Veileder om realkompetansevurdering i grunnopplæringen

Realkompetansevurderingen skal gjennomføres på et forsvarlig grunnlag. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Dette stiller et forsvarlighetskrav til saksbehandlingen i kommunen og fylkeskommunen og måten vurderingen gjennomføres på. Blant annet bør fagpersonene som gjennomfører realkompetansevurderingen ha nødvendig kompetanse og bruke forsvarlige metoder for å finne ut av hva den voksne kan.

Vi minner om at forvaltningslovens saksbehandlingsregler skal følges, som blant annet innebærer at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Se mer om dette i vår veileder om å fatte enkeltvedtak.

Realkompetansevurdering skal gjennomføres på et forsvarlig grunnlag, uten bruk av tradisjonelle prøveordninger. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Målet er å finne ut hva den voksne kan, og vurderingen bør legges opp slik at personen får vist mest mulig av kompetansen sin.

Det skal gjøres en helhetlig vurdering av om den voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som beskrives i kompetansemålene i læreplanen i faget eller modulen. Læreplaner for fag eller moduler omfatter kompetansemål som er utformet på ulike måter. Kompetansemålene skal forstås i lys av tekstene i delen «Om faget» i læreplanen. «Om faget» gir en innramming for å tolke kompetansemålene. Alle kompetansemålene er utledet av kjerneelementene, og kjerneelementene er derfor med på å gjøre det tydelig hva den samlede kompetansen i faget er. Når en vurderer hva den voksne kan, må en også se kompetansemålene i sammenheng med hverandre. Det bør legges til rette for at den voksne får anledning til å vise mest mulig av kompetansen sin på varierte måter. Noen kompetanser kommer for eksempel bedre til uttrykk gjennom en samtale enn gjennom et refleksjonsnotat, eller motsatt. Det kan også være aktuelt å kombinere flere metoder for å få innsikt i den voksnes kompetanse.

Det må settes av nok tid til både kartlegging og vurdering av kompetansen. Et grunnleggende prinsipp er at vurderingen fokuserer på hva den voksne kan, ikke hva hen mangler. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for at fagpersonene som gjennomfører vurderingen bruker metoder som ivaretar dette.

Det er ingen lovfestede kompetansekrav til fagpersonene som skal gjennomføre realkompetansevurderingen. I del 2 og 3 redegjør vi for anbefalt kompetanse for fagpersonene som gjennomfører de ulike fasene. Det er ulik kompetanse som anbefales i de ulike fasene, og det er kommunens og fylkeskommunens ansvar å sikre at fagpersonene som utfører oppgaver i de ulike fasene, har nødvendig kompetanse. Dette innebærer at det i de fleste tilfeller vil være behov for fagpersoner med ulik kompetanse. Det vil være av stor betydning at fagpersonen kan se sammenhengen mellom den voksnes kompetanse og kompetansemålene i læreplanen.

En vurdering av realkompetanse er basert på faglig skjønn utøvd av kompetente fagpersoner. De som skal gjennomføre de ulike fasene i realkompetansevurderingen bør ha

• kunnskap om opplæringsloven, opplæringsforskriften og forvaltningsloven
• kunnskap om forberedende opplæring for voksne/videregående opplæring for voksne
• kunnskap om FOV/VOV
• kunnskap om fag- og timefordelingen, tilbudsstrukturen, overordnet del i læreplanverket og aktuelle læreplaner for fag
• læreplanfaglig kompetanse
• vurderingsfaglig kompetanse
• fagkompetanse i de fagene og/eller modulene den voksne skal vurderes opp mot
• kunnskap om praksisfeltet
• kompetanse om voksnes læring
• veiledningskompetanse

Dersom den som har gjennomført en fase ikke har faglige forutsetninger for dette, kan det føre til at realkompetansevurderingen ikke gjennomføres på en forsvarlig måte. En eventuell klage på gjennomføringen av realkompetansevurderingen, vil kunne føre til at statsforvalteren opphever vedtaket, og at kommunen eller fylkeskommunen må gjennomføre en ny vurdering. Dette står i opplæringsforskriften § 16-5. Les mer om klage på gjennomføring av realkompetansevurdering i kapittel 11.

Et sentralt formål med opplæringen for voksne er at opplæringen skal bygge på den kompetansen deltakeren allerede har, og det skal legges opp til at deltakeren så raskt som mulig skal oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Dette står i opplæringsloven § 18-1. I opplæringsforskriften § 15-5 går det frem at vurderingen skal gjennomføres så raskt som mulig.

Dette betyr at realkompetansen til voksne skal vurderes fortløpende. Det er likevel viktig at kommunen eller fylkeskommunen ikke tar forhastede vurderinger, men gjennomfører realkompetansevurderingen på en forsvarlig måte.

Voksne har rett til realkompetansevurdering på norsk eller samisk, men kommunen eller fylkeskommunen kan velge å gjennomføre realkompetansevurderingen på andre språk. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Realkompetansevurderingen kan altså foregå på alle språk, men den voksne har ikke rett til å bli realkompetansevurdert på andre språk enn norsk og samisk.

Dersom den voksne ikke kan norsk eller samisk godt nok til å uttrykke sin kompetanse i faget, kan det være hensiktsmessig at den voksne kan uttrykke seg på sitt eget morsmål eller et annet språk den voksne behersker, eventuelt om hen veksler mellom norsk/samisk og morsmålet/et annet språk.

Dersom det er krav til ferdigheter eller kompetanse i læreplanen som må vises på norsk eller samisk, må det tas med i vurderingen om det er forsvarlig å realkompetansevurdere på andre språk. Dette må ses i sammenheng med kravet om at realkompetansevurderingen blir gjennomført på forsvarlig grunnlag, jf. opplæringsforskriften § 15-5.

Dersom kommunen eller fylkeskommunen velger å tilby realkompetansevurderingen på et annet språk enn norsk eller samisk og fagpersonen ikke behersker dette språket, inkludert fagterminologien, må det benyttes tolk.

Det er ikke regulert i regelverket hvor realkompetansevurderingen skal gjennomføres. Som et utgangspunkt bør møtet mellom kommunen eller fylkeskommunen og den voksne foregå fysisk, i lokaler som bidrar til at den voksne får vist sin kompetanse på en forsvarlig måte. For eksempel kan det være positivt å møtes et sted som den voksne velger og er kjent, hvis dette er noe den voksne ønsker. Det kan også være positivt å møtes på en arena hvor yrket blir utøvd. Realkompetansevurderingen skal ellers være i samsvar med krav til HMS.

Hele eller deler av realkompetansevurderingen kan unntaksvis gjennomføres digitalt. Kommunen eller fylkeskommunen bør da i samråd med den voksne avgjøre om et slikt digitalt møte er forsvarlig. Hva som er forsvarlig må vurderes i det enkelte tilfellet. Det kan for eksempel være at kun fase 1 kan gjennomføres digitalt, men at fase 2 og 3 bør gjennomføres ved fysisk oppmøte. At avgjørelsen må skje i samråd med den voksne, innebærer at individuelle forhold kan avgjøre hvorvidt en digital møtearena er forsvarlig. Økonomi kan ikke være et avgjørende moment. Et digitalt møte bør innebære bruk av både video og lyd.

En realkompetansevurdering er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler om saksbehandling skal følges. Se nærmere om reglene til dokumentasjon og kravene til enkeltvedtak i kapittel 14.4 for FOV og kapittel 16.4 for VOV.