- Ungdommen er ikke så digitale som vi tror

– Dagens ungdom lever digitale liv. Men det betyr ikke at de behersker datamaskin som verktøy. Vi må sørge for at alle ungdommer lærer seg dette, som er helt nødvendig for å klare seg i dagens samfunn, sier Morten Rosenkvist.   

Elever på 9. trinn har deltatt i den internasjonale undersøkelsen ICILS, som måler ferdigheter som å bruke en datamaskin, beherske ulike programmer, finne informasjon på nett, være kritisk til informasjonen og formidle den på ulike måter.

– Det er fint å se at resultatene til de norske elevene er bedre enn det internasjonale snittet. Samtidig presterer 40 prosent på et lavt nivå. Det er ikke godt nok at så mange elever har så svake ferdigheter. Det å kunne forstå hvordan en datamaskin fungerer og bruke den godt, og finne og vurdere informasjon, er helt nødvendig i elevenes framtidige liv, på studier og i jobb. Det er avgjørende at elevene får utvikle disse ferdighetene på skolen, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.  

Elevenes bakgrunn har stor betydning 

Resultatene viser at elever med høy sosioøkonomisk status, som foreldre med høy utdanning og inntekt, og mange bøker hjemme, presterer bedre. Elever som har datamaskin tilgjengelig til skolearbeid hjemme og som snakker norsk hjemme, gjør det også bedre. 

– Dagens ungdom lever digitale liv. Vi kan ha tatt for gitt at de har disse grunnleggende ferdighetene, fordi de tilsynelatende er så gode på å bruke teknologi. De færreste jobber på en datamaskin på fritiden. Det er spesielt viktig at skolen jobber for å utjevne forskjellene på akkurat dette området, fordi det er så sentralt i samfunnet, sier Rosenkvist. 

Han understreker at det er krevende å lære bort dette, men det er mange skoler og lærere som jobber godt og systematisk med disse ferdighetene.   

– Selv om elevene sier at de bruker digitale verktøy i alle fag, bruker de det ofte i korte tidsrom i løpet av en time. Det er mange ulike verktøy, ressurser og læremidler som brukes i undervisningen, og det gir muligheter for tilpasning og variasjon. Skolen må være bevisst på hvilke verktøy de bruker og hvorfor, og tilpasse bruken til formålet med undervisningen, elevenes alder og modenhet, sier Rosenkvist.

Norske elever presterer på snittet i problemløsning 

Norske 14-åringer presterer like bra som det internasjonale snittet i algoritmisk tenkning. I denne delen ligger 34 prosent av de norske elevene på det laveste nivået. Algoritmisk tenkning innebærer ferdigheter til å forstå digitale systemer, analysere problemer, samle inn data, planlegge løsninger og utvikle algoritmer. Elevene får et problem som de må løse opp i flere mindre oppgaver, løse disse og så sette løsningene sammen til en helhet.   

Jentene gjør det bedre enn guttene i digital kompetanse, mens det ikke er noen kjønnsforskjell i algoritmisk tenkning. En mulig årsak kan være at det er en god del tekst i den første delen av prøven, og jenter presterer generelt bedre i lesing enn guttene.  
 
Se hele rapporten her