Veilederen Spesialundervisning

Planleggings- og gjennomføringsfasen starter når skolen har fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning.

Planleggingsfasen handler blant annet om utforming av individuell opplæringsplan (IOP). Fasen er regulert i §§ 5-1 og 5-5.

8.1 Individuell opplæringsplan (IOP)

Enkeltvedtak for spesialundervisning gir de absolutte rammene for en IOP.

Alle elever som får spesialundervisning skal ha en IOP.

IOP skal bygge på enkeltvedtaket om spesialundervisning. Den kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn de som kommer frem av enkeltvedtaket.

IOP skal bidra til å sikre at eleven får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. Hensikten med en IOP er å utvikle kortfattede og praktiske planer til hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen for elever som har spesialundervisning¹.

Beskrivelser av mål, innhold, arbeidsmåter, vurderingsformer og organisering i en IOP må samordnes med planen for den ordinære opplæringen slik at eleven får et helhetlig opplæringstilbud.

IOP er et arbeidsverktøy for skolen/læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket.

Disse spørsmålene bør drøftes og tas stilling til ved utarbeidelsen av IOP:

• hvilken form bør IOP ha for at det skal bli et godt arbeidsverktøy for læreren?
• hvilken progresjon i opplæringen er det realistisk å legge opp til
• hvordan kan målene i en IOP best mulig ses i sammenheng med målene i planen for ordinær undervisning?
• hvilket innhold skal det legges vekt på for at eleven skal kunne nå målene?
• hvilke arbeidsmåter er det mest hensiktsmessig å legge til rette for når det gjelder denne eleven?
• hva er fordeler og ulemper ved de ulike organisatoriske løsningene for elevens læring?
• i hvilken grad og i hvilke situasjoner er det behov for tilrettelegging i det fysiske miljøet rundt eleven?

Hvem skal utforme IOP?

Rektor har ansvaret for å legge til rette for et godt planarbeid og å sikre at de IOP-ene som utarbeides, er innenfor lovens krav.

Vi anbefaler at de som arbeider med eleven, lager IOP sammen. Det er skolen som har ansvaret for å utarbeide IOP, men det er også mulig at andre aktører og instanser bidrar i prosessen.

Det kan også være aktuelt å trekke inn andre miljøer som har utredet eleven, eller har hatt oppfølging av eleven, og har kunnskap som er relevant for opplæringstilbudet.

Forholdet til individuell plan (IP)

Plikten til å utarbeide individuell plan følger av helse- og omsorgstjenesteloven.

En individuell plan (IP) er ikke det samme som en individuell opplæringsplan (IOP). En IOP kan være en del av en elevs individuelle plan, men en individuell plan kan ikke erstatte en IOP og motsatt. Les mer om IP.

Når skal IOP-en utarbeides?

IOP skal utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. Det kan være aktuelt å begynne dette arbeidet noe før, men planen kan ikke ferdigstilles før et enkeltvedtak om spesialundervisning er fattet.

Ikke tillatt å bruke IOP før vedtaket er gjort

Det er i strid med opplæringsloven å gi elever tilrettelagt opplæring eller avvik fra Læreplanverket utover det som følger av kravet om tilpasset opplæring uten at det er fattet et enkeltvedtak.

Skolen kan ikke begynne å bruke en IOP overfor en elev før det er fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning. Dette gjelder også for elever som er under utredning. Det hjelper ikke at foreldrene samtykker til at en foreløpig IOP skal brukes.

Dette innebærer at det er i strid med opplæringsloven å gi eleven ene-undervisning før det foreligger et enkeltvedtak som gir skolen hjemmel for å ta eleven ut av klassen/basisgruppen. Unntak kan være å ta en elev ut fra en del av en enkeltstående time, for eksempel for å lese høyt for en lærer.

Det er fortsatt mulig, uten IOP, å tilhøre andre grupper i deler av opplæringen, så lenge elevene tilhører en ordinær klasse/basisgruppe hvor deres behov for sosial tilhørighet og stabilitet blir tatt vare på.

8.2 Utforming av en IOP

En IOP kan lages på mange måter. Dette gjelder både form og mer konkret innhold. Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal gi eleven spesialundervisning.

En god IOP

• har en enkel form
• er lett å forstå
• har en relativt lite arbeidskrevende utfylling
• har en logisk oppbygging
• viser helhet og sammenheng i elevens opplæringstilbud
• gir godt grunnlag for å evaluere opplæringen

Detaljeringsgrad

Ikke alle elever trenger omfattende planer. For elever med behov for spesialundervisning i et begrenset omfang, er det generelt nok med en mindre omfattende plan.

For elever som har større og mer sammensatte vansker, må en større del av opplæringen legges særskilt til rette. Dette kan føre til en mer omfattende IOP.

8.3 Hva skal IOP-en inneholde?

En IOP skal vise

• mål for opplæringen
• innholdet i opplæringen
• hvordan opplæringen ellers skal drives

Innholdet må samordnes med klassens plan for ordinær opplæring.

Det må komme frem i hvilke fag eller deler av et fag det skal gis spesialundervisning. For øvrig følger eleven de ordinære læreplanene for fag. Mål om deltakelse er ikke i tråd med opplæringslovens bestemmelser. Det er ikke adgang til å erstatte en IOP med en såkalt individuell opplærings- og deltakelsesplan (IODP). For elever som får spesialundervisning skal det utarbeides en IOP.

Mål for opplæringen

Å utarbeide mål i en IOP krever tett samarbeid med læreren i ordinær opplæring.

Innholdet må samsvare med enkeltvedtakets vurdering av elevens behov, evner og forutsetninger, beskrivelse av opplæringsmål, omfang, avvik fra læreplanverket eller opplæringsloven for øvrig.

Målene må være formet slik at de viser den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide seg i de aktuelle fagene. Dette må vurderes i de enkelte tilfellene.

Målene kan være på ulike nivåer.

Klassens mål og ferdigheter skal ligge til grunn også for elever med spesialundervisning. En IOP skal se på hvor det må settes inn særskilte tiltak slik at eleven kan oppnå kompetansemålene, på lik linje med sine medelever i klassen.

For andre elever kan det være aktuelt å gjøre avvik fra læreplanen for faget.

Mål knyttet til faglig kompetanse

For å se målene knyttet til faglig kompetanse er det viktig å se helheten i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kompetansen i faget handler om kompetansemålene, og kompetansemålene skal forstås i lys av teksten om faget, jf. oppll. § 3-3. I vurderingen av måloppnåelse, er det også nødvendig å legge til rette for realistisk progresjon i spesialundervisningen. Kompetansemålene i en læreplan for fag uttrykker en progresjon gjennom opplæringen i faget.

Mål knyttet til sosial kompetanse

Målene i en IOP kan også handle om kompetanse som er tatt inn i den til generelle delen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For elever som trenger sosialpedagogisk tilrettelegging kan det være mål som er knyttet til sosial kompetanse i den generelle delen.

Mål knyttet til elever med store avvik

Noen elever har behov for mål som forutsetter et alternativt innhold i større deler av opplæringen. Disse målene kan være knyttet til ferdigheter på områder som for eksempel

• egenomsorg (å kunne ta vare på seg selv, kropp og helse)
• kommunikasjon (å kunne gjøre seg forstått og forstå andre)
• nærhet og samhørighet (å ha kontakt med og tilhørighet til andre mennesker)
• verdsatte sosiale roller
• praktiske ferdigheter

Innholdet i opplæringen

En IOP skal også angi innholdet i opplæringen. Mål og innhold henger nøye sammen, og det er viktig at innholdet utformes på bakgrunn av målene i IOP.

Å velge innhold i en IOP krever en operasjonalisering av kompetansemålene i læreplanen for faget. Det kan også være aktuelt med en avgrensning på grunnlag av målene som er satt. Det handler om lokalt læreplanarbeid.

Mål og innhold i IOP må ses i forhold til de fagene hvor eleven får spesialundervisning. Det bør også være tydelig at eleven, ut over de fagene som står i IOP, følger den ordinære opplæringen etter læreplanene for fagene.

Hvordan opplæringen skal drives?

I tillegg til mål og innhold skal en IOP beskrive hvordan opplæringen ellers skal drives. Rammene for organiseringen av spesialundervisningen vil være gitt i enkeltvedtaket. Tiltak som ikke kan utledes av enkeltvedtaket, kan ikke skisseres i en IOP.

Det kan være aktuelt blant annet å ta med organisering av opplæringen, bruk av tid, bruk av personalressurser, læremidler og utstyr.

Organisering

Ved organisering av opplæring skal prinsippet om at opplæringen skal være inkluderende, ivareta elevens behov for sosial tilhørighet og stabilitet ligge til grunn. Samtidig må organiseringen ta hensyn til elevens forutsetninger og behov.

Det er viktig å være oppmerksom på at en noen elever har større behov enn andre for et miljø som er preget av struktur, oversikt og forutsigbarhet. Skolen må legge til rette for et læringsmiljø som fremmer trygghet, samspill og kommunikasjon.

Tid

Når det gjelder bruk av tid til spesialundervisning, kan det være aktuelt å gi en oversikt over hvor mye tid som skal brukes totalt, og hvordan den fordeler seg på ulike organisatoriske løsninger. Det kan for eksempel gjelde

- tid til spesialundervisning totalt
- tid til organisering av spesialundervisningen, for eksempel

• i klasse med ekstra lærer
• i mindre gruppe
• ene-undervisning

Fysisk tilrettelegging

For mange elever er det viktig å vurdere behov for tilrettelegging av skolens fysiske miljø, inventar og spesielle læremidler. Det kan blant annet gjelde forhold som ventilasjon, lese-TV, teleslynge, IKT-utstyr og IKT-tilpasninger.

Det kan også være aktuelt med særskilt bistand eller ulike typer direkte hjelp fra fysioterapeut, skolehelsetjeneste, logoped eller andre. Avhengig av elevens behov må skolen vurdere om dette bør omtales i en IOP. Dersom disse tiltakene skal kunne brukes må det gå frem av enkeltvedtaket.

8.4 Ikke krav om samtykke

Det er ikke noe krav i opplæringsloven om at foreldrene/eleven må gi samtykke til IOP. Det er heller ikke nødvendig å signere IOP før skolen kan begynne å bruke den.

IOP er et arbeidsdokument som skolen har utformet på grunnlag av enkeltvedtaket. Dersom enkeltvedtaket ikke blir påklagd av foreldrene/eleven, anses det som at foreldrene/eleven har godtatt innholdet i opplæringstilbudet. Foreldrene/eleven bør imidlertid få en kopi av IOP.

8.5 Hvor lang periode skal IOP gjelde for?

Mål i en IOP kan settes for ulike tidsperioder. Det må være samsvar i varigheten mellom enkeltvedtaket og IOP.

På kort sikt må det vurderes hvilke mål som gjelder for et opplæringsår, eventuelt for et kortere tidsrom. På lang sikt er det viktig å se målene i sammenheng med hvilken kompetanse det er realistisk at eleven kan klare å opparbeide seg innen avsluttet opplæring.

8.6 Gjennomføring av opplæringen

Det er viktig at lærerne i spesialundervisning og ordinær opplæring samarbeider om opplæringen av eleven.

Alle lærerne som har eleven er ansvarlig for å legge til rette for tiltak som er beskrevet i en IOP.

De fleste elever med enkeltvedtak om spesialundervisning deltar i ordinær opplæring store deler av skoledagen. I denne delen av opplæringen har ikke eleven spesialundervisning og det forventes at lærer i ordinær undervisning kjenner til sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP, og påser at eleven får et tilfredsstillende læringsutbytte.

I de tilfeller hvor spesialundervisningen er organisert med en ekstra lærer inne i basisgruppen/klassen, skal læreren følge opp tilretteleggingen slik den er beskrevet i IOP.

I gjennomføring av opplæringen for eleven som har enkeltvedtak om spesialundervisning kan det oppstå spørsmål både knyttet til de delene der eleven har rett til spesialundervisning, og til de delene av opplæringen hvor eleven skal delta i den ordinære opplæringen.

Skolen kan møte på disse problemstillingene:

• Hvordan skape et helhetlig skoletilbud for eleven som både deltar i ordinær opplæring og spesialundervisning?
• Hva hvis omfanget av spesialundervisning fastsatt i enkeltvedtaket, og den faktiske ressursen eleven får, ikke samsvarer?
• Hvilke roller har klasselærer, spesialpedagog, assistent og andre aktører rundt eleven i gjennomføringen av spesialundervisningen?
• Hvilke forhold rundt vurderingsarbeidet bør lærer være oppmerksom på?
• Hvor mye kan en skole justere IOP før et nytt enkeltvedtak må fattes?

Hvordan kan skolen legge til rette for et helhetlig skoletilbud for eleven som både deltar i ordinær opplæring og i spesialundervisning?

Samordningen mellom IOP og plan for den ordinære opplæringen bør gjøres ut fra en avveiing mellom hensynet til individuell tilpasning og inkludering. Den ordinære planen for opplæring skal ta hensyn til og legge til rette for arbeidet med tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Det er viktig at eleven får ta del i aktiviteter og arbeidsmåter som gjør at eleven opplever tilhørighet til basisgruppen/klassen både som et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap. På den andre siden må dette avveies mot behovet for å gjøre de tilpasningene og bortvalg som er nødvendige for at eleven skal få et opplæringstilbud i samsvar med sine evner og forutsetninger.

Hva skjer hvis det ikke er samsvar mellom omfanget av spesialundervisning som er fastsatt i enkeltvedtaket, og den faktiske ressursen eleven får?

Skolen skal planlegge og gjennomføre opplæringen til eleven slik at eleven får den spesialundervisningen han eller hun har krav på. Enkeltvedtak om spesialundervisning gir eleven en individuell rett til ekstra ressurs.

Det er viktig at eleven/foreldrene har gjort seg godt kjent med enkeltvedtaket og følger med på hvilket opplæringstilbud eleven faktisk får.

Det kan være mange årsaker til at den individuelt tildelte ressursen som eleven har krav på, og den ressursen som eleven faktisk får tildelt, ikke samsvarer.

Det er viktig at skolens praksis samsvarer med enkeltvedtaket. Dersom eleven mister timer, skal dette tas igjen, så langt det er pedagogisk forsvarlig.

Gjennom enkeltvedtaket har eleven fått rett til et minstekrav for at elevens opplæringstilbud skal bli forsvarlig. Hvis noe av denne opplæringen forsvinner, kan det føre til at elevens opplæringstilbud ikke lenger er forsvarlig. Dette fører til at skolen ikke oppfyller sine forpliktelser etter opplæringsloven.

Eleven/foreldrene kan klage til statsforvalteren dersom spesialundervisningen ikke gjennomføres slik det er fastsatt i enkeltvedtaket.

Hvilke forhold rundt vurderingsarbeidet bør lærer være oppmerksom på?

Alle elever har rett til individuell vurdering, se forskrift til opplæringsloven § 3-2. Individuell vurdering omfatter både underveisvurdering med og uten karakter, sluttvurdering og dokumentasjon.

Underveisvurdering

Underveisvurderingen med og uten karakter skal gi informasjon om elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Elever med rett til spesialundervisning skal også ha underveisvurdering knyttet til innholdet i IOP. Målene i elevens IOP er konkrete læringsmål som både skal fungere som delmål på veien mot å oppnå kompetansemålene i læreplanene for fag og bidra til økt læringsutbytte for eleven. Læringsmålene i elevens IOP skal ikke brukes som grunnlag for vurdering med karakter dersom de ikke favner hele kompetansemål. Det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt.

Elevens IOP kan inkludere vurderingsformer og konkretisere verktøy for vurdering. Ulike verktøy har ulike formål.

Sluttvurdering

Grunnlaget for vurdering i fag skal være de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget, se § 3-3 i forskriften. Dette gjelder også for elever med IOP.

En karakter (halvårsvurdering eller standpunkt) som settes på grunnlag av en IOP som har et ”smalere” vurderingsgrunnlag enn de samlede kompetansemålene etter læreplanen for faget, er i strid med forskriften. Eleven kan ha grunnlag for karakter i faget, selv om eleven har avvik fra læreplanene for fag. Eleven vil mangle måloppnåelse i de kompetansemålene som eleven har avvik fra, og dette vil kunne virke inn på karakteren. Hvis eleven har avvik fra flere kompetansemål i faget, må læreren vurdere om det er grunnlag for å sette karakter i faget.

Fritak for vurdering med karakter kan bare fastsettes i enkeltvedtak om spesialundervisning for elever i grunnskolen, og ikke for elever i videregående opplæring. Elever på grunnskolen med fritak fra vurdering med karakter skal da ha vurdering uten karakter på grunnlag av målene i IOP, så langt planen avviker fra læreplanen for faget.

I grunnskolen bestemmer foreldrene om elever med IOP skal ha fritak fra vurdering med karakter, se forskrift til opplæringsloven § 3-20. Fritak fra vurdering med karakter gir ikke fritak fra opplæringen.

Elever i videregående opplæring skal ha individuell vurdering med karakter. Se forskrift til opplæringsloven § 3-17. Det er ikke åpnet for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas fra vurdering med karakter, slik som i grunnskolen.

8.7 Hvor mye kan en skole ”justere” IOP før nytt enkeltvedtak må fattes?

Elevens læringsutbytte og måloppnåelse underveis i opplæringsløpet gir indikasjoner om IOP er tilpasset eleven, eller om det bør gjøres justeringer.

Skolen kan justere IOP dersom den mener det er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig opplæringstilbud, eller at et annet tilbud vil gi eleven et bedre læringsutbytte.

For hvert tilfelle må det vurderes om justeringene eller endringene i IOP er innenfor enkeltvedtaket, eller om det er nødvendig å fatte et nytt enkeltvedtak.

1) Ot.prp. nr. 46 (1997-98) side 50-51