Generelt om forvaltningsloven og elevens beste

Enkeltvedtak kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse i saken.

Parten kan klage på

• innholdet i enkeltvedtaket
• saksbehandlingen

Finn ut hvem som er part i saken

Det er viktig å ta stilling til hvem som er part i en sak, fordi en rekke av reglene i forvaltningsloven er knyttet til partsbegrepet.

På opplæringsområdet er det som oftest ikke vanskelig å finne ut hvem som er part i saken. Det vil være eleven som saken direkte gjelder. For umyndige elever er det vanligvis foreldre med foreldreansvar som utøver elevens partsrettigheter.

Selvråderett for de som har fylt 15 år

De som har fylt 15 år tar selv stilling til spørsmål knyttet til opplæringen, blant annet samtykke til individuelt tilrettelagt opplæring, melding om fritak fra aktiviteter i opplæringen på grunn av livssyn og søknad om inntak til den videregående opplæringen.

Klageinstans

Hvem som er klageinstans reguleres av opplæringsloven, eventuelt privatskoleloven, og forvaltningsloven. I de aller fleste tilfellene er det departementet, delegert til statsforvalteren, som er klageinstans for enkeltvedtak etter opplæringsloven eller privatskoleloven. Se opplæringsloven § 29-1 og forvaltningsloven § 28.

Departementet er likevel ikke klageinstans for enkeltvedtak som ikke gjelder opplæring eller skoleskyss, reisefølge og tilsyn i forbindelse med skyss. Eksempler på vedtak som ikke skal behandles av staten, er vedtak som gjelder skolefritidsordning, leksehjelp og personalsaker. Departementet er heller ikke klageinstans i den videregående opplæringen for vedtak om inntak av gjesteelever og vedtak om hvilket utdanningsprogram, programområde og skole en søker skal tas inn på.

I de tilfellene hvor departementet ikke er klageinstans, gjelder reglene om klageinstans i forvaltningsloven § 28. Det vil si at klageinstansen er det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket.

Hvem som er klageinstans for klage på vurdering reguleres i opplæringsforskriften kap. 10 for elever og kap. 16 for voksne.

Klagefrist

Fristen for å klage er etter forvaltningsloven er normalt tre uker fra det tidspunkt den aktuelle parten har mottatt beskjed om vedtaket. For den som ikke har mottatt beskjed om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt hen har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket.

Sakskostnader

Dersom et vedtak blir endret til fordel for en part, for eksempel etter en klage, skal parten i utgangspunktet få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Typiske utgifter kan være betaling til advokat eller utgifter til annen sakkyndig hjelp.

Omgjøring av vedtak uten klage

Skolen, kommunen eller fylkeskommunen kan omgjøre sitt eget vedtak dersom

• endringen ikke er til skade for noen vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser
• beskjed om vedtaket ikke er kommet fram til parten
• vedtaket må anses ugyldig

Dette står i forvaltningsloven § 35.

Virkning av feil i saksbehandlingen

Vedtaket er likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Dette står i forvaltningsloven § 41. Med «bestemmende på vedtakets innhold», menes at det må foreligge forhold som hvis de var kjent før vedtaket ble fattet, ville ført til en annen konklusjon eller beslutning.

Det betyr at ikke alle saksbehandlingsfeil fører til at vedtaket blir ugyldig.

Utsatt iverksettelse

En part kan be om utsatt iverksettelse av et vedtak inntil en klage er avgjort. Dette betyr at virkningen av vedtaket blir utsatt til klagen er ferdig behandlet.