Arbeid med elevråd

Alle grunnskoler og videregående skoler skal ha elevråd. Se hvilke regler som gjelder og råd om hvordan jobbe med elevråd i praksis.

Denne artikkelen er markert som utgått fordi den omhandler den gamle opplæringsloven.

Krav om elevråd

Alle grunnskoler skal ha elevråd for elever på 5.–7. trinn og ungdomstrinnet. Kommunen avgjør om det skal være felles elevråd for barnetrinnet og ungdomstrinnet, eller om det skal være to separate elevråd. Det er også kommunen som avgjør hvor mange representanter elevrådet skal ha. Kommunen kan også velge å ha elevråd for elever på lavere trinn.

Alle videregående skoler skal ha et elevråd. Det skal minst være et medlem for hver tjuende elev. Når et flertall i elevrådet eller en femtedel av elevene krever det, skal det avholdes allmøte.

Du kan lese mer om elevråd i grunnskolen i opplæringsloven § 11-2 og om elevråd i videregående skole i opplæringsloven § 11-6.

Oppgavene til elevrådet

Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene på skolen, og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Elevrådet kan uttalelse seg i alle saker som gjelder skolen, men de har ikke myndighet til å avgjøre sakene. Dette kan for eksempel være saker om skolemiljøet, opplæringen, ordensreglementet og velferdsinteressene til elevene.

Du kan lese mer om elevrådets oppgaver knyttet til skolemiljøet i opplæringsloven § 9 A-8 og § 9 A-9.

Elevrådet i grunnskolen skal også ha mulighet til å uttale seg og komme med forslag til saker om gjelder nærmiljøet til elevene. Det kan for eksempel være saker om oppvekstmiljøet, arealplaner, og fordeling av ressurser som gjelder barn og unge.

Støtte til elevrådsarbeid