Bekymret over leseferdighetene til femteklassinger

Årets femteklassinger gjør det litt bedre i engelsk, mens resultatene i regning og lesing går ned, viser nye tall. – Å kunne lese er helt avgjørende for å forstå og lære i alle fag. Barn må bruke tid på å lese, både på skolen og hjemme, sier Morten Rosenkvist. 

Nye tall fra nasjonale prøver viser at utviklingen i elevenes prestasjoner i lesing, engelsk og regning fortsetter som i fjor. I lesing er det i år færre femteklassinger på høyeste mestringsnivå, og flere i kategorien som gjør det dårligst.

– Vi vet at barn bruker mindre tid på å lese nå enn før, og da er det dessverre ikke overraskende at ferdighetene går ned. Men det er det mulig å gjøre noe med, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.  

Ber skolene bruke resultatene 

I lesing har det blitt færre elever som presterer på høyeste mestringsnivå, og flere i kategorien som gjør det dårligst. Det viser de nye tallene fra nasjonale prøver.  

– Vi er opptatt av at alle skoler bruker disse resultatene til å se hva elevene sliter med, og hvor det er spesielt viktig å ta tak, sier han.

I tillegg til skolen, påpeker Rosenkvist at også foreldre har en viktig rolle når det kommer til å utvikle barnas leseferdigheter.

– Vi vet også at det å lese høyt for barna, og hjelpe dem med å finne lesestoff de vil bruke tid på, er noe som påvirker barns leseferdigheter, påpeker Rosenkvist.

Åttende trinn gjør det bedre i engelsk

Også resultatene for åttende trinn, viser at elevene gjør det bedre i engelsk, mens ferdighetene i regning går ned. Resultatene på lesing ligger her på samme nivå som i fjor, som riktignok var svakere enn i 2022.

Nasjonale prøver gjennomføres om høsten blant elever på 5., 8. og 9. trinn. Prøvene gir skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk.

Hovedfunn (5. trinn) 

  • Årets elevkull presterer litt svakere i lesing og regning, og litt bedre i engelsk, enn fjorårets kull.
  • Guttene presterer bedre enn jentene i regning og engelsk, mens i lesing er det motsatt.
  • Kjønnsforskjellen er størst, og øker mest, i regning. Det er nå dobbelt så mange gutter som jenter som presterer på det høyeste mestringsnivået.
  • 92 prosent av elevene deltok på prøvene i lesing og regning, og 93 prosent i engelsk.

Les mer om statistikken for 5. trinn 

Hovedfunn (8. trinn)

Årets elevkull presterer svakere enn fjorårets kull i regning. Elevenes prestasjoner i engelsk og lesing endrer seg lite fra i fjor.

Guttene presterer litt bedre enn jentene i regning, mens i lesing er det motsatt. I engelsk presterer guttene og jentene mer jevnt.

94 prosent av elevene på 8. trinn deltok på prøvene høsten 2024.

Les mer om statistikken for 8. trinn