Utredning av alternativer for rapportering og statistikk om vold og trusler

Alternativ 2 innebærer at Udir innhenter informasjon fra ansatte i skolen om deres erfaringer med vold og trusler gjennom en spørreundersøkelse. Undersøkelsen bør omfatte ulike yrkesgrupper i skolen, minimum barne- og ungdomsarbeidere, assistenter, ansatte i SFO i tillegg til pedagogisk ansatte, da disse er særskilt utsatt for vold og trusler. En slik undersøkelse vil være frivillig for skoleeier og skoleleder å gjennomføre, og for den enkelte ansatte å svare på.

En undersøkelse om erfaringer med vold og trusler kan gjennomføres i Udirs nyutviklede tekniske plattform for brukerundersøkelser (PBU). Arbeidet med å overføre alle brukerundersøkelsene til ny plattform er meget ressurskrevende. I løpet av 2024 vil direktoratet prioritere å få på plass Foreldreundersøkelsen i barnehage og Lærlingeundersøkelsen i PBU. Det vil ikke være tilrådelig å opprette og pilotere en ny undersøkelse før disse undersøkelsene er overført og gjennomført på ny plattform, det vil si tidligst mars 2025.

Utviklingen av det faglige innholdet i undersøkelsen vil kreve bistand og kvalitetssikring fra både forskere, Arbeidstilsynet og representanter for ansatte og skoleeiere.

Positive virkninger

En spørreundersøkelse til ansatte i skolen vil kunne gi mer informasjon om forekomst av vold og trusler enn ved alternativ 1. Vi vil få tall på hvor stor andel av de ansatte som svarer på undersøkelsen som svarer at de har blitt utsatt for vold og/eller trusler. Det er også aktuelt å stille spørsmål om hvor hyppig slike hendelser forekommer. Informasjon om stillingstype og hvilke trinn de underviser/arbeider på, og om de underviser/arbeider på en tilrettelagt avdeling/skole eller på SFO, er også relevant å spørre om. I tillegg kan vi stille spørsmål om konsekvensene av hendelsen(e), om de har meldt avvik for hendelsen(e) og om de er fornøyde med oppfølgingen de har fått i etterkant av hendelsen.

Det vil være mulig å publisere nasjonale tall, fylkeskommunale og kommunale tall dersom svarprosenten er tilstrekkelig høy.

Negative virkninger

En slik undersøkelse vil kunne oppleves som ressurskrevende og overflødig både for skoler og for skoleeier, da slik informasjonen allerede rapporteres i kommunens avvikssystem, og er gjenstand for oppfølging og risikovurdering. I tillegg gjennomfører kommunene egne medarbeiderundersøkelser.

Den relativt lave svarprosenten på spørreundersøkelsene fra Utdanningsforbundet til sine medlemmer og undersøkelsene fra SINTEF kan vitne om at lærerne ikke prioriterer å svare på slike undersøkelser. Vi mener derfor det er en viss sannsynlighet for at svarprosenten i en slik undersøkelse vil bli lav, slik den har vært for Lærerundersøkelsen. Følgelig vil det kunne stilles spørsmål til resultatenes representativitet og pålitelighet. I tillegg vil en undersøkelse med et såpass snevert tema innen arbeidsmiljø kunne føre til en større grad av skjev-rekruttering enn ved en mer generell undersøkelse om arbeidsmiljø. Det kan skje ved at skoleansatte som selv har opplevd vold og trusler fra elever er mer motivert for å delta i undersøkelsen enn de som ikke har slike erfaringer.

En utvalgsundersøkelse vil kunne gi mer representative tall og mindre belastning på sektor. Eventuelle systematiske skjevheter grunnet ulik motivasjon for å delta kan også være en utfordring i utvalgsundersøkelser. Udir har derimot ikke tilgang til verken Aa-registeret eller PAI-registeret (KS' register for lønns- og personalopplysninger om ansatte i kommunal sektor). Vi har derfor ikke mulighet for å trekke et tilfeldig, men representativt utvalg, slik SSB gjør i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø. En utvalgsundersøkelse vil dessuten gjøre det vanskelig å motivere skoleeiere til å prioritere denne undersøkelsen.

Ivaretakelse av personvernet

Hjemmelsgrunnlaget for en slik spørreundersøkelse vil være samtykke. Tall fra små kommuner vil likevel måtte skjermes pga. fare for indirekte identifisering.

Økonomiske og administrative kostnader

Som for alternativ 1 vil alternativ 2 medføre noe økte økonomiske kostnader for Udir å utvikle og brukerteste et nytt spørreskjema i Udirs plattform for brukerundersøkelser. Det er aktuelt å benytte ekstern bistand og kvalitetssikring i arbeidet med å utvikle et spørreskjema. I tillegg kommer årlige faste forvaltningskostnader og økte lisensutgifter, estimert til anslagsvis kr 500 000 i året. Vi estimerer at totale merutgifter kan bli halvannen million. Den største kostnaden vil også for dette alternativet være økte administrative kostnader ved å administrere undersøkelsen, kvalitetssikre, bearbeide, publisere og formidle resultatene. Samlet merarbeid vil kunne tilsvare ett ekstra årsverk.

For kommunene vil det medføre en økt administrativ kostnad å administrere undersøkelsen (sende ut lenker til undersøkelsen og passord til ansatte). For de rundt 120 000 ansatte i skolen vil en slik undersøkelse innebære betydelig økt merarbeid, et tillegg til den avviksrapporteringen de er pålagt etter arbeidsrettslig lovverk.

Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltaket?

Dagens lærerundersøkelse er ikke regulert i forskrift til opplæringsloven, da den er frivillig for skolene å gjennomføre, samt at det er frivillig for lærerne å besvare undersøkelsen. Dersom man ønsker å pålegge kommuner og fylkeskommuner å sørge for at en undersøkelse om vold og trusler blir gjennomført og fulgt opp lokalt, må det utformes en bestemmelse eksempelvis tilsvarende som for forskriften § 2-3 om nasjonale undersøkelser om skole- og læringsmiljøet for elevene.

Det er vanskelig å se hvordan Utdanningsdirektoratet skal følge opp informasjonen som innhentes gjennom en slik undersøkelse. Utdanningsdirektoratet har i dag ingen rolle når det gjelder kompetanseheving og veiledning innenfor arbeidsmiljøfeltet.

Forutsetninger for å kunne publisere pålitelige tall

Det er nødvendig med tilstrekkelig høy svarprosent for at det skal være mulig å publisere representative og pålitelige tall. I om med at det i dag benyttes andre medarbeiderundersøkelser, som omhandler flere sider ved ansattes arbeidsmiljø, er det usikkert om skolene og kommunene vil prioritere å gjennomføre direktoratets undersøkelse