Utredning av alternativer for rapportering og statistikk om vold og trusler

Svar til Kunnskapsdepartementet på oppdrag 2023-022 "Rapportering og statistikk om vold i skolen", sendt 31. mai 2024

Alternativ 3: Nullalternativet med supplerende spørring og kvalitativ undersøkelse til skoleledere og skoleeiere

Forslaget innebærer å bruke informasjonen fra SSBs undersøkelse Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø for overordnede tall på forekomst og utvikling av vold og trusler i undervisningssektoren og STAMIs formidlingen av arbeidsmiljøindikatoren «Andelen som har blitt utsatt for vold og/eller trusler» for yrkesgruppene grunnskolelærer, lektor/pedagog og assistent. I tillegg foreslår vi å innhente informasjon fra skoleledere og skoleeiere gjennom «Spørsmål til Skole-Norge» høsten 2024, samt å supplere med en kvalitativ studie.

Spørreundersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» blir sendt ut til skoleeiere og skoleledere to ganger i året. Resultatene fra spørreundersøkelsen brukes som kunnskapsgrunnlag i Kunnskapsdepartementets og Utdanningsdirektoratets arbeid med ulike satsninger og prioriteringer. Undersøkelsen er representativ, det vil si at utvalget er trukket for å sikre geografisk representativitet og at alle skoletyper skal med i alle utvalg. Resultatene gir derfor et godt innblikk i hva skoleledere og skoleeiere mener om de ulike temaene. Høsten 2023 var svarprosent 53 prosent for grunnskole og 67 prosent for videregående skoler).

I tillegg til den ordinære spørreundersøkelsen er det også mulig å ta ut et ekstra avrop innenfor rammeavtalen med NIFU. Et slikt avrop kan bestå av intervju, for eksempel telefonintervju og fokusgruppeintervjuer med utvalgte skoleledere og andre representanter for ansatte.

Formålet er å innhente synspunkter på hvor alvorlig situasjonen oppleves, om skolene har nødvendig kompetanse til å forebygge og håndtere slike situasjoner, hvor stor del av elevene som er involvert, hva som kjennetegner dem og mulige årsaksforhold.

Positive virkninger

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø gir både pålitelig informasjon om forekomsten og utviklingen av vold og/eller trusler blant undervisningsyrker. Den gir også mulighet for å sammenligne med forekomst og utviklingen innen andre yrkesgrupper. Tallene er basert på et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret og det er vektet for ulike skjevheter i respondentpopulasjonen. Undersøkelsen gir også informasjon om forekomsten av vold og trusler for yrkeskategoriene grunnskolelærere, lektor/pedagog og barnehage- og grunnskoleassistenter.

En supplerende spørring høsten 2024 i kombinasjon med en kvalitativ undersøkelse vil i tillegg kunne gi informasjon om forekomst av vold og trusler er et generelt problem eller om det stor variasjon mellom skoler/kommuner i hvordan de opplever problemet, hvor omfattende problemet er, hvilke tiltak som er igangsatt, og om det er en felles forståelse av mulige årsaksfaktorer.

Negative virkninger

Levekårsundersøkelsen gir ikke informasjon om utviklingen innenfor de ulike yrkeskategoriene i skolen, slik som grunnskolelærer, lektor/pedagog, og assistent. Den gir heller ikke informasjon på annet enn nasjonalt nivå. I tillegg gjennomføres undersøkelsen hvert tredje år, og ikke årlig.

Ivaretakelse av personvernet

Bruk av offentlige tall fra SSB er uproblematisk og reiser ikke noe spørsmål om behandlingshjemmel.

Behandlingsgrunnlaget for «Spørsmål til Skole Norge» er art. 6 nr. 1 bokstav e og personopplysningsloven §§ 8 og 9 er supplerende rettsgrunnlag. Formålet med å innhente personopplysningene er for å kunne lage statistikk, i henhold til §§ 8 og 9. For å ikke få noen utfordringer med personvernregelverket, og forhindre indirekte identifisering av både elever og lærere, er det viktig at spørsmålene som skal inn i undersøkelsen ikke formuleres slik at man vil kunne få inn informasjon om antall eller karakteristikker av elever/lærere.

Velger man å gå for supplering av intervju med fokusgrupper må behandlingsgrunnlaget for informasjonen fra intervjuene utredes nærmere.

Økonomiske og administrative kostnader

Kostnader til spørringen Spørsmål til Skole-Norge er inkludert i direktoratets årlige profil. Det vil innebære ekstra kostnader for Udir å ta ut et avrop innenfor rammeavtalen med NIFU. Kostnaden for en slik kvalitativ undersøkelse vil være i størrelsesorden én million kroner. KD og Udir må videre utrede om midlene fremskaffes gjennom omdisponeringer eller som ferske midler i revidert budsjett.

Administrative kostnader ved å følge opp NIFUs arbeid med spørringen og den kvalitative undersøkelsen vil trolig utgjøre 20 prosent av et årsverk. I tillegg vil det kreve ressurser knyttet til formidling og oppfølging av resultater. Dette må KD og Udir ha videre dialog om.

Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltaket?

Vi ser ingen.

Forutsetninger for å kunne publisere pålitelige t4all

Det er nødvendig at SSB klarer å opprettholde en tilstrekkelig høy svarprosent på Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø for at denne skal gi pålitelig informasjon om forekomsten og utviklingen av vold og/eller trusler.

Dersom ansatte ikke melder avvik eller på annen måte informerer skoleledelsen om hendelser med vold og trusler, vil skoleleder og skoleeier sin innsikt i problemet være begrenset. Svarene i «Spørsmål til Skole-Norge» vil i så fall ikke gjenspeile den reelle situasjonen.