Søknadsordning for barnehager med høye pensjonsutgifter
Her gjør vi rede for vilkårene som barnehagen må oppfylle for å få dekket sine pensjonsutgifter av kommunen.
Kommuner skal gi et pensjonspåslag for pensjonsutgifter til private barnehager. Det er imidlertid noen barnehager som har så høye pensjonsutgifter at pensjonspåslaget ikke dekker dem. Disse barnehagene kan søke til kommunen om å få dekket sine pensjonsutgifter.
Pensjonsavtale inngått før 1. januar 2019 eller 1. januar 2015
Private ordinære barnehager har bare krav på å få dekket pensjonsutgiftene dersom pensjonsavtalen er inngått før 1. januar 2019. Private familiebarnehager og private åpne barnehager barnehagen har bare krav på å få dekket pensjonsutgiftene dersom pensjonsavtalen er inngått før 1. januar 2015.
Opplysninger fra kommunen
For at de private barnehagene skal kunne vurdere om de skal søke om ekstra tilskudd, må de sammenligne egen pensjonsutgift med pensjonspåslaget og med kommunens pensjonsutgift. Derfor må kommunen oppgi hvor stor del pensjonspåslaget utgjør av tilskuddet per heltidsplass. Videre må kommunen også oppgi hva som er kommunens egen pensjonsutgift per heltidsstilling i kommunens egne barnehager. Når vi her skriver heltidsstillinger, mener vi omregnede heltidsstillinger. Hvis f.eks. barnehagen har to 50 prosents-stillinger og en 100 prosents-stilling, regnes dette som to heltidsstillinger.
Kommunens pensjonsutgift fremgår av kommuneregnskapet. Beregning av kommunens pensjonsutgifter skal basere seg på kommunens pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. Det skal ikke korrigeres for årlige premieavvik eller amortiseringskostnader, verken i dag eller for tiden fremover. Årlig bruk av premiefond skal trekkes fra. Fratrekket kan beregnes ved å bruke den samme fordelingsnøkkelen som kommunen har benyttet når den har fordelt pensjonspremiene ut til de enkelte tjenestene. Dette kan for eksempel være sum lønn i kommunale barnehager delt på sum lønn i kommunen. Utgifter til AFP i kommunale barnehager skal også tas med i grunnlaget.
Ettersom kommuneregnskapet dekker hele året, mener vi at det er antallet heltidsstillinger gjennom hele regnskapsåret som skal legges til grunn i beregningen av hva som er kommunens egen pensjonsutgift per heltidsstilling. Det betyr at hvis en heltidsstilling har vært besatt kun i deler av året, må kommunen finne ut hvor stor andel av året stillingen har vært besatt.
Utdanningsdirektoratet har mottatt spørsmål om hvilke stillinger som skal regnes med når kommunen skal finne frem til pensjonsutgiftene per (omregnet) heltidsstilling. Det avgjørende er imidlertid om vedkommende har arbeidet i den kommunale barnehagen. Det betyr at pensjonsutgiftene til vikarer, midlertidig ansatte osv. skal være med. Også her må kommunen gjøre en selvstendig vurdering av regnskapet.
Dersom stillingene er deltidsstillinger eller vikariater må pensjonsutgiftene knyttet til disse regnes om til hva tilsvarende pensjonsutgifter ville vært dersom dette var heltidsstillinger.
Den øvre grensen for hva kommunen er forpliktet å dekke være «gjennomsnittlige pensjonsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager.»
Kommunene bør oppgi tallene for pensjonspåslag og egen pensjonsutgift samtidig med at satsene fastsettes etter forskriften § 3.
Kommuner som ikke har egne kommunale barnehager
Det er noen som kommuner som ikke har egne ordinære, familie eller åpne barnehager. I merknadene til forskriften framkommer pensjonspåslag og pensjonsutgifter som disse kommunen skal bruke.
Fremgangsmåten for den private barnehagen
For å ha krav på å få dekket pensjonsutgiftene utover pensjonspåslaget, må barnehagen ha brukt mer på pensjon per heltidsstilling enn det som dekkes gjennom tilskuddet fra kommunen.
Først må den private barnehagen gange pensjonspåslaget per heltidsplass med antallet heltidsplasser i barnehagen per 15. desember året før tilskuddsåret. Summen av dette, deles på antallet heltidsstillinger i den private barnehagen. Antallet heltidsstillinger fremgår av årsmeldingen 15. desember året før tilskuddsåret. Deltidsstillinger omregnes til heltidsstillinger. Barnehagen finner etter dette ut hvor mye av tilskuddet barnehagen får til pensjon per heltidsstilling (pensjonstilskudd per heltidsstilling).
Pensjonstilskuddet per heltidsplass må sammenlignes med barnehagens faktiske pensjonsutgifter per heltidsstilling. Barnehagens faktiske pensjonsutgifter finner barnehagen i barnehagens to år gamle regnskap. Barnehagen vil normalt finne pensjonsutgiftene i årsregnskapsskjemaets 5945 Pensjonsforsikring for ansatte. For barnehager som baserer sitt regnskap på GRS for små foretak eller GRS for ideelle organisasjoner, vil de fleste av disse føre pensjonsutgiften som pensjonskostnad. I så fall skal også tallet på årsregnskapsskjemaets post 5945 være det samme som tallet i noteopplysningen om pensjon, Premiebetaling for året. Den private barnehagen må prisjustere sine pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften av pensjonsutgiftene med kommunal deflator.
Barnehagens faktiske pensjonsutgifter deles på antallet heltidsstillinger i barnehagen to år før tilskuddsåret. Med heltidsstillinger menes det vektede snittet av heltidsstillinger fra årsmeldingen per 15. desember tre år før tilskuddsåret (vektes med 7/12-del) og årsmeldingen per 15. desember to år før tilskuddsåret (vektes med 5/12-del). Deltidsstillinger omregnes til heltidsstillinger.
Hvis barnehagens faktiske pensjonsutgifter per heltidsstilling overstiger det barnehagen har fått i pensjonstilskudd per heltidsstilling, kan barnehagen søke til kommunen om å få dekket pensjonsutgiftene som overstiger det barnehagen har fått i pensjonstilskudd per heltidsstilling.
Barnehagen må dokumentere pensjonsutgiftene. Dette kan gjøres ved å framvise samlede fakturaer for innbetalte premier til sin pensjonsleverandør i løpet av det aktuelle regnskapsåret.