Utredning av alternativer for rapportering og statistikk om vold og trusler

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø

SSB gjennomfører hvert tredje år Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (sist i 2022). Undersøkelsen har som mål å kartlegge ulike arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte i Norge, deriblant erfaringer med vold og trusler. Det trekkes et landsrepresentativt utvalg på personer i alderen 18-66 år. I tillegg vektes det for eventuelle skjevheter nettoutvalget har sammenlignet med populasjonen. Svarprosenten var 51 prosent i 2022.

Overordnede tall for samlekategorien «Undervisningsyrker» viser at andelen som svarer at de har vært utsatt for vold de siste 12 månedene har økt fra 7 prosent i 2013 til 14 prosent i 2022. Statistikken ble lagt om fra 2022. Dette innebærer flere endringer som fører til brudd i statistikken. Tallene i 2022 er derfor ikke er helt sammenlignbare med eldre årganger. Den største økningen innen «Undervisningsyrker» skjer likevel i perioden 2013 til 2019. Tallene viser også at opplevelser med vold og trusler er langt mer utbredt blant ansatte i undervisningsyrker enn for yrkesaktive generelt.

Utsatt for vold på jobb, siste 12 måneder

Type yrke	2013	2016	2019	2022
Undervisningsyrker	7	9	13	14,1
Alle yrker	5	4	5	5

Kilde: Levekårsunderøkselsen om arbeidmiljø. Statistisk sentralbyrå
Kildetabeller i statistikkbanken: 2013-2019 (10477, avsluttet tidsserie), 2022 (14131)

Spørsmålene om vold ble endret mellom 2019 og 2022. Før 2022 ble det stilt to spørsmål; ett om vold som førte til synlige merker eller skader og ett om vold som ikke førte til synlige merker eller skader. Fra 2022 stilles det bare ett spørsmål om vold (uten referanse til synlige merker eller skader).

Andre endringer i undersøkelsen medfører også brudd mellom 2019 og 2022: økt utvalgsstørrelse, økt representasjon av sysselsatte med lav utdanning, endringer i spørreskjema, samt endring i datainnsamlingsmetode. Mens data tidligere ble samlet inn gjennom telefonintervju, har man i 2022 brukt både telefonintervju og web-skjema. Omtrent to tredjedeler av respondentene har svart via webskjema. For noen indikatorer er det høyere rapportering av arbeidsmiljøproblemer blant dem som svarer på web. Dette ser imidlertid ikke ut til å være tilfellet for spørsmålene om vold, trusler og trakassering. 

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har blant annet ansvar for å overvåke og avdekke utviklingstrekk og nye risikofaktorer i norsk arbeidsliv. STAMI bruker tall fra Levekårsundersøkelsen til nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA), og har siden 2006 presentert utvikling og status for tilstanden i arbeidsmiljø. De publiserer blant annet arbeidsmiljøprofiler for ulike yrker, og på et mer detaljert nivå enn SSB, men ikke utviklingstrekk for slike spesifikke yrkesgrupper. Indikatorene som presenteres innenfor tema vold og trusler om vold er: «Vold og trusler om vold samlet», «Vold, synlige merker», «Vold, ikke synlige merker», og «Trusler». Sistnevnte indikator viser andelen som i løpet av det siste året har vært utsatt for trusler på arbeidsplassen som var så alvorlig at de ble redde.

Tallene fra 2019 viser at 26 prosent av grunnskolelærerne oppgir at de har vært utsatt for vold og/eller trusler om vold, og at 11 prosent oppgir at volden førte til synlig merker/skader. I yrkesgruppen lektor/pedagog er det 6,3 prosent som oppgir at de har vært utsatt for vold og/eller trusler om vold, og 1,2 prosent oppgir at volden førte til synlig merker/skader. Kategorien lektor/pedagog inkluderer både ansatte i videregående skoler og på høyskoler. Assistenter i barnehage og skole slås også sammen i en felles yrkesgruppe. Blant assistenter oppgir 16 prosent at de har vært utsatt for vold og/eller trusler om vold, og 7,3 prosent oppgir at volden førte til synlig merker/skader.

Når det gjelder å bli usatt for trusler som var så alvorlig at de ble redde, svarer 5,2 prosent av grunnskolelærerne i 2019 at de har opplevd dette siste år.

STAMI publiserer nye tall på arbeidsmiljøfaktorene vold og trusler om vold i løpet av høsten 2024.

Tilleggsundersøkelsen om arbeidsskader i Arbeidskraftundersøkelsen

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i 2007, 2013 og i 2020 en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen med formål om å samle inn informasjon om arbeidsskader, arbeidsmiljøforhold og arbeidsrelaterte helseproblemer. De tre undersøkelsene er ikke identiske, men er såpass like at det er mulig med sammenligninger over tid.

Utviklingen i årlig forekomst av arbeidsskader over tid for personer som arbeider eller har arbeidet siste 12 månedene med undervisning, har økt fra 2,4 prosent i 2013 til 3,4 prosent i 2020. Halvparten av skadene skyldes voldshandlinger.

Oslo kommune

I Utdanningsetatens årsrapport om vold og trusler i Osloskolen i 2018 kommer det frem at det har vært en økning av innrapporterte hendelser mot ansatte i Osloskolen i 2018 sammenlignet med 2017. I 2018 rapporterte til sammen 1383 ansatte (8,8 prosent) at de var utsatt for en eller annen form for vold eller trusler. I 2017 var tallet 1164 (7,6 prosent). Utdanningsetaten skriver at årsakene til økningen av registrerte hendelser i Oslo er sammensatte, og at «Det har de siste årene vært jobbet med mer bevisstgjøring om temaet, og dette har nok ført til at flere hendelser nå blir registrert og håndtert enn tidligere».

Utdanningsetatens årsrapport om vold og trusler i Osloskolen i 2021 viser at antall hendelser økte fra 2017 til 2019, men gikk betydelig ned under pandemiårene. I 2021 rapporterte 6,8 prosent av ansatte i Utdanningsetaten om hendelser med vold og trusler.

Utdanningsetatens årsrapport om vold og trusler i Osloskolen i 2023 viser at:

• Antall volds- og trusselhendelser mot ansatte i Osloskolen er tilbake på 2019-nivå etter en nedgang under pandemien.
• 14 prosent av assistentene sier at de har blitt utsatt for vold eller trusler siste år, mens 9 prosent av pedagogene sier det samme.
• På ordinære skoler er det vanligvis 1–3 elever som står for de fleste hendelsene.
• De fleste av elevene som er involvert er i alderen 6–12 år.
• 50 prosent av hendelsene er klassifisert som lite alvorlig, 38 prosent som alvorlig og 12 prosent som svært alvorlig.
• Utdanningsbyråden uttaler i en pressemelding at hun frykter at det fremdeles er store mørketall. https://aktuelt.oslo.kommune.no/varsler-nye-tiltak-mot-vold-og-trusler-i-osloskolen

Kristiansand kommune

Agder Kommunerevisjon gjennomførte i 2023 en forvaltningsrevisjon av elevers psykososiale miljø og skoleansattes arbeidsmiljø (Agder Kommunerevisjon, 2024). En spørreundersøkelse til ansatte i grunnskolen (svarprosent lik 35) viser at:

• 59 prosent av de ansatte svarer at de i løpet av det siste året har blitt utsatt for vold og/eller trusler fra elever.
• 49 prosent av de ansatte svarer at de i løpet av det siste året har blitt utsatt for vold fra elever som ikke førte til synlige merker eller kroppsskader. 27 prosent oppgir at dette har skjedd flere enn 3 ganger.
• 25 prosent av de ansatte svarer at de i løpet av det siste året har blitt utsatt for vold fra elever som førte til synlige merker eller kroppsskader. Hele 9 prosent oppgir at dette har skjedd flere enn 3 ganger.
• 28 prosent av de ansatte svarer at de i løpet av det siste året har blitt utsatt for trusler fra elever som var så alvorlige at de ble urolige eller redde. 8 prosent oppgir at dette har skjedd flere enn 3 ganger.
• 57 prosent svarer at de er «enige» eller «helt enige» i påstanden «Jeg opplever situasjoner med vold og trusler som et problem på min skole».

I vurderingen av undersøkelsens representativitet påpeker Agder Kommunerevisjon at det må tas høyde for at interessen og engasjementet for å svare på spørreundersøkelsen har vært størst på de skolene hvor vold og trusler mot de ansatte i størst grad oppleves som et problem. Samtidig er bildet som tegnes i den kvantitative spørreundersøkelse i tråd med det overordnete inntrykket fra revisjonens kvalitative intervjuer.

Tall fra kommunens avvikssystem viser at det har skjedd en kraftig økning i antall meldte avvik, primært i kategorien ikke alvorlige hendelser, fra 2020/21 til 2022/23. Denne utviklingen tolkes som et uttrykk for at kulturen for å melde avvik har endret seg. Kvalitative intervjuer viser også at økt fokus på vold og trusler i skolen bidrar til at lærere nå vurderer at ting de har opplevd og situasjoner de har stått i over tid tidligere i karrieren, nå fremstår som uakseptable. Samtidig som flere avvik rapporteres indikerer revisjonens undersøkelser at vold og trusler i Kristiansandsskolen underrapporteres i kommunens kvalitetssystem.

Arbeidstilsynet gjennomførte i november 2022 tilsyn med administrativ skoleeier samt fem skoler i Kristiansand kommune. Arbeidstilsynet avdekket at flere av skolene ikke gjennomfører systematisk kartlegging og risikovurdering av eget arbeidsmiljø, spesielt i forhold til vold og trusler. Ansatte og ledelse opplever daglig uønsket adferd fra elever, som for eksempel utagering, vold, trusler og seksualisert språk. Dette blir i varierende grad meldt som avvik og det er usikkerhet om hva som skal meldes. 

Bokn skole

Rogaland revisjon gjennomførte i 2023 en forvaltningsrevisjon av skole- og arbeidsmiljø i på Bokn skole (Rogaland Revisjon, 2024). Revisjonen viser at avvikssystemet er lite brukt selv om ansatte har fått opplæring i systemet. Ledelsen sier at de har fått avviksmeldinger muntlig, og har da bedt ansatte om å også legge avviket inn i systemet, men at det sjeldent har blitt gjort. Ansatte opplever at avvikssystemet er tungvint å komme inn på, og at det er tungvint å melde avvik. I tillegg opplever ansatte at de ikke har tid til å melde avvik. Det kommer også frem i intervjuene at ansatte er usikre på hva som er et avvik og hva slags type avvik som skal legges inn i avvikssystemet.

Bergen kommune

Deloitte gjennomførte en forvaltningsrevisjon av arbeidet med å sikre et trygt og godt miljø for elever og ansatte i grunnskolene i Bergen i 2022 (Deloitte, 2022). En spørreundersøkelse og intervjuer med ansatte og ledelse (svarprosenten var 33 prosent) viser at:

• 51 prosent av de ansatte svarer at de har opplevd situasjoner med vold, trusler eller annen utagerende oppførsel det siste året, hovedsakelig fra elever på skolen. 30 prosent svarer at de har blitt utsatt for fysisk vold.
• I intervjuer med ansatte på skolene uttrykkes det at omfanget er økende, og at det i stadig økende grad er knyttet til de yngste elevene.
• Ikke alle ansatte er kjent med hvordan avvik skal meldes, eller hvilke situasjoner som krever at det meldes avvik selv om kommunen har veiledere for registrering og oppfølging av avvik.
• Av de som svarer at de blitt utsatt for vold, trusler eller annen utagerende oppførsel det siste året, er det bare litt over halvparten som har registrert dette som avvik i avvikssystemet.
• Mange viser til underrapportering, til tross for at både ledelse og verneombud har fokus på viktigheten av å melde avvik. Ansatte opplever ikke alltid at meldte avvik blir fulgt opp, og at det dermed ikke nytter å melde avvik. En del opplever at det er for tidkrevende å melde avvik, og en del viser til at hendelser skjer så hyppig at toleransegrensen er høy. Deloitte konkluderer med at det er betydelig risiko for at kommunens oversikt over meldte avvik ikke gir et korrekt bilde av den faktiske situasjonen, og at det trolig er en betydelig underrapportering av avvik.

I Bergens Tidende (publisert 11. mars 2024) oppgir skolebyråden at Bergen kommune mottok 5199 meldinger fra ansatte om vold og trusler i skolen. Det er nesten like mange meldinger som Oslo kommune mottok samme år, til tross for at Bergen har halvparten så mange elever som Oslo. De relativt høye tallene forklares med at kommunen har jobbet systematisk med meldekulturen i skolen de siste årene.

Haugesund kommune

Rogaland revisjon gjennomførte i 2021 en spørreundersøkelse til ansatte ved 12 kommunale skoler i Haugesund kommune (Rogaland revisjon, 2022) (svarprosent lik 51). Undersøkelsen viser at:

• Nesten 50 prosent av respondentene svarer at de har vært utsatt for vold og/eller trusler i løpet av de siste tre årene. Andelen er høyest på 1.–4. trinn og SFO, og blant miljøarbeidere. Spørreundersøkelsen viser at volds- og trusselhendelsene har ført til konsekvenser for over halvparten av respondentene, både når det gjelder trivsel og helse.
• Antall avviksmeldinger knyttet til vold og trusler i Haugesund økte kraftig fra 2015 til 2019. Fra 2019 til 2021 har antallet avtatt, men er likevel vesentlig høyere enn 2015. Økningen knyttes til økt fokus på å melde avvik i skolesektoren.
• Til tross for økningen, viser revisjonen at det likevel er en betydelig underrapportering av avvik.

Askøy kommune

Deloitte gjennomførte en forvaltningsrevisjon av arbeidet med å sikre et trygt og godt miljø for elever og ansatte i grunnskolene i Askøy i 2020 (Deloitte, 2020). Ansatte fikk blant annet spørsmål om de selv har blitt utsatt for vold, trusler eller annen utagerende oppførsel på skolen i løpet av de siste tre årene (svarprosent lik 70, flest ungdomsskoler). Undersøkelsen viser at:

• 41 prosent av de ansatte svarer at de har blitt utsatt for vold, trusler eller annen utagerende oppførsel flere ganger i løpet av de siste tre årene, 15 prosent svarte at de har opplevd det én gang. Det er stor forskjell mellom skolene i hvor stor andel som svarer «ja, flere ganger».
• Av de som svarte at de hadde blitt for vold, trusler og annen utagerende oppførsel fra elever på skolen én gang svarer 51 prosent at de meldte fra om hendelsen skriftlig. Av de som svarte at de hadde opplevd slike hendelser flere ganger, svarer 22 prosent at de meldte fra om alle hendelsene skriftlig. 59 prosent oppgir at de meldte fra om noen av hendelsene skriftlig, mens 19 prosent svarer at de meldte ingen av hendelsene skriftlig.
• Revisjonen viser at det er variasjoner mellom skolene når det gjelder hva som blir meldt avvik på, og det er til dels usikkerhet om hva det skal meldes avvik på. Spørreundersøkelsen tyder på en relativt stor underrapportering av hendelser som burde vært meldt som avvik i kommunens avvikssystem. Deloitte konkluderer med at det er betydelig risiko for at antall meldte avvik ikke gir et korrekt bilde av den faktiske situasjonen når det gjelder bruk av vold, trusler om vold eller annen utagerende atferd fra elevers side.

Spørreundersøkelser

Respons analyse har på oppdrag fra Utdanningsforbundet gjennomført flere spørreundersøkelser rettet mot Utdanningsforbundets medlemmer.

• Eidset (2017). Undersøkelsen er gjennomført mot et representativt utvalg på 3200 av Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere (svarprosenten lik 26). Undersøkelsen viser at:
  • 45 prosent av lærerne svarer at de en eller flere ganger har blitt utsatt for trusler fra elever som de oppfattet som ubehagelige i løpet av de siste fem årene. Dette er litt mer utbredt blant lærerne i barneskolen enn i ungdomskolen. 52 prosent av lærerne i barneskolene har blitt utsatt for trusler, mens denne andelen er 34 prosent blant lærerne i ungdomsskolene. I en tilsvarende undersøkelse i 2005 var det 19 prosent av lærerne i barneskolen som oppga at de hadde blitt utsatt for trusler som opplevdes ubehagelige, mens 24 prosent av lærerne i ungdomsskolen svarte det samme.
  • 51 prosent av lærerne i barneskolen og 19 prosent i ungdomsskolen svarer at de har opplevd fysisk vold fra elever siste fem år. Tilsvarende tall for 2005 var henholdsvis 24 og 11 prosent.
    
    
• Eidset (2018). Undersøkelsen er gjennomført mot et representativt utvalg på 4000 av Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i grunnskoler og videregående skoler (svarprosent lik 25). Undersøkelsen viser at:
  • 35 prosent av lærerne i barneskolen oppgir at de har vært utsatt for fysisk skade/vold en eller flere ganger siste år, mens tilsvarende andel er 7 prosent blant lærerne på ungdomsskolen og 1 prosent blant lærerne på videregående skole. På spørsmålet «Hvem har utsatt deg for fysisk skade/vold?» svarer nærmere 100 prosent at det var elever.
  • 36 prosent av lærerne i barneskolen svarer at de har opplevd trusler/trakassering en eller flere ganger siste år, mens 29 prosent blant lærerne på ungdomsskolen, og 16 prosent på videregående skole svarer det samme.
    
    
• Eidset (2023). Undersøkelsen er gjennomført mot et utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer som er rektorer eller skoleledere i grunnskoler og videregående. Det ble trukket én representant per skole (svarprosent lik 30). Undersøkelsen viser at:
  • 77 prosent av skoleledere i grunnskoler og videregående skoler oppgir at de har hatt tilfeller av voldshandlinger mot lærere og ledere ved sin skole det siste året. Det er i hovedsak på grunnskolenivå at slike voldshandlinger forekommer. 87 prosent av lederne på grunnskolen oppgir å ha hatt slike voldstilfeller, mens tilsvarende andelen er 30 prosent på videregående skole, og da i all hovedsak svært få tilfeller.
  • 93 prosent av skolelederne oppgir at elever som utøver vold mot lærere også har hatt voldelig og truende adferd overfor medelever.
  • Så å si alle lederne svarer at kommunen/fylkeskommunen har et fungerende avvikssystem, slik at lærere kan melde om avvik hvis det oppstår situasjoner med vold eller trusler om vold på skolen. 79 prosent mener dette systemet fungerer godt eller noenlunde greit, mens 19 prosent oppgir at et slikt avvikssystem finnes, men at det ikke fungerer som det skal.

• Eidset (2024). Undersøkelsen er gjennomført mot et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i grunnskolen (svarprosent lik 26). Svarene i undersøkelsen sammenlignes med svarene i en tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2018. Undersøkelsen viser at:
  • 72 prosent svarer at de har opplevd å bli truet eller trakassert en eller flere ganger siste 12 måneder. Det er en stor økning sammenlignet med 2018, hvor 33 prosent svarte det samme.
  • 75 prosent av lærerne på barnetrinnet svarer at de har opplevd dette en eller flere ganger siste år, mens 61 prosent av lærerne på ungdomstrinnet svarer det samme.
  • 47 prosent svarer at de har opplevd å bli utsatt for fysisk skade eller vold en eller flere ganger i løpet. Til sammenligning svarte 24 prosent det samme i 2018. Det er særlig blant lærere på 1.–4. trinn at mange har opplevd dette, 65 prosent mot 23 prosent på ungdomstrinnet.
  • 15 prosent av lærerne i undersøkelsen har opplevd fysisk skade/vold som de vurderer som svært eller ganske alvorlig. I 2018 var det denne andelen 5 prosent.
  • Til sammen 72 prosent av lærerne svarer at de har behov for opplæring i hvordan man skal håndtere truende situasjoner og voldsepisoder, mens 61 prosent svarte tilsvarende i 2018.
  • 77 prosent av lærerne oppgir at de har måttet gripe inn fysisk i voldsepisoder eller farlige situasjoner mellom elever det siste året.

SINTEF gjennomførte i 2019 en undersøkelse rettet mot ansatte på barne- og ungdomstrinn i Trondheim og Malvik kommune (Wærø mfl. 2019). Svarprosenten var 20 prosent for Trondheim og 46 prosent for Malvik. Undersøkelsen viser at:

• 56 prosent av ansatte i Trondheim oppgir at de har vært utsatt for vold og/eller trusler i forbindelse med sin jobb de siste 12 månedene. Av ansatte som har tilknytning til 1.–4. klasse er det nesten 73 prosent som oppgir å ha blitt utsatt for vold og/eller trusler, mens det er litt over halvparten som oppgir det samme for 5.–7. klasse. For 8.–10. klasse er det litt over 25 prosent som rapporterer at de har vært utsatt for vold og/eller trusler.
• 52 prosent av de med undervisningsstilling oppgir å ha blitt utsatt for vold og/eller trusler. Blant assistenter er det 84 prosent som svarer det samme, mens for barne- og ungdomsarbeider er det 82 prosent som oppgir å ha blitt utsatt for vold og/eller trusler i utvalget. Tallene er også høye blant miljøterapeuter (71 prosent), miljøarbeidere (73 prosent) og ansatte i SFO (75 prosent).
• 42 prosent svarer at de opplever at situasjoner med vold og/eller trusler er et problem ved deres skole. Av de som arbeider i 1.–4. klasse oppgir 54 prosent at de opplever det som et problem. Andelen er størst blant de som har svart "Annet" på spørsmål om tilhørighet, 63 prosent. Dette dreier seg trolig om ansatte som jobber tett på enkeltelever og ulike ressurstilbud med barn som har spesielle behov.
• Tallene for Malvik kommune er noe lavere enn i Trondheim, men også her oppgir en høy andel (52 prosent) av de ansatte at de har blitt utsatt for vold og/eller trusler i løpet av de siste 12 måneder. I likhet med Trondheim kommune, så oppgir 74 prosent av de ansatte i 1.–4. klasse å ha blitt utsatt for vold og/eller trusler. Av ansatte som har tilknytning til 5.–7. klasse er det 55 prosent som oppgir å ha blitt utsatt for vold og/eller trusler, mens det er 29 prosent for de med tilknytning til 8.–10. klasse.
• Andelen som opplever vold og/eller trusler som et problem er betydelig lavere i Malvik enn i Trondheim, 28 prosent.

SINTEF gjennomførte i 2023 en studie av relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet blant grunnskolelærere, politi, sykepleiere, barnehagelærere og fysioterapeuter (Buvik mfl. 2023) En spørreundersøkelse, som ble distribuert av Utdanningsforbundet til 5000 tilfeldig utvalgte grunnskolelærere (svarprosent lik 13), viser at:

• Grunnskolærene er mer utsatt for fysisk vold enn sykepleiere, politi og fysioterapeuter, også når det kontrolleres for kjønn, alder og lederansvar.
• 38 prosent av grunnskolelærerne svarer at de har vært eksponert for trusler om vold og 33 prosent svarer at de har vært eksponert for fysisk vold på arbeidsplassen de siste 12 månedene.
• 19 prosent av grunnskolelærerne svarer at de månedlig eller oftere føler på redsel pga. vold og/ eller trusler.

TALIS (Teaching and Learning International Survey) er en internasjonal undersøkelse av læreres og skolelederes yrkeshverdag og arbeidsbetingelser. Undersøkelsen gjennomføres hvert femte år. TALIS 2018 viser at norske ungdomsskoler kjennetegnes av gode personlige relasjoner. For eksempel svarer hele 99 prosent av lærerne at de er «enig» eller «svært enig» i at lærere og elever vanligvis kommer godt overens.

Undersøkelsen i 2018 viser at 3 prosent av rektorene på ungdomsskoler svarer at lærere og ansatte opplever trusler eller verbal utskjelling ukentlig/daglig. I Danmark og Sverige er tilsvarende andel hhv. 8 og 6 prosent, mens OECD-snittet er tilsvarende som i Norge. I 2013 svarte rundt 5 prosent av de norske rektorene at lærere og ansatte opplever trusler eller verbal utskjelling ukentlig/daglig.

Gjennomgangen viser at det er mange ulike kilder til informasjon om forekomsten av vold og trusler mot ansatte i skolen. Det er likevel utfordrende å få et overordnet inntrykk av hvor omfattende problemet er og hvor mye det har økt. Tall fra kommunenes avvikssystem viser sannsynligvis for lave anslag grunnet underrapportering. Samtidig gir også en relativt lav svarprosent på flere av spørreundersøkelsene oss grunn til å stille spørsmål ved tallenes representativitet.

Samlet sett viser de ulike kildene til informasjon om forekomsten av vold og/eller trusler mot ansatte i skolen at:

• Grunnskolelærere, assistenter og miljøarbeidere er blant yrkesgruppene som i størst grad rapporterer om vold og trusler på jobb.
• Forekomsten av vold og trusler mot ansatte er høyest på barnetrinnet og i SFO.
• Et fåtall elever står for mange av hendelsene.
• Andelen ansatte som svarer at de har opplevd å blir utsatt for vold og/eller trusler har økt de siste ti årene.
• Økningen i antall rapporterte hendelser med vold og trusler kan skyldes en kombinasjon av flere forhold – mer bevissthet rundt viktigheten av å registrere avvik, endret oppfatning av hva som er akseptabel adferd og en reell økning i antall hendelser.
• Det er fortsatt mange avvik som ikke rapporteres, og tall fra avvikssystemene gir sannsynligvis ikke et realistisk bilde på antall reelle hendelser.

Utfordringer med vold og trusler mot ansatte i skolen er ikke unikt for Norge. Tall fra spørreundersøkelser viser at forekomsten av vold og trusler også er relativt høy både i Danmark og Sverige.

Danmark

En spørreundersøkelse gjennomført av Danmarks Lærerforening blant 11 000 medlemmer i 2023 viser at 37 prosent av lærerne i folkeskolen har blitt utsatt for vold og 31 prosent har opplevet trusler om vold på jobben i løpet av siste år.

Særlig utsatte er barnehagelærere og lærere på spesialskoler. Hele 60 prosent av barnehagelærere har blitt utsatt for fysisk vold siste år, og 74 prosent av medlemmene som arbeider på spesialskoler har opplevet vold på jobbet i samme periode. For lærerne i ordinære skoler er tallet 34 prosent.

Tallene er stort sett uendret sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse fra 2019, mens det var en liten nedgang på rundt tre prosentpoeng under korona-nedstengningene i 2021. Det samme mønsteret er tilfelle for andelen lærere som har opplevd trusler om vold.

Sverige

«Sveriges Lärare» gjennomførte en spørreundersøkelse mot lærere og barnehagelærere i 2023 (svarprosent lik 46). Undersøkelsen viser 60 prosent har blitt utsatt for vold eller trusler om vold det siste året. Blant ansatte på fritidshem (tilsvarer SFO) er tilsvarende andel 81 prosent, og blant grunnskolelærere er den 73 prosent.

Lærere i fritidshem har også i størst grad opplevd fysisk vold (54 prosent). Blant spesiallærere, spesialpedagoger og grunnskolelærere på trinn 1–3 har 44 prosent opplevd fysisk vold.

Når lærere og barnehagelærere blir spurt om hva som er de tre størst arbeidsmiljøutfordringene på arbeidsplassen svarer likevel kun 6 prosent «Elever som utsetter lærere for trusler og vold». Flest lærere oppgir arbeidsbelastningen (45 prosent), for store barn- og elevgrupper (44 prosent) samt for høye lydnivå (29 prosent) og dokumentasjonskrav (27 prosent) som de største utfordringene.

Krav til rapportering og definisjoner av vold og trusler

Arbeidsmiljøloven § 3-1 og § 5-1 krever at arbeidsgiver/kommunen har et system for registrering av vold og trusler, men stiller ikke ytterligere krav til hva som skal registreres.

Arbeidstilsynet definerer vold og trusler slik:

• «Vold og trusler» er hendelser hvor arbeidstakere blir fysisk eller verbalt angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære.
• «Trusler» er verbale angrep eller handlinger som tar sikte på å skade eller skremme en person.
• «Vold» er enhver handling som har til hensikt å føre til fysisk eller psykisk skade på person. Det inkluderer også hendelser der den som skader en annen person ikke er klar over eller vurderer konsekvensene av handlingen sin – for eksempel på grunn av rus, psykisk/somatisk sykdom, mental og emosjonell tilstand eller liknende.
• «Til hensikt» i denne definisjonen er brukt for å skille handlingen fra rene uhell som også kan føre til liknende skader. Det kan også defineres som vold når arbeidstakere opplever utagerende handlinger hvor det utøves stort skadeverk på inventar og utstyr.»

Det er i utgangspunktet få hendelser som skal meldes til Arbeidstilsynet. Kun hendelser hvor konsekvensene er «Alvorlig skade» skal meldes. Med alvorlig personskade menes både fysiske og psykiske skader som kan være livstruende eller føre til varig eller lang tids arbeidsudyktighet.

Hva registreres i avvikssystemene?

Utdanningsnytt (Utdanningsnytt.no, 4. april 2023) fant gjennom sin innsynsbegjæring til de 20 største kommunene at avviksregistreringen praktiseres ulikt. «Noen kommuner registrerer kun at det har skjedd et avvik, mens andre registrerer detaljerte beskrivelser av hva som har skjedd. De fleste av Norges 20 største kommuner graderer avviksmeldingene i lav, middels og høy alvorlighet. Bare Oslo og Bærum har oversikt over antallet anmeldte tilfeller i sine systemer».

Udir har innhentet informasjon om hva som registreres i avvikssystemene fra fire store kommuner og to fylkeskommuner. Vår erfaring er at det er store forskjeller i rapporteringspraksis. Noen kommuner har egne kategorier for avvik som heter «Vold og trusler» og mulighet for å velge mellom ulike fastsatte kategorier for å beskrive avviket mer detaljert (for eksempel slag, spark, dytting, spytting osv.). Andre kommuner benytter kun en overordnet kategori «HMS-avvik» som rommer alt fra fysiske og psykiske skader til støy og lysforhold. I sistnevnte tilfelle må kommuneansatte gjennomgå samtlige fritekstfelt, for å kunne hente ut tall på antall avvik med vold og trusler.

Alle kommunene vi har snakket med bekrefter at det rapporteres på alvorlighetsgrad, men antall kategorier og hvilke kategorier som benyttes er praktiseres ulikt fra kommune til kommune. I tillegg er det ulik praksis når det gjelder hvem som registrerer alvorlighetsgrad. Noen kommuner lar de ansatte selv velge alvorlighetsgrad (deres subjektive opplevelse av hendelsen), mens i andre kommuner er det administrativt ansatte som registrerer dette.

Den offentlige debatten fremstår ofte som unyansert og preges av enkelthistorier og tall som er vanskelig å tolke. Når det for eksempel er opp til den enkelte ansatte å registrere eller velge alvorlighetsgrad på hendelsen som rapporteres, er det vanskelig å vite hva tallene sier oss. En voldshendelse kan handle om en dult fra en frustrert 6-åring til å bli slått ned av en 18-åring.

Det er også vanskelig å innhente tall på antall ansatte som har meldt ett eller flere avvik. En av kommunene oppgir at det ikke er mulig å tallfeste hvor mange ansatte som har meldt om avvik fordi en del avvik registreres av administrativt personell og ikke av den som har erfart hendelsen.

Pålitelighet til rapporterte avvik

Arbeidstilsynet gjennomførte i 2018 tilsyn med 93 offentlige grunnskoler i fylkene Østfold og Akershus (Arbeidstilsynet 2019). «Arbeidstilsynet erfarte at flere av skolene rapporterer lite hendelser knyttet til vold og trusler til tross for at det var kjente hendelser og skolen har systemer og arenaer for å melde ifra. Årsakene vi har fått opplyst kunne være frykt for omdømme («versting skole»), manglende informasjon om avvikssystemet, manglende opplæring i rutine for avvikshåndtering, manglende definisjon av avvik knyttet til vold og trusler, lav kunnskap om medvirkningsplikt- og rett hos arbeidstakerne, frykt for ledelsens og kollegers reaksjoner hvis man sa ifra (legitim varsling) og liten tilbakemelding når man eventuelt sa ifra/meldte avvik. Arbeidstilsynet har et inntrykk av at terskelen for å melde avvik knyttet til vold og trusler i skolesektoren er høy.»

Utfordringer som avdekkes i flere av forvaltningsrevisjonene er:

• Det ikke er en felles forståelse for hva som inngår i begrepene vold og trusler.
• Det er usikkerhet knyttet til hvilke situasjoner som skal registreres som avvik.
• Det er variasjoner mellom skolene når det gjelder hva som blir meldt avvik på.
• Selv om kommunene har jobbet aktivt for å øke rapporteringen, og antall avviksmeldinger de siste årene har økt betydelig, er fortsatt inntrykket at det er store mørketall for avviksmeldinger i skolesektoren.