Veilederen Spesialundervisning

All underveisvurdering, også for elever med spesialundervisning, skal være en integrert del av opplæring etter bestemmelsene om underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven kap. 3. For elever med spesialundervisning er det i noen tilfeller mulig å avvike fra læreplaner og få fritak fra vurdering med karakterer. Dette må stå i enkeltvedtaket.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at elevene øker kompetansen sin i fag. Underveisvurderingen skal gi informasjon om elevenes kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Underveisvurderingen skal også brukes til å vurdere om en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen eller om en elev har behov for spesialundervisning. For elever med vedtak om spesialundervisning skal underveisvurderingen gis i forhold til innholdet i den individuelle opplæringsplanen (IOP). IOP må derfor brukes aktivt i arbeidet med underveisvurderingen.

Sentrale prinsipper i vurdering

Hva underveisvurdering er, er forklart i fire læringsfremmende prinsipp som er forankret i forskning. Verktøyene som brukes kan være ulike og må tilpasses til elevenes forutsetninger og behov. I underveisvurderingen skal elever

1. delta i vurderingen av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglige utvikling
2. forstå hva de skal lære og hva som blir forventet av dem
3. få vite hva de mestrer
4. få veiledning om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin

Les mer om vurderingspraksis
Les om halvårsvurdering og standpunktkarakterer i rundskriv Udir-5-2016 Individuell vurdering.

Alle elever har rett til individuell vurdering

Alle elever har rett til individuell vurdering, se forskrift til opplæringsloven § 3-2. Individuell vurdering omfatter både underveisvurdering og sluttvurdering. Grunnlaget for vurdering i fag skal være de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget, se § 3-3 i forskriften. Dette gjelder også for elever som har et enkeltvedtak om spesialundervisning som har fastsatt avvik fra læreplanen for faget, inkludert bortvalg av kompetansemål.

Det må fattes enkeltvedtak om spesialundervisning for at det skal være mulig å fravike læreplanen for ett eller flere fag.

Dersom en elev med enkeltvedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan (IOP) skal ha vurdering med karakter, er grunnlaget de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. Målene i elevens IOP skal ikke brukes som grunnlag.

En karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter som settes på grunnlag av en IOP som har et ”smalere” vurderingsgrunnlag enn de samlede kompetansemålene etter læreplanen for faget, er i strid med forskriften.

Skolen har ansvaret for å sikre at karakterer settes på riktig grunnlag, se forskrift til opplæringsloven §§ 3-13 og 3-15.

Muligheten til avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet

I utgangspunktet gjelder Læreplanverket for Kunnskapsløftet også for spesialundervisning. Det kan imidlertid også være behov for å gjøre avvik fra læreplanverket.

Dersom det er behov for større eller mindre avvik fra kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, enten for hele fag eller deler av fag, må det komme frem i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Elevens individuelle opplæringsplan (IOP) må også utdype dette ytterligere.

Det er i prinsippet ingen grenser for hvor store avvik som kan fastsettes, så lenge avviket er basert på den sakkyndige vurderingen og er tatt inn i enkeltvedtaket om spesialundervisning.

Avvik kan få konsekvenser for elevens videre utdannings- og yrkeskarriere. Skolen må derfor veilede foreldrene og eleven om konsekvensen for å velge bort kompetansemål for en elev som har et enkeltvedtak om spesialundervisning.

Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn gir en pekepinn på hva det vil si å oppnå minimum av kompetanse innenfor et fag på 10.trinn. Dersom elever på 10. trinn kan mestre det gjennom å delta i spesialundervisning, vil det ikke være nødvendig med avvik.

I en del tilfeller er det vanskelig å ta stilling til hva som bør være opplæringsmål for en elev, og dermed også i hvilken grad det bør gjøres unntak fra hele fag eller deler av fag.

Skolen må diskutere disse spørsmålene med foreldrene og eleven::

• Er det best å basere seg på å tilpasse slik at eleven følger så mange av kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet som mulig?
• Er det grunn til å tro at eleven, totalt sett, er best tjent med å velge bort kompetansemål og/eller fag?

Dette er en vanskelig og skjønnsmessig vurdering som må gjøres konkret for den enkelte eleven. Den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten er viktig i denne vurderingen. Skolen har ansvar for at det blir tatt stilling til disse spørsmålene på en forsvarlig måte

Avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet kan bare begrunnes ut fra faglig-pedagogiske årsaker, ikke ut fra skoleeiers økonomi.

Dette er understreket i NOU 1995:18 på side 123.

Fritak for vurdering med karakter i grunnskolen

I grunnskolen bestemmer foreldrene om elever med individuell opplæringsplan (IOP) skal ha fritak fra vurdering med karakter i ett eller flere fag som er omfattet av IOP-en, se forskrift til opplæringsloven § 3-17. Fritak fra vurdering med karakter gir ikke fritak fra opplæringen. Fritak fra opplæringen er særskilt regulert i forskriften §§ 1-11 til 1-13.

Elever som ikke har vedtak om spesialundervisning kan også ha fritak for vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Dette gjelder blant annet elever som har problemer med begge målformene på grunn en av sykdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av en sakkyndig. Denne bestemmelsen gjelder for elever i hele grunnopplæringen, og for privatister.

Skolen har plikt til å gi foreldrene og elevene i grunnskolen nødvendig veiledning om konsekvensene av å velge vurdering med og uten karakter for eleven. Dette innebærer blant annet at skolen må veilede foreldrene og eleven om konsekvensene ved å velge bort kompetansemål.

Dersom en elev i grunnskolen har valgt bort kompetansemål, for eksempel i matematikk eller engelsk, kan eleven ha fritak fra vurdering med karakter og likevel få et vitnemål for fullført grunnskole.

PP-tjenesten må ved sakkyndig vurdering allerede i grunnskolen se på konsekvensene som bortvalg av kompetansemål fra en læreplan for fag kan få for eleven i videregående opplæring. Dette er en individuell vurdering hvor PP-tjenesten og skolen ser på elevens utviklingsmuligheter på lang sikt.

Særlig om individuell vurdering i videregående opplæring

Elever i videregående opplæring skal ha individuell vurdering med karakter. Her er det ikke åpnet for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas fra vurdering med karakter slik som i grunnskolen. Dette betyr at elever i videregående opplæring som mottar spesialundervisning skal ha vurdering med karakter (unntaket er skriftlig sidemål, se § 3-19). For å oppfylle kraven til vitnemål må eleven eller lærlingen få minst karakteren 2 til standpunkt og eksamen.

Dersom opplæringen i grunnskolen kun har omfattet deler av læreplanen for faget, kan elevens kompetanse i faget være så smal at det ikke er mulig å jobbe med kompetansemålene på Vg1-, Vg2- eller Vg3-nivå. Dette kan føre til at eleven får karakteren 1 (ikke bestått). Dersom opplæringen avviker fra læreplanen i ett fag slik at læreren ikke har grunnlag for å gi vurdering med karakter, skal eleven ha “Ikke vurderingsgrunnlag” (IV) i standpunktkarakter. Eleven vil i slike tilfeller ikke oppfylle vilkårene for å få utstedt vitnemål, men vil få et kompetansebevis.

Reglene om vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning finnes i forskrift til opplæringsloven §§ 3-3, 3-17 siste ledd, 3-18, 3-20, 3-22 annet ledd, 3-45 og 3-46. For lærlinger og lærekandidater er også §§ 3-44, 3-51 og 3-67 relevante.

1) Unntak: Ved delvis fritak for opplæringsplikten etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd og deltidselever i videregående opplæring.