Utredning av alternativer for rapportering og statistikk om vold og trusler

Alternativ 1 innebærer at Udir utvikler et digitalt skjema hvor kommuner og fylkeskommuner årlig kan rapportere inn utvalgte tall fra kommunens avvikssystem. En slik innrapportering kan for eksempel skje i ny rapporteringsløsning for grunnskoler og barnehager, som skal være ferdig høsten 2025. På lenger sikt vil det kunne utvikles funksjonalitet for å laste opp autogenererte filuttrekk fra avvikssystem for kommuner med mer digitalt avanserte systemer.

Relevante tall er antall meldte avvik om vold og/eller trusler og antall ansatte som har meldt ett eller flere avvik og antall ansatte totalt. Det er også relevant å fordele ansatte på ulike stillingskategorier som pedagog, assistent og annet. Med dagens registreringspraksis det derimot ut til at ikke alle kommuner kan levere tall for verken antall ansatte som har meldt om avvik eller for stillingskategorier. Alvorlighetsgrad er også viktig for å kunne nyansere innen et bredt tema, men ikke alle kommuner har en rapportering på alvorlighetsgrad. I tillegg er det ingen omforent definisjon av hvilke hendelser som anses som lite alvorlig/alvorlig/svært alvorlig. Som oftest er det den ansattes subjektive opplevelse som ligger til grunn for rapporteringen.

Positive virkninger

Udir vil kunne publisere tall på antall meldte avvik grunnet vold og/eller trusler mot ansatte, både på nasjonalt nivå og kommunalt nivå, og kunne følge utviklingen over tid.

Negative virkninger

Tallene vil ha lav grad av pålitelighet grunnet ulik praksis for å melde avvik, stor grad av underrapportering og mangel på enhetlige definisjoner. Det vil også være vanskelig å vite om endring over tid skyldes endret praksis for avviksrapportering eller en reell økning i forekomst. Ulik praksis på tvers av kommuner vil også gjøre det vanskelig å sammenligne kommuner. Både erfaringer fra Arbeidstilsynet tilsynsvirksomhet, fra ulike kommunerevisjoner og fra verneombud viser at tall fra dagens avvikssystemer ikke gir en korrekt fremstilling av den reelle situasjonen.
En årlig rapportering til Udir vil medføre økt rapporteringsbyrde for kommunene. Arbeidstilsynet påpeker at mange kommuner har lite funksjonelle avvikssystemer, og at det er et stort spenn i hvilke avvikssystemer som benyttes – alt fra papir til avanserte digitale systemer. Hvor tidkrevende det er å hente ut relevante tall fra et avvikssystem vil variere fra kommune til kommune avhengig av funksjonaliteten i systemet.

Ivaretakelse av personvernet

Selv om det kun er aktuelt at kommunene rapporterer aggregerte tall er det en risiko for at Udir kan få inn tall fra andre sektorer. Eksempelvis kan «pedagog» være ansatt andre steder enn i skolen. Vi risikerer da at vi får inn tall vi ikke har behandlingsgrunnlag for. Det antas at tallene ikke er indirekte identifiserende, men dette har vi ingen garanti for.

Om man går videre med alternativ 1 anbefales det man utreder behovet for behandlingsgrunnlag nærmere.

Økonomiske og administrative kostnader

Det vil medføre noe økte økonomiske kostnader for Udir å opprette og brukerteste et nytt skjema for rapportering av avvikstall i nytt rapporteringssystem, men det vil ikke være snakk om vesentlig økte utgifter (mer enn én million). I tillegg kommer årlige faste forvaltningskostnader og økte lisensutgifter, estimert til anslagsvis 500 000 i året. Den største kostnaden vil være økte administrative kostnader ved å administrere undersøkelsen og kvalitetssikre, bearbeide, publisere og formidle resultatene. Samlet merarbeid vil kunne tilsvare ett ekstra årsverk. For kommunene vil det medføre en vesentlig økning i administrative kostnader ved å hente ut og rapportere inn tall fra avvikssystemet.

Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltaket?

Er det hensiktsmessig å pålegge kommunene og fylkeskommunene ytterligere rapportering når det er stor usikkerhet knyttet til om rapporterte tall vil speile den reelle tilstanden? En slik økt rapporteringsbyrde vil ikke være forenelig med målet i Tillitsreformen om å blant annet redusere unødvendig rapporteringskrav.

Er det hensiktsmessig at Utdanningsdirektoratet er registereier av informasjon om ansattes arbeidsmiljø, når direktoratet fra et forvaltningsperspektiv ikke har direkte ansvar for ansattes arbeidsmiljø, herunder utvikling av tiltak, men mer et indirekte ansvar gjennom sitt ansvar for elevenes skolemiljø?

Forutsetninger for å kunne publisere pålitelige tall

Det forutsetter at alle ansatte i skolen har tilgang til å melde avvike, at det er enkelt å melde avvik, og at det er aksept og kultur for å melde avvik.

Det forutsetter også at alle avvik meldes og at det er enhetlig avviksrapportering på alle skoler. Det vil si at det må foreligge en omforent definisjon av hvilke type hendelser som regnes som vold og hvilke som regnes som trusler.

Forskrift til opplæringsloven §§ 2-1- og 2-2 er hjemmelen for at kommuner og fylkeskommuner skal rapportere nærmere angitte opplysninger om henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Etter Udirs vurdering gir ikke bestemmelsene hjemmel for å pålegge rapportering av avvikstall om vold og/eller trusler som de ansatte utsettes for. Dersom kommuner og fylkeskommuner skal pålegges å rapportere årlige avvikstall om vold og/eller trusler til Utdanningsdirektoratet, vil det i så fall kreve en forskriftsendring.