Veileder om realkompetansevurdering i grunnopplæringen

Fasene omhandler realkompetansevurdering for de med rett til FOV. 

Fasen starter når den voksne tar kontakt med kommunen. Kommunen oppretter en sak og fagpersonen avklarer med den voksne hva som er formålet med realkompetansevurderingen.

Vi anbefaler at fagpersonen har

• kunnskap om den voksnes muligheter og rettigheter etter opplæringsloven og opplæringsforskriften
• kunnskap om utdanningssystemet, læreplaner i FOV og ulike veier for å oppnå ønsket sluttkompetanse
• veiledningskompetanse – se Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning som gir oversikt over hvilken kompetanse de som jobber med karriereveiledning bør ha
• kunnskap om realkompetansevurdering
• kunnskap om arbeidsmarkedet
• god kommunikasjonsevne
• kompetanse om voksnes læring

Veiledningen kan for eksempel gis av en utdannings- og yrkesrådgiver eller karriereveileder.

Kommunen skal sørge for at deltakere får rådgivning om utdannings- og yrkesvalg. Dette står i opplæringsloven § 19-12. Deltakerne har ikke en individuell rett til rådgivning, og kommunen vurderer selv hvordan de vil oppfylle denne plikten. Selv om voksne ikke har en slik individuell rett, vil det være vanskelig å gjennomføre en realkompetansevurdering uten at den voksne har fått noe rådgivning.

Kommunen har dessuten en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Når en voksen henvender seg til kommunen, har den enkelte saksbehandleren en plikt til å vurdere hvilken veiledning den voksne trenger for å kunne ivareta sine interesser. Fagpersonen bør gi veiledning og informasjon om rettigheter den voksne har og avklare den voksnes rett.

Fagpersonen må i denne fasen avklare om den voksne har rett til FOV etter opplæringsloven § 18-2. Fagpersonen bør informere den voksne om at hen har rett til opplæring i moduler, deler av moduler eller i grunnleggende ferdigheter, avhengig av målet med opplæringen.

Fagpersonen bør også gi den voksne informasjon om at hen har rett til et opplæringsløp som er tilpasset hens behov. Dette innebærer blant annet at opplæringstilbudet til den voksne, skal være tilpasset resultatet av realkompetansevurderingen, den voksnes livssituasjon og eventuelle særlige behov.

I fase 1 har fagpersonen sammen med den voksne avklart at den voksne har rett til å bli realkompetansevurdert. Den andre fasen er kartleggingsfasen.

Kommunen skal sørge for at det blir kartlagt hvilken kompetanse den voksne har. Her må kommunen, i samarbeid med den voksne, sørge for å innhente all relevant dokumentasjon knyttet til den voksnes kompetanse.

Målet med FOV er som oftest å gi voksne den kompetansen de trenger for å kunne gå videre til videregående opplæring eller arbeid, jf. læreplanene for forberedende opplæring for voksne. I FOV er det ikke spesifisert bestemte sluttkompetanser på samme måte som i videregående opplæring, og en kartlegging må ta utgangspunkt i kompetansen som er beskrevet i læreplanene for de fem fagene som utgjør FOV:

• norsk
• engelsk
• matematikk
• naturfag
• samfunnsfag

For noen voksne er det også aktuelt å kartlegge kompetansen opp mot læreplanen i grunnmodulen.

Kartleggingen skal avklare

• hvilken kompetanse den voksne har: formell, ikke-formell og uformell kompetanse
• hvilke metoder som kan være egnet til å kartlegge den voksnes realkompetanse

Vi anbefaler at fagpersonen har

• kunnskap om FOV og voksnes rettigheter etter opplæringsloven
• kunnskap i læreplanene for FOV
• læreplanfaglig kompetanse
• kunnskap om realkompetansevurdering

 Før kartleggingen er det nødvendig å avklare følgende:

• Hvilken kompetanse kreves etter modul 4 i læreplanen for å få hele faget godkjent gjennom en realkompetansevurdering?
• Hvilken kompetanse kreves etter modulene 3, 2 og 1 for å få godkjent hele eller deler av modulene gjennom en realkompetansevurdering?

Læreplanene beskriver kompetansen som deltakerne skal tilegne seg i fagene. Kompetanse handler om å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon. Kompetanse innebærer også forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Se mer om kompetansebegrepet i Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen punkt 2.2. Overordnet del i læreplanverket gjelder også for FOV.

Den voksne skal kunne bruke kompetansen sin også utenfor opplæringen, til å mestre eget liv og til deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet. I FOV skal kompetansen også gjøre dem rustet til å kunne få utbytte av videregående opplæring.

I FOV er det ingen tidsbegrensning på opplæringen og ingen standardisert varighet på modulene. Opplæringen skal tilpasses deltakernes kompetanse, behov, mål og livssituasjon.

Det er fastsatt i opplæringsforskriften § 15-5 at realkompetansevurderingen skal vurderes ut fra kompetansemålene i læreplanene i fagene eller modulene. Det skal gjøres en helhetlig vurdering om den voksnes kompetanse er likeverdig med kompetansen som beskrives i kompetansemålene i læreplanen i faget eller modulen. Kompetansemålene skal forstås i lys av teksten om faget. Kompetansemålene skal ikke kvitteres ut ett for ett, med mindre kun deler av et fag kan godkjennes gjennom realkompetansevurderingen.

Læreplaner i LK20 er utformet med et lokalt handlingsrom til å velge innhold og metoder. Det er viktig å ta hensyn til dette handlingsrommet i realkompetansevurderingen. Når den voksne blir realkompetansevurdert, betyr dette at den voksne kan vise kompetanse på mange ulike måter, og at den kan være likeverdig.

Læreplaner for fag og modul består av tre deler

• Om faget
• Kompetansemål og vurdering
• Vurderingsordning

Det er viktig å se de ulike delene av læreplanene i sammenheng. Under er en forklaring av de ulike delene og hvordan de henger sammen.

Den voksnes realkompetanse består av den kompetansen hen har ervervet på ulike arenaer. Den voksne bør oppmuntres til å synliggjøre all sin kompetanse. Det overordnede målet for realkompetansevurderingen er å verdsette hele spekteret av kompetanse som den voksne har. I en realkompetansevurdering spiller det ingen rolle hvor og hvordan den voksne har oppnådd kompetansen. Det avgjørende er hva den voksne kan. Se mer om dette i kapittel 2.

I samarbeid med den voksne skal kommunen innhente all relevant dokumentasjon av den voksnes formelle, ikke-formelle og uformelle kompetanse, og knytte denne til hva som kan være likeverdig kompetanse med faget eller fagene som den voksne ønsker å bli realkompetansevurdert i.

I kartleggingsfasen handler det både om å samle og å produsere dokumentasjon. Noe av kompetansen kan være dokumentert i kursbevis og attester. Andre deler kan være udokumentert. Både den voksne og fagpersonen har et ansvar for å opplyse saken gjennom kartleggingen, men det er viktig at fagpersonen gir den voksne god veiledning. For å kunne skaffe relevant dokumentasjon må den voksne forstå hva om er hensikten med denne fasen, og hvilken dokumentasjon som bør legges frem.

I kartleggingen kan den voksne bli bedt om følgende

• Utarbeide eller oppdatere CV
• Samle inn skriftlig dokumentasjon, eksempelvis
  • kompetansebevis
  • kursbevis, eksamensbevis fra annen opplæring (både avsluttet og ikke avsluttet)
  • attester fra arbeidsgivere, tillitsverv, oppgaver som frivillig
  • uttalelser fra arbeidsgivere om hvilken kompetanse den voksne har, osv.
  • beskrivelser fra arbeidsgiver og frivillig sektor om jobbinnhold, kompetanse og oppgaver utført for eksempel som frivillig på et arrangement
  • kompetansebeskrivelse utarbeidet av den voksne som er attestert av arbeidsgiver, frivillig sektor, osv.
• Skriftliggjøre kompetanse som ikke tidligere er beskrevet. Denne dokumentasjonen bør hvis mulig attesteres.
• Samle inn materiale den voksne har laget: fotografier, tegninger, dokumentasjon på utført arbeid, produkter, artikler, håndverk, osv.
• Delta i samtaler eller intervju.
• Utføre praktiske øvelser, demonstrasjon eller skriftlig oppgave. Beskrive egen kompetanse.

Kartleggingen foregår ofte individuelt, men kan også foregå i grupper der flere voksne støtter hverandre i arbeidet med å dokumentere sin kompetanse. I kartleggingen bør den voksne få mulighet til å vise kompetansen sin, på mer enn én måte, som for eksempel en kombinasjon av punktene over. En kartlegging i gruppe skal ikke føre til at prosessen utsettes i påvente av at det skal komme flere voksne som ønsker en realkompetansevurdering.

Vurderings- og veiledningsfasen skjer på grunnlag av veilednings- og avklaringsfasen og kartleggingsfasen. Resultatene fra kartleggingsfasen er utgangspunktet for vurderingen og verdsettingen.

I denne fasen skal kommunen avgjøre om kompetansen den voksne viser, er likeverdig med den kompetansen som det er mulig å lese ut av kompetansemålene forstått i lys av delen «Om faget». Kompetansen i faget avdekkes gjennom en tolkning av læreplanen som en helhet, se kapittel 14.2.5. Før kommunen skal avgjøre om den voksnes realkompetanse er likeverdig, må de ha avgjort hva som skal til for å få godkjent de ulike fagene eller modulene. Dersom innholdet og nivået i den voksnes realkompetanse er likeverdig, så skal faget eller modulen godkjennes.

Vi anbefaler at fagpersonen har

• læreplanfaglig kompetanse og kunnskap om hva som er kompetansen i faget
• kompetanse i faget eller fagene i FOV som skal realkompetansevurderes
• kunnskap om realkompetansevurdering
• evne til å skape en dialog med den voksne

Grunnlaget for realkompetansevurdering er kompetansemålene i læreplanen for fagene eller modulene. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Det avgjørende for å godkjenne realkompetanse er at den voksnes kompetanse er likeverdig.

Å vurdere likeverdig kompetanse innebærer å avklare om

• den voksnes kompetanse dekker hovedinnholdet i kompetansemålene i læreplanen
• kompetansen har et slikt nivå at den voksne har faglige forutsetninger for å følge opplæringen på neste trinn i opplæringen og at den tilsvarer godkjent.

Vi understreker at vurderingen av likeverdighet er skjønnsmessig og konkret.

14.3.3.1 Likeverdig kompetanse i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

I mange tilfeller kan det være enkelt å tro at likeverdig kompetanse vil kreve at kompetansemålene i læreplanen for fag kan kvitteres ut ett etter ett. Det vil si at dersom den voksnes kompetanse ikke dekker så godt som alle kompetansemål i fag, så godkjennes ikke faget. Det er å kreve at den voksnes kompetanse er «lik». Kompetansen skal ikke være lik, men likeverdig. Kompetansedefinisjonen kan være til hjelp for å løfte blikket og se hva den voksne kan når det gjelder å anvende kunnskaper og ferdigheter og løse oppgaver i faget. Forståelse, refleksjon og kritisk tenking er også en del av kompetanse i fag.

Kravet til likeverdighet innebærer en helhetlig tilnærming til kompetansemålene. Fagpersonene som skal gjennomføre vurderingene, avgjør hva som samlet sett er kompetanse i det aktuelle faget. Dette kommer man fram til ved å tolke kompetansemålene i lys av teksten om faget i læreplanen. Litt forenklet innebærer dette en vurdering av om den voksnes kompetanse dekker hovedinnholdet i faget. Det må også vurderes om den voksnes kompetanse har et slikt innhold og et slikt nivå at den voksne har faglige forutsetninger for å følge den videre opplæringen. Det er også mulig å godkjenne deler av en modul i et fag i en realkompetansevurdering. Dette gjøres ved at den voksnes realkompetanse vurderes mot de enkelte kompetansemålene.

Den enkelte skal ikke vurderes i lys av kompetansen til andre voksne som realkompetansevurderes eller kompetansen til elever. Det betyr at med mindre det er fastsatt eksplisitte innholds- eller metodekrav i kompetansemålene, så kan kompetanse vises på ulike måter.

14.3.3.2 Innholdsmessig vurdering

Når det skal avgjøres om den voksnes kompetanse er likeverdig med kompetansen som er beskrevet i læreplanene for fag i FOV, må kommunen vurdere om den voksnes kompetanse innholdsmessig dekker hovedinnholdet i kompetansemålene i læreplanen.

I hvor stor grad den voksnes kompetanse må dekke kompetansemålene i læreplanen, skal vurderes for det enkelte faget. For å få godkjent et fag må den voksne vise likeverdig kompetanse med den kompetansen som er beskrevet i modul 4 i læreplanen for faget.

Likeverdig er ikke det samme som lik.  Det er derfor viktig at fagpersonene som gjennomfører vurderingen og verdsettingen, tar høyde for at kompetanse kan oppnås på flere måter, se kapittel 14.3.5, og at den voksnes kompetanse kanskje ikke vil «overlappe» kompetansemålene fullstendig. Her kan det være en hjelp å løfte blikket fra ett og ett kompetansemål og se dem i sammenheng. Det må her ses på hva den voksne kan, som dekker kompetansemålene, og betydningen av det den voksne kan, som ikke ligger helt innenfor denne læreplanen, men som likevel kan bidra til at den voksne har forutsetninger for å følge opplæringen i neste modul eller i VOV.

Dersom den voksne har en kompetanse tilsvarende kompetansen i læreplanen for faget, må kompetansen anses å være likeverdig. Det gjelder selv om det er avvik på kompetansemålsnivå, gitt at dette avviket ikke har betydning for den samlede kompetansen.

14.3.3.3 Betydningen av handlingsrommet i læreplanene

Læreplaner i LK20 er utformet med et lokalt handlingsrom til å velge innhold og metoder. Noen kompetansemål handler om å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon, mens andre handler om å utvikle innsikt i begreper, prinsipper og metoder. Læreplaner for et fag omfatter ulike kompetansemål, og fagpersonen må legge til rette for at den voksne får anledning til å vise kompetansen sin på ulike måter.

I læreplanene inkluderer dette, i tråd med kompetansebegrepet i læreplanverket, å vise forståelse, refleksjon og evnen til kritisk tenking i ulike sammenhenger. Det er viktig å ta hensyn til dette handlingsrommet i realkompetansevurderingen. Når den voksne blir realkompetansevurdert, betyr dette at den voksne kan vise kompetanse på mange ulike måter.

14.3.3.4 Faglig nivå for å tilsvare godkjent

I realkompetansevurdering skal bare uttrykkene «godkjent» eller «ikke godkjent» brukes. For å få godkjent et fag gjennom en realkompetansevurdering må den voksnes kompetanse tilsvare «godkjent», jf. § 15-3 i opplæringsforskriften. I FOV må det vurderes om hens kompetanse i modul 4 i faget tilsvarer minst karakteren 2 i den ordinære karakterskalaen, jf. § 9-3 i opplæringsforskriften. Karakteren 2 tilsvarer lav kompetanse. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5.

Utdanningsdirektoratet og HK-dir har utarbeidet veiledninger som både omhandler læreplaner i fagene, lokalt læreplanarbeid og veiledende kjennetegn for måloppnåelse ved standpunktvurdering.

Dersom den voksne ikke får godkjent modul 4 i det aktuelle faget, skal vurderingen ta utgangspunkt i kompetansemål i modul 3. Dersom den voksne ikke får godkjent en modul fortsetter man til modulen under. Det er mulig å få godkjent kompetanse i ulike moduler, slik at opplæringsbehovet kan avkortes og den voksne kun får den opplæringen hen trenger.

Det er et krav i opplæringsforskriften § 15-5 at vurderingen skjer på et forsvarlig grunnlag. Dette har også betydning for tolkningen av likeverdighet. Med forsvarlig grunnlag menes blant annet at den voksne er faglig rustet til å kunne få utbytte av videregående opplæring. Les mer om kravet til forsvarlighet i kapittel 10.

Realkompetansevurderingen skal alltid ta utgangspunkt i kompetansemålene i modul 4. Hvis den voksnes kompetanse dekker den samlede kompetansen i faget, skal det ikke gjøres en vurdering av modulene under, faget er da godkjent. Dersom det ikke er forsvarlig å godkjenne hele modulen, kan deler av den godkjennes. Det er altså mulig å få godkjent deler av modul 4, men også at enkelte deler ikke blir godkjent.

I forsvarlig grunnlag ligger det krav til at den som gjør vurderingen, har tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse, til å vurdere om den voksne har den nødvendige kompetansen sett opp mot læreplanen for faget, både når det gjelder bredden i kompetansen og det faglige nivået.

Gjennom å sette seg inn i dokumentasjonen fra kartleggingsfasen kan fagpersonen få et overblikk over hvilken kompetanse den voksne har innenfor de ulike fagene.

Vurderings- og verdsettingsfasen bør alltid starte med en samtale hvor fagpersonen og den voksne går gjennom den voksnes dokumentasjon. I samtalen er hensikten at fagpersonen danner seg et inntrykk av den voksnes kompetanse og tar stilling til hvilke andre metoder enn samtalen det er behov for. For å skaffe tilstrekkelig kunnskap om bredden i kompetansen til den voksne opp mot læreplanen, er det ofte nødvendig med flere metoder. Fagpersonen avklarer og legger til rette for relevante metoder for realkompetansevurdering som vil være aktuelle for den voksne.

14.3.5.1 Læreplanforståelse er en forutsetning for å vurdere kompetansen til den voksne

For å kunne vurdere samlet kompetanse er det viktig å forstå sammenhengene i læreplanen. Delen «Om faget» gir føringer for å tolke kompetansemålene, sammenhengene mellom kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er. Kjerneelementene beskriver det viktigste deltakeren skal lære i faget. De avgrenser og gir innhold og retning til kompetansemålene. Alle kompetansemålene springer ut fra ett eller flere kjerneelementer. Kjerneelementene er derfor med på å gjøre det tydelig hva som er den samlede kompetansen i faget.

Læreplaner i LK20 er utformet med et lokalt handlingsrom til å velge innhold og metoder. Noen kompetansemål handler om å anvende kunnskaper og ferdigheter, mens andre handler om å utvikle innsikt i begreper, prinsipper og metoder. Siden læreplanen for et fag omfatter ulike kompetansemål, skal fagpersonen legge til rette for at den voksne får anledning til å vise kompetansen sin på varierte måter, gjennom bruk av ulike metoder. I læreplanene inkluderer dette, i tråd med kompetansebegrepet i læreplanverket, å vise forståelse, refleksjon og evnen til kritisk tenking.

14.3.5.2 Prinsipper for vurdering og valg av metoder

For å skaffe et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag er det ofte nødvendig med flere metoder. Realkompetansevurdering er ikke en dokumentasjonsordning, men den skriftlige dokumentasjonen er et viktig utgangspunkt for realkompetansevurderingen. Attester, kursbevis og andre dokumenter inngår som en del av realkompetansevurderingen. Fagpersonen bør gjennom vurderingssamtalene for eksempel avdekke om den voksne kan vise faglig innsikt og forståelse, og om deler av den samlede kompetansen i læreplanen allerede her kan kvitteres ut.

Metodene som brukes for å få tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse, må være egnet til å vurdere den voksnes kompetanse mot den samlede kompetansen slik den er formulert i læreplanen i faget. Et grunnleggende prinsipp for vurdering er at metodene som brukes, gir informasjon om det en har til hensikt å vurdere, jf. læreplanen. Dette stiller krav til de metodene som velges for å forstå hvilken kompetanse den voksne har. I denne forbindelse er det viktig å huske at en realkompetansevurdering har som hensikt å avdekke, vurdere og verdsette hva den voksne kan. Hensikten med en realkompetansevurdering er ikke å finne mangler i den voksnes kompetanse. Det betyr at metodene bør være egnet til å få fram både åpen og taus kompetanse.

Når det skal avgjøres hvilke metoder som er egnet til å avdekke hva den voksne kan, er det viktig å ta utgangspunkt i den samlede kompetansen uttrykt i læreplanen i faget, fagets egenart og behovet til den enkelte voksne. Hensikten med realkompetansevurdering er at den voksne skal få dokumentert sin kompetanse, uten å gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Metodene som anvendes, må ikke stride mot dette prinsippet. Dette betyr at en realkompetansevurdering ikke skal ha form av en «mini-eksamen».

For at realkompetansevurderingen skal gjøres på et forsvarlig grunnlag, bør metodene også være egnet til å avdekke, vurdere og verdsette udokumentert og taus kompetanse. Den voksne bør få mulighet til å ta i bruk alle sine språklige ressurser, for å få vist sin kompetanse. Mange voksne har, gjennom for eksempel arbeidserfaring, tilegnet seg mye taus kompetanse. For mange vil dette være kompetanse de ikke er bevisste på, eller som det er vanskelig å uttrykke. En metode for å avdekke taus kompetanse kan være gjennom praktisk handling, for eksempel ved å gjennomføre en praktisk oppgave og så be den voksne om å forklare hva hen gjør. Taus kompetanse kan være vanskelig å synliggjøre, spesielt uten fysisk oppmøte. Etter omstendighetene kan det i unntakstilfeller være forsvarlig med et digitalt møte, se kapittel 10.6.

Eksempler på metoder som kan være aktuelle:

• Dialogbasert intervju/vurdering
  • En samtale hvor kompetansen til den voksne vurderes opp mot et utvalg kompetansemål i læreplanen
  • Samtalen kan kombineres med en skriftlig oppgave, bruk av digitale verktøy, osv.
  • En caseoppgave som den voksne skal løse
• Vurdering av skriftlig dokumentasjon
• Oppgaver av praktisk art
• Vurdering av kompetansen den voksne viser muntlig, for eksempel gjennom å forklare eller presentere noe muntlig
• Egenvurdering
• Hjemmeoppgave med påfølgende refleksjons- og vurderingssamtale 

14.3.5.3 Tolkningsfellesskap

Åpne kompetansemål gir stort handlingsrom, både når det gjelder innhold og metoder. Det innebærer at innholdet i den voksnes kompetanse kan variere innenfor rammene av læreplanen og kravene i forskriften. Fagpersoner, som foretar realkompetansevurdering, vil kunne lese en læreplan i et fag ulikt og ha ulike tolkninger av hva de skal legge til grunn for vurderingen. Derfor kommer vi ikke utenom at realkompetansevurdering handler om faglig skjønn. Det er viktig at det faglige skjønnet bygger på god forståelse av læreplanen og opplæringsforskriften, og utvikles i et tolkningsfellesskap med andre som realkompetansevurderer. 

Det bør være et mål at realkompetansevurdering av en voksens kompetanse gir et tilnærmet likt resultat uavhengig av hvor den foregår, og hvem som gjennomfører den. Et tolkningsfellesskap kan bidra til at realkompetansevurdering som ordning har tillit.

Å utvikle et tolkningsfellesskap kan handle om å arbeide for en relativ lik forståelse av

• innholdet i læreplanen, for eksempel hva kompetanse i faget innebærer/betyr
• hva som er tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse
• hva som kjennetegner kompetansen på godkjent nivå

En realkompetansevurdering som kun er basert på en godkjenning av den skriftlige dokumentasjonen fra kartleggingen, er ikke gjennomført på et forsvarlig grunnlag.

Fagpersonen må snakke med den voksne og anvende andre metoder for å avdekke, vurdere og verdsette hva den voksne faktisk kan. En realkompetansevurdering som kun er basert på skriftlig dokumentasjon, innebærer ofte at den voksne ikke får vist alt hen kan, og at realkompetansevurderingen ikke er gjennomført i samsvar med opplæringsforskriften § 15-5.

Dokumentasjonsfasen skjer på grunnlag av de tre foregående fasene, der resultatet fra disse fasene danner grunnlag for dokumentasjon.

Kommunen skal dokumentere resultatet av vurderingen og innholdet i vurderingen i et enkeltvedtak, samt utarbeide et kompetansebevis hvor det går fram hva den voksne har fått godkjent. Dette skal utarbeides så snart som mulig. Den voksne skal ha begge deler, uavhengig av resultatet av realkompetansevurderingen. Det skal kun føres et kompetansebevis hvis den voksne får godkjent realkompetanse i ett eller flere fag eller moduler.

Vi anbefaler at fagpersonen har

• god forvaltningskompetanse
• god kunnskap hvordan man skriver et enkeltvedtak i tråd med reglene i forvaltningsloven og opplæringsloven
• god kunnskap om føring av kompetansebevis

Kommunen skal fatte enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Kommunen må følge reglene for saksbehandling i både forvaltningsloven og opplæringsloven.

Saksbehandlingsreglene skal sikre at den voksne får

• god informasjon om prosessen
• mulighet til å se hva avgjørelsen er basert på
• mulighet til å klage på gjennomføringen av realkompetansevurderingen

Dette betyr at saken skal være så godt opplyst som mulig før kommunen fatter enkeltvedtak. Dette står i forvaltningsloven § 17.

14.4.4.1 Godkjent et helt fag eller en hel modul

Voksne som får godkjent fag og moduler gjennom en realkompetansevurdering, har rett til å få ført dette på kompetansebeviset og vitnemålet. FOV følger dette av opplæringsforskriften §§ 15-26 og 15-27. Ved utstedelse av vitnemål er det en forutsetning at de øvrige vilkårene for å få utstedt vitnemål er oppfylt, se opplæringsforskriften § 15-26.

14.4.4.2 Godkjent deler av en modul 

Dersom kompetansen til den voksne ikke er likeverdig med kompetansen som følger av læreplanen for modulen, kan den voksne få godkjent deler av modulen. Voksne som får godkjent deler av en modul vil kunne få opplæring i resten av modulen før en modulvurdering i FOV. Se opplæringsforskriften §§ 15-12 og 15-9, og nærmere omtale i kapittel 13.3 og 13.4.

14.4.4.3 Vurderingsuttrykk 

Godkjent realkompetanse i hele eller deler av en modul skal føres på vitnemålet og/eller kompetansebeviset.

Det er kun standpunktkarakterer i modul 4, eksamenskarakter og eventuelt godkjent realkompetansevurdering i modul 4 som skal påføres vitnemålet. Modulvurderinger gis som sluttvurderinger på nivåene under modul 4. Realkompetansevurdering av modulene under modul 4, skal ikke påføres vitnemålet, men kan føres på kompetansebevis.

Dersom deler av en modul er godkjent gjennom realkompetansevurdering, skal det settes inn en merknad om dette i kompetansebeviset, i tillegg til at det skal stå i et vedlegg til kompetansebeviset som redegjør for kompetansemålene som er godkjent.

14.4.4.4 Kommunen skal skrive ut dokumentasjon 

Det er kommunen der deltakeren fullfører opplæringen som skal skrive ut vitnemål og kompetansebevis. Kommunen er også ansvarlig for å skrive ut kompetansebevis. Dette står i opplæringsforskriften § 15-28.

Kommunen skal fatte enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Her finner dere forslag til mal for enkeltvedtak i FOV.