Veilederen Spesialundervisning

Denne veilederen er markert som utgått fordi den omhandler den gamle opplæringsloven.

6.2 Tilråding

På bakgrunn av utredningsarbeidet gir PP-tjenesten en tilråding. Tilrådningen er PP-tjenesten anbefaling om eleven har behov for spesialundervisning. I tillegg sier PP-tjenesten hva de vurderer at opplæringen skal inneholde for eleven og hva som etter PP-tjenestens vurdering bør være opplæringens innhold.

Tilrådingen tar utgangspunkt i de samme punktene som i utredningen.

PP-tjenestens tilråding må ses i sammenheng med:

  • elevens individuelle forutsetninger
  • kompetansen som eleven er forventet å oppnå på ulike trinn i henhold til LK06 og LK20
  • skolens evne til å tilrettelegge for eleven innenfor ordinær opplæring

Krav til punkter i tilrådningen

Dette betyr at tilrådingen skal omtale følgende momenter:

  • realistiske opplæringsmål for eleven
  • elevens muligheter i en ordinær opplæring
  • hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Disse momentene henger sammen, og vurderingen må derfor ses i sammenheng.

Videre bør det gå frem av den sakkyndige vurderingen i hvilken grad PP-tjenesten har lagt vekt på synspunktene fra foreldrene/eleven. , jf. § 5-4 tredje ledd.

En sakkyndig vurdering skal inneholde en tilrådning knyttet til:

1. Realistiske opplæringsmål for eleven

Tilrådingen fra PP-tjenesten må angi realistiske opplæringsmål for eleven.

Elevens realistiske opplæringsmål må ta utgangspunkt i læreplanene for fag som definerer den kompetansen eleven skal ha tilegnet seg i faget etter ulike trinn. Kompetansemålene angir hva eleven skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Målene gis i hovedsak etter 2., 4., 7., og 10. årstrinn i grunnskolen. I videregående opplæring er målene formulert etter hvert årstrinn (Vg1, Vg2 og Vg3).

Kompetansemålene i et fag skal forstås i lys av teksten om faget, jf. oppll. 3-3 og retningslinjer for sluttvurdering.

Opplæringsmålene kan enten være alle kompetansemålene i et fag, et utvalg av kompetansemålene, omformuleringer av kompetansemålene eller andre eller nye mål.

Dersom det er behov for større eller mindre avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, enten for hele fag eller deler av fag, må dette synliggjøres i enkeltvedtaket. Avvik må bli nærmere omtalt i den individuelle opplæringsplanen (IOP).

Eventuelle avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet bygger på en skjønnsmessig vurdering og skal ikke lede til tilfeldig bortvalg, slik at det får unødige negative konsekvenser for elevens utdannings- og yrkesløp.

2. Elevens muligheter i en ordinær opplæring

Dersom PP-tjenesten konkluderer med at eleven ikke har behov for spesialundervisning, bør tjenesten likevel gi råd om hvordan skolen kan utvikle og tilrettelegge det ordinære opplæringstilbudet for eleven med lærevansker. Dette danner et viktig grunnlag for skolens nærmere utforming av opplæringen for eleven gjennom tilpasset opplæring.

De fleste elever som får spesialundervisning, deltar i den ordinære opplæringen i en større eller mindre del av tiden. Det kan derfor være aktuelt at PP-tjenesten – i tillegg til å gi råd om hvordan spesialundervisningen bør legges opp – også gir råd om hvordan eleven kan støttes innenfor den ordinære opplæringen. Dette skal bidra til at eleven får en forsvarlig opplæring.

3. Opplæringen som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Tilrådingen fra PP-tjenesten peker blant annet på områder hvor eleven trenger ekstra hjelp, hvilken type opplæring som bør iverksettes, og omfanget av hjelpen. Tilrådingen må inneholde realistiske opplæringsmål og den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen.

Når det gjelder den organisatoriske gjennomføringen bør tilrådingen peke på løsninger som bidrar til god basisgruppe-/klassetilhørighet for eleven.

Innholdet i tilrådningen når PP-tjenesten anbefaler spesialundervisning

Omfang

Den sakkyndige vurderingen skal angi, eller gi opplysning om, omfanget av elevens behov for spesialundervisning.

Å avgi en sakkyndig vurdering uten å kommentere omfanget er en ufullstendig vurdering. Det gir ikke en klar og tydelig informasjon om elevens behov. Sakkyndig har heller ikke oppfylt kravene i § 5-3 annet ledd dersom omfanget ikke er angitt.

En angivelse av timer er en nødvendig del av kravet i § 5-3 annet ledd siste strekpunkt: ”kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod”.

En uttalelse av omfanget inkluderer vurdering om tid som må fordeles på ulike organisatoriske løsninger. Det kan for eksempel vise til behov for særskilt kompetanse og ekstra personale som må settes inn (særskilt lærerkompetanse eller assistent), dersom dette er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig tilbud.

Timer

I tilrådingen av omfanget skal elevens behov blir oppgitt i timer. Det er ikke tilstrekkelig å gi råd om at elevens behov er lite – middels – stort.

Skjønnsmessige størrelser og vurderinger overlater for mye tolkningsrom til skolen når enkeltvedtak fattes. Det er dessuten vanskelig for skolen å avgjøre hva som vil være et stort behov, kontra et middels behov.

PP-tjenesten kan derfor ikke la være å uttale seg om timer og begrunne det med at ”det er for vanskelig”. PP-tjenesten skal ha faglig kompetanse og ha utredet saken så godt at det skal være mulig å fastsette elevens behov i timer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet og fag- og timefordelingen er et nyttig hjelpemiddel når antall timer skal angis. Her er det fastsatt hvor mange timer eleven skal ha i de ulike fagene.

Timene skal som hovedregel være i klokketimer. Dette er i samsvar med tidsangivelsene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Vi anbefaler årstimer

Den sakkyndige vurderingen må velge enten en angivelse i uketimer eller i årstimer. En kombinasjonsløsning der omfanget veksler mellom uketimer og årstimer er uegnet i praksis.

Utdanningsdirektoratet anbefaler at PP-tjenesten konsekvent angir ressursbehovet i årstimer. Årstimer gir skolen mer fleksibilitet knyttet til når og hvordan timene skal brukes enn det uketimer gjør. Uketimer låser skolen mer, og gir skolen/lærerne mindre handlingsrom i planleggingen av elevens tilbud.

Elever med atferdsvansker

Ett unntak fra hovedregelen om at omfanget skal angis i timer er i forbindelse med elever med atferdsvansker. For noen i denne gruppen elever er det usikkert i hvor stort omfang eleven kan være en del av den ordinære opplæringen, og i hvor stort omfang eleven trenger særskilt tilrettelegging. Dette kan være for eksempel bistand fra assistent.

Eleven kan være inne i den ordinære opplæringen i store deler av opplæringen, men iblant vil elevens atferd kreve strakstiltak hvor eleven eksempelvis tas ut av den ordinære opplæringen. En vurdering av omfanget i slike saker er vanskelig, om ikke umulig. Her vil kravet til klarhet kunne ivaretas ved at det skisseres nærmere hvilke tiltak som bør iverksettes ved utagerende atferd.

Elevens helhetlige tilbud

Ved den konkrete vurderingen av hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for elever med særskilte behov, må spesialundervisningen og den ordinære opplæringen eleven får, ses i sammenheng.

Elevens totale opplæringstilbud må være likeverdig med det opplæringstilbudet andre elever får gjennom sin ordinære opplæring.

Elevens behov for opplæring i grupper eller ene-undervisning

Hvis eleven har behov for opplæring i mindre grupper i større eller mindre grad, eventuelt ekstra lærerstøtte i klassen, må dette også vurderes.

Dersom det er aktuelt med gruppeundervisning, kan det også være aktuelt å uttale seg om gruppens størrelse ut fra elevens behov. En gruppe må ikke være større enn at alle elevene i gruppen får et forsvarlig tilbud. Det må også tas hensyn til gruppens sammensetning.

Eleven skal ha en opplæring ut fra sine evner og forutsetninger. Opplæringen skal være inkluderende og bidra til at eleven tar aktiv del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap. Dette innebærer en avveiing mellom differensiering og integrering i opplæringen. Det er viktig at PP-tjenesten foretar denne avveiingen.

PP-tjenesten bør i tillegg vurdere om det er mulig å gi eleven hjelp uten å ta eleven ut av undervisningsgruppen. Eleven bør ikke unødvendig tas ut av fellesskapet. Elevens beste skal være et sentralt moment i PP-tjenestens vurdering.

I særskilte tilfeller kan det gis tilråding om opplæring på en annen arena, i større eller mindre del av tiden, dersom det vurderes som det beste ut fra hensynet til eleven. Muligheten for at nærskolen kan gi et forsvarlig opplæringstilbud skal likevel alltid vurderes først. Dette må gjøres, blant annet, for å klargjøre overfor eleven/foreldrene hvilke fordeler og ulemper disse valgmulighetene gir.

Det er viktig at eleven/foreldrene informeres om at eleven har rett til spesialundervisning ved nærskolen dersom eleven/foreldrene krever det, uavhengig av hva PP-tjenesten måtte tilrå når det gjelder skoleplassering. Se opplæringsloven § 8-1.