Rett til mer opplæring

Selv om reglene i opplæringsforskriften kapittel 9 om individuell vurdering i all hovedsak skal følges for de som får mer opplæring, er det også noen egne regler som gjelder denne opplæringen.

Ny og utsatt eksamen

Elever som har fått karakteren 1 til ordinær eksamen, og elever som har hatt gyldig fravær på ordinær eksamen, har ikke fullført og bestått videregående opplæring, og har derfor rett til mer opplæring i faget. Disse elevene har allerede bestått standpunktkarakter i faget. Elevene kan velge å få mer opplæring i faget samtidig som de skal gå opp til ny eller utsatt eksamen etter opplæringsforskriften §§ 9-36 og 9-37. Dersom de består ny eller utsatt eksamen, faller retten til mer opplæring bort. Det følger derfor av opplæringsforskriften § 9-16 at standpunktkarakter i slike tilfeller først skal settes etter endelig sensur av ny, utsatt og særskilt eksamen, slik at det kun er de som ikke består eksamen som får fastsatt ny standpunktkarakter.

Eksamenstrekk

Elever som får mer opplæring etter opplæringsforskriften § 5-2 skal ikke være med i eksamenstrekket i faget de får mer opplæring i, med mindre de ikke har bestått alle nødvendige eksamener i samsvar med læreplanverket. Dette står i opplæringsforskriften § 9-28.

Fraværsregler

Reglene om fraværsgrensen i opplæringsforskriften § 9-8 og reglene om føring av fravær på dokumentasjonen i § 9-53 gjelder også for de som får mer opplæring.

Elever som har mer enn 10 prosent fravær i et fag, mister som utgangspunkt rett til vurdering med karakter i faget. Rektor kan beslutte at elever med inntil 15 prosent fravær i et fag likevel skal få karakter i faget, dersom det er klart urimelig at fraværsgrensen skal gjelde. Dersom en elev går over fraværsgrensen i et fag der hen får meropplæring som gis med redusert timetall, bør det at timetallet er redusert vektlegges i rektors vurdering.

Les mer om fraværsreglene i videregående skole

Førstegangsvitnemål

Førstegangsvitnemål gis til elever som har bestått videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, innen fem år etter oppstart. Dette står i opplæringsforskriften § 9-47. De som får førstegangsvitnemål, konkurrerer i en egen kvote ved opptak til høyere utdanning.

De fleste opplæringsløp i videregående opplæring som gir generell studiekompetanse har ifølge læreplanverket varighet på tre år, såkalt «normal tid». At fristen for førstegangsvitnemål er fem år, innebærer at elever som bruker inntil to år ekstra på å oppnå generell studiekompetanse, for eksempel fordi de får mer opplæring etter § 5-2 i ett eller flere fag, også får førstegangsvitnemål.

Følgende karakterer skal føres på førstegangsvitnemålet:

1. Karakterer fra elevens opplæringsløp i tråd med læreplanverket. Dette vil si alle karakterene eleven trenger for å ha fullført og bestått videregående opplæring i tråd med sitt utdanningsprogram.
2. Karakterer i fag som går ut over det som følger av elevens opplæringsløp, dersom eleven ønsker at de skal føres. Dette kan være dersom eleven har tatt ekstra fag som privatist.
3. Dersom eleven har klaget på en karakter, og karakteren har blitt endret i klagebehandlingen, skal den endelige karakteren føres. Dette gjelder både når karakteren blir justert opp og ned.
4. Karakterer fra ny eksamen, utsatt eksamen og særskilt eksamen. Dette gjelder også når disse karakterene blir satt etter at normalt opplæringsløp er gjennomført, så lenge de er satt innen fristen på fem år.
5. Karakterer som er forbedret som privatist innenfor utløpet av «normal tid». Det inkluderer ikke året som brukes til verdiskapning i bedrift. Dette er relevant for dem som går yrkesfaglige utdanningsprogram og deretter tar påbygg til generell studiekompetanse, innenfor fristen på fem år.

Hovedregelen er at førstegangsvitnemål skrives ut én gang per elev som har rett til det. Dette kan det gjøres unntak fra når eleven har fått nye eller endrede karakterer på grunn av årsakene i punkt 3-5 ovenfor, eller dersom en eller flere karakterer har blitt annullert.