Generelt om forvaltningsloven og elevens beste

Det har stor praktisk betydning i skolehverdagen å vite når det må treffes et enkeltvedtak. Det skal alltid fattes enkeltvedtak hvis kommunen, fylkeskommunen eller skolen treffer en avgjørelse som er bestemmende for en eller flere bestemte personers rettigheter eller plikter. Dersom en avgjørelse er å anse som et enkeltvedtak er det flere saksbehandlingsregler som må følges. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler utfyller saksbehandlingsreglene i opplæringsloven.

Formålet med forvaltningslovens regler for enkeltvedtak

Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er der blant annet for å sikre at de som blir berørt av vedtaket får:

• god informasjon om prosessen
• mulighet til å se hva avgjørelsen er basert på
• mulighet til å klage på avgjørelsen

Forhåndsvarsel

Skolen, kommunen eller fylkeskommunen må i god tid sende et skriftlig forhåndsvarsel og gi parten frist til å uttale seg. Reglene om forhåndsvarsel står i forvaltningsloven § 16. Dersom parten allerede har uttalt seg gjennom en søknad eller på en annen måte, er det ikke nødvendig med forhåndsvarsel.

Forhåndsvarselet skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som partene trenger for å kunne ivareta sine interesser på en forsvarlig måte.

Myndighet til å fatte enkeltvedtak og delegering av myndighet

Det er normalt kommunen/fylkeskommunen og i noen tilfeller private skoler, som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Som hovedregel kan det delegeres internt så lenge det er faglig forsvarlig, og ikke hjemmelsgrunnlaget begrenser delegering.

Delegasjon innebærer overføring av kompetanse til å ta beslutninger om rettigheter og plikter innenfor et nærmere angitt område. Myndigheten kan for eksempel delegeres til rektor, eventuelt til en annen leder ved skolen. At delegasjonen skal være forsvarlig betyr at den som delegerer, må forsikre seg om at den som skal utføre oppgaven har tilstrekkelig kunnskap både om reglene for saksbehandling og regelverket som skal vurderes i vedtaket. Den som delegerer gir ikke fra seg sin egen kompetanse eller ansvaret for at oppgaven utføres etter regelverket. Det kan være hensiktsmessig av praktiske eller faglige grunner å delegere vedtaksmyndigheten. Rektor vil for eksempel ofte være nærmere elevene og ha bedre forutsetninger for å vurdere sine elevers behov enn hva kommuneadministrasjonen har.

I norsk rett er det en sikker oppfatning at offentlige organer kan delegere til underordnede organer hvis ikke forholdsvis klare holdepunkter i det konkrete hjemmelsgrunnlaget taler imot. Det er med andre ord eventuelle begrensninger i denne delegasjonsadgangen som må begrunnes. Det er i dag få eller ingen holdepunkter for noe absolutt vilkår om eksplisitt lovhjemmel for delegasjon av forvaltningsrettslig myndighet til private.

Krav til skriftlighet

Hovedregelen er at enkeltvedtak skal være skriftlig, se forvaltningsloven § 23.

Begrunnelse

Hovedregelen er at enkeltvedtak skal begrunnes. Begrunnelsen skal normalt utformes samtidig som enkeltvedtaket fattes, se forvaltningsloven § 24.

Det kommer frem av forvaltningsloven § 25 hva enkeltvedtak skal inneholde. Begrunnelsen i et enkeltvedtak skal nevne de hovedhensynene som har vært avgjørende for vurderingene som er gjort, samt informasjon om

• de reglene i loven eller forskriften som enkeltvedtaket bygger på
• de faktiske forholdene som er lagt til grunn i enkeltvedtaket

Maler for enkeltvedtak

Vi har laget en generell mal som kan brukes som utgangspunkt for alle former for enkeltvedtak. I tillegg finner dere maler for noen spesifikke former for enkeltvedtak.

Finn din mal

Avvisning

Et vedtak om avvisning er også et enkeltvedtak. Å avvise en sak betyr at man avviser å behandle realiteten i saken. Det kan for eksempel være at skolen, kommunen eller fylkeskommunen avviser å behandle en klage fordi den som klager ikke har klagerett.

Beskjed om vedtaket

Skolen, kommunen eller fylkeskommunen skal gi skriftlig beskjed til partene om enkeltvedtaket så snart som mulig. Det står i forvaltningsloven § 27. Det skal gis informasjon om

• klagerett
• at klagefristen er 3 uker (hvis ikke annet er fastsatt)
• at klagen skal sendes til den som fattet enkeltvedtaket
• om retten til å se sakens dokumenter

Utredningsplikt og informasjonsplikt

Skolen, kommunen eller fylkeskommunen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, se forvaltningsloven § 17.

Skolen, kommunen eller fylkeskommunen må sørge for å innhente nødvendig informasjon om saken og sørge for at mindreårige parter får mulighet til å gi sitt syn på saken. Se også «Elevenes rett til å bli hørt og elevenes beste».

Skolen, kommunen eller fylkeskommunen har informasjonsplikt ovenfor partene om nye avgjørende opplysninger som kommer fram i saken. Parten bør også gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter forvaltningsloven §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med.