder de underviser i, samtidig som de har en delvis lederstilling.

Vår vurdering er at det ikke er hensiktsmessig å fastsette hvem som ikke kan få støtte til videreutdanning i selve forskriften, men at vi heller bør omtale dette særskilt i en forklarende tekst med eksempler på udir.no.

Tildelingskriterier

Tildelingskriteriene er formulert så tydelig som mulig, og er formulert i tråd med føringer gitt av Kunnskapsdepartementet. Kriteriene understreker at midlene skal benyttes til videreutdanning som gir uttelling i form av studiepoeng, og at midlene skal dekke barnehage- og skoleeiers utgifter til permisjon med lønn for de som tar videreutdanning.

Den ansatte som tar videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng skal ha 25 prosent permisjon med lønn. Den statlige støtten skal dekke 75 prosent og barnehage- og skoleeier skal bidra med en egenandel på 25 prosent. Barnehage- og skoleeier kan velge å eventuelt gi mer permisjon med lønn utover dette.

Bestemmelsene om at midlene i særskilte tilfeller helt eller delvis kan utbetales som stipend til deltaker, at eier har et ansvar for tilrettelegging, og at eiers andel også kan dekke utgifter til reise, opphold, læremidler og eventuell studieavgift, er bestemmelser som gir rom for skjønn og tolkning, og som vi erfaringsmessig vet vi vil få en god del henvendelser og spørsmål om.

Utdanningsdirektoratet har mye informasjon på sine nettsider om dagens videreutdanningsordning, der flere av disse temaene er behandlet. Vi vil videreutvikle tekst med eksempler og veiledning på udir.no til disse bestemmelsene, og ha dialog med sektor for å legge til rette for god forståelse og praktisering av ordningen.

Kjennetegn på måloppnåelse

Vi forslår fire kjennetegn på måloppnåelse i forskriften. Det første sier noe om prosess og hvordan eiere har vurdert og prioritert slik at videreutdanningen er i tråd med lokale behov. Det andre kjennetegnet retter seg mot antall som har gjennomført videreutdanning og dermed oppnådd ny formell kompetanse. I dagens ordninger har vi i all hovedsak hatt statistikk over antall deltakere som har begynt på en videreutdanning, mens vi ikke har hatt god informasjon om antall som har gjennomført. Vi ønsker et skifte i fokus fra igangsatt til gjennomført videreutdanning, og vil komme nærmere tilbake hvordan dette kan ivaretas gjennom ulike datakilder og krav til rapportering.

De to siste kjennetegnene på måloppnåelse handler om hva videreutdanningen har bidratt til av praksisendring og økt kvalitet, og om hvordan barnehage- og skoleeier har lagt til rette for kunnskapsdeling i egen virksomhet for å styrke det profesjonelle læringsfellesskapet. Vi vil omtale dette nærmere i veiledning på udir.no.

Det vil også være behov for nærmere omtale av bestemmelsene som handler om tilsagn om tilskudd og om eventuell omdisponering og tilbakebetaling av tilskuddet. Det er naturlig at dette også omtales i selve tilskuddsbrevet.

Tilskuddsordningen for støtte til videreutdanning er en enklere utformet ordning enn de to ordningene for kollektiv kompetanseutvikling, særlig fordi ordningen ikke har krav om å etablere samarbeidsforum. Utdanningsdirektoratet vil likevel vektlegge at ordningene skal planlegges og brukes i sammenheng, og vil vise til at samarbeidsforum kan være et egnet forum til også å diskutere og planlegge langsiktige behov for videreutdanning innenfor egen region, i sammenheng med den kollektive kompetanseutviklingen. Vi kjenner til at samarbeidsforum i flere fylker i dag benyttes som en strategisk arena for helhetlig diskusjon av behov for kvalitets- og kompetanseutvikling. Dette vil vi vurdere å løfte frem som praksiseksempler på udir.no sammen med øvrig veiledning som vi utvikler ved innføring av ordningene.