Fullføringsretten for elever med individuelt tilrettelagt opplæring

Regelverket

Retten til videregående opplæring gjelder frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, uavhengig av hvor lang tid den enkelte bruker. Dette omtales gjerne som fullføringsretten. Ettersom retten ikke er tidsbegrenset, gir det en økt fleksibilitet med hensyn til hvordan den enkelte kan fullføre den sluttkompetansen hen er tatt inn på.

I opplæringsloven § 5-1 Rett til vidaregåande opplæring står det i andre ledd:
Retten til vidaregåande opplæring etter dette kapittelet varer fram til ein har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, men ikkje lenger enn ut det skoleåret som tar til det året ein fyller 24 år. 

Noen elever i videregående opplæring har mål om sluttkompetanse på et lavere nivå, fordi det ut ifra hens forutsetninger kan være mer eller mindre urealistisk å skulle oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Dette gjelder elever med behov for individuelt tilrettelagt opplæring og hvor opplæringen ofte gis med store avvik fra de ordinære kompetansemålene. Selv om disse elevene kan sikte seg inn på en annen sluttkompetanse, vil de fortsatt ha rett til opplæring frem mot studie- eller yrkeskompetanse. 

For elever med IOP innebærer fullføringsretten: 

• at retten ikke er begrenset til tre år.
• at de har rett til å fullføre sluttkompetansen ut ifra målene i sin IOP, uavhengig av hvor lang tid de trenger på dette.
• at de som har nådd målene i sin IOP fortsatt har retten til opplæring frem mot studie- eller yrkeskompetanse i behold.
  • dette innebærer at kandidater som har nådd sine individuelle mål ikke har brukt opp retten etter opplæringsloven § 5-1 andre ledd, og kan få mer opplæring.

PP-tjenesten sin rolle

Den individuelle opplæringsplanen skal inneholde målene for opplæringen og nærmere konkretisering av innholdet i opplæringen eleven skal motta.Ettersom den tidligere bestemmelsen om rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra for elever med rett til spesialundervisning ikke er videreført i gjeldende opplæringslov, ser vi at flere tolker dette som at det ikke lenger er behov for eller adgang til å involvere PP-tjenesten i tilfeller der det skal utformes tilbud om mer opplæring for elever med IOP. Dette er ikke riktig. 

Vi viser til reglene i opplæringsloven kapittel 11 om individuelt tilrettelagt opplæring, inkludert §§ 11-7, 11-8 og 11-10 som stiller krav til sakkyndig vurdering, innholdet i vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring og innholdet i den individuelle opplæringsplanen. 

Dersom eleven fortsatt har behov for individuelt tilrettelagt opplæring, og derfor skal ha en individuell opplæringsplan, stilles det krav om sakkyndig vurdering. Du kan lese mer om dette i veilederen for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging, pkt. 9. Merk også at det alltid er krav til at saken skal være så godt opplyst som mulig etter forvaltningslovens § 17. Dette innebærer at fylkeskommunen alltid skal vurderer om det er behov for sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten for å sikre at eleven får den opplæringen hen har krav på. 

Når er sluttkompetansen oppnådd?

Ettersom rettigheten i loven knytter seg til fullført studie- eller yrkeskompetanse, må det avklares i hvert enkelt tilfelle hvilken sluttkompetanse det skal gis opplæring frem mot, og hvor opplæringen avsluttes. Dette kan være en sluttkompetanse på et lavere nivå. 

Dersom eleven har stort fravær, eller av andre årsaker manglende progresjon, kan det hende at målene i IOPen ikke nås innenfor skoleåret.  Om det skal jobbes mot målene i den opprinnelige IOPen, eller om de skal endres, må vurderes konkret for hver enkelt elev.

Selv om man sikter seg inn på en sluttkompetanse på et lavere nivå, vil disse elevene fortsatt ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1 andre ledd.

Inntak til videregående opplæring

Reglene om inntak til videregående opplæring er fastsatt i kapittel 4 i opplæringsforskriften. For elever med IOP innebærer dette blant annet:

• At det ikke er anledning til å stille krav om at det er sannsynlig at eleven vil kunne oppnå studie- eller yrkeskompetanse ved å få mer opplæring.
• At det ikke er anledning til å stille krav om at det er behov for avvik fra de fastsatte kompetansemålene for å ha rett til mer opplæring i videregående opplæring, se nedenfor om tilpassede løp.

Tilpassede løp i videregående opplæring

Det er åpnet for at fylkeskommunen kan tilby en elev å gjennomføre den videregående opplæringen på lengre eller kortere tid enn det som følger av fag- og timefordelingen, dersom hensynet til eleven tilsier det. Dette står i opplæringsforskriften § 5-1 tredje ledd. Dette er altså en mulighet for fylkeskommunen til å tilpasse løpet for en enkelt elev, og dermed fravike fag- og timefordelingen, dersom dette vil være til det beste for eleven og eleven samtykker til det. Det er ikke en rettighet elevene har, men noe fylkeskommunen kan velge å tilby. 

Det er ikke krav om sakkyndig vurdering eller at eleven ikke har utbytte av ordinær opplæring for å kunne gi tilpassede løp, men et tilpasset løp over lengre tid enn det som følger av fag, og timefordelingen kan blant annet være aktuelt for elever som ikke vil klare å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse innen tiden som følger av fag- og timefordelingen og har behov for en lavere progresjon i fagene. Dette kan også være elever med individuelt tilrettelagt opplæring og som etter tidligere opplæringslov ville fått vedtak om inntil to år ekstra opplæringstid. 

Lærekandidatordningen

For mange elever der det enten er klart at det vil bli vanskelig å gjennomføre opplæring frem mot studie- eller yrkeskompetanse, eller dette i ulik grad er usikkert, kan det være aktuelt at opplæringen gis innenfor lærekandidatordningen. 

En lærekandidat er en som har tegnet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Dette står i opplæringsloven § 7-1 fjerde ledd. Ordningen er altså bare mulig innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og vil kunne være et aktuelt tilbud for kandidater som ønsker en yrkesfaglig retning fremfor en studieforberedende.  

Lærekandidatordningen er en individuell ordning, der opplæringsmålene er tilpasset kandidatens behov. Opplæringen avsluttes med en kompetanseprøve, som er en mindre omfattende prøve enn en fag- og svenneprøve. Dette dokumenteres med et kompetansebrev i tillegg til et kompetansebevis.

Lærekandidater som har behov for det, har i tillegg rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette står i opplæringsloven § 7-4 sjette ledd. Dette gjør at ordningen kan være aktuell for flere av de som har planlagt sluttkompetanse på et lavere nivå enn yrkeskompetanse. 

Fordelene med lærekandidatordningen er at kandidaten kan oppnå dokumentert delkompetanse innenfor et lærefag, noe som igjen kan gi tilknytning til arbeidslivet. I tillegg kan opplæringskontrakten endres til en vanlig lærekontrakt med fag- eller svenneprøve som mål, dersom kandidatens progresjon tilsier det. Delkompetansen kan også utvides med ytterligere delkompetanse. Dette kan både skje underveis og etter avlagt kompetanseprøve.

Erfaringer og evaluering av nytt regelverk

Vi erfarer at det har vært og er mye usikkerhet knyttet til rettighetene for denne elevgruppen i forbindelse med innføringen av ny opplæringslov og forskrift. I forarbeidene til ny opplæringslov skriver Kunnskapsdepartementet blant annet følgende: 

«Den utvida retten kan bli administrativt og økonomisk utfordrande for fylkeskommunane dersom mange elevar bruker mange år i vidaregåande. Dette kan til dømes gjelde personar med sterk utviklingshemming eller andre varige funksjonsnedsetjingar, som ein går ut frå at ikkje vil kunne oppnå ein studie- eller yrkeskompetanse, men som likevel blir verande i vidaregåande opplæring over tid. Departementet meiner at desse moglege utfordringane ikkje bør løysast gjennom avgrensingar i lova eller gjennom formuleringar i forarbeida som set avgrensingar for retten til opplæring. Eit betre verkemiddel for å møte bekymringane til høyringsinstansane knytte til elevgruppa som ikkje kan oppnå studie- eller yrkeskompetanse er å utforme retningslinjer for tilboda. Formålet med ei slik rettleiing vil ikkje vere å avgrensa retten, men å hjelpe skolar og fylkeskommunar med å lage eit godt tilbod til elevar som ikkje har føresetnad for å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse. Departementet tek sikte på at det blir laga ei slik rettleiing». 

Videre viser departementet til at:

«Departementet vil følgje med på utviklinga og vurdere om det er behov for endringar dersom det viser seg at dei foreslåtte utvidingane har uheldige konsekvensar. Departementet har ikkje haldepunkt for å kunne leggje til grunn at ei slik rettsutviding vil føre til massiv søkning til vidaregåande opplæring. Det er like sannsynleg at elevane oppfører seg omtrent som før, men at ein utvida rett vil gi fylkeskommunane insentiv til å tidlegare identifisere elevar med behov for tilpassingar og ekstra støtte for å kunne fullføre planlagt løp, kvalifisere den enkelte for vidare studium og arbeid og førebu den enkelte til eit mest mogleg sjølvstendig vaksenliv og deltaking i samfunnslivet».

For å kunne følge med på utviklingen er det derfor viktig at regelverket følges, slik at man kan oppdage eventuelle utilsiktede konsekvenser av regelverket. Dette krever nødvendigvis også at det brukes tid på å gjøre seg erfaringer med regelverket i praksis, også for å kunne gi mer konkret veiledning på feltet.