Veileder om realkompetansevurdering i grunnopplæringen

15. Rammer for realkompetansevurdering i videregående opplæring for voksne

15.1 Ulike utgangspunkter for en realkompetansevurdering

Den som har rett til opplæring for voksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert. Dette står i opplæringsloven § 18-8.

Realkompetansevurderingen kan skje med utgangspunkt i at den voksne

  • tar kontrakt med fylkeskommunen for å få dokumentasjon på godkjent kompetanse, som skal føres på et kompetansebevis
  • søker fylkeskommunen om inntak til VOV, der godkjent realkompetanse kan gi den voksne et avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse

Ved søknad om inntak har de med rett til VOV, rett til å komme inn på et opplæringstilbud som fører frem til én av tre sluttkompetanser som den voksne har søkt på. Dette står i opplæringsloven § 18-3 andre ledd. Retten til én av tre sluttkompetanser gjelder kun innenfor det fylkeskommunen tilbyr, og gjelder både studie- og yrkeskompetanse. Den voksne kan ikke kreve realkompetansevurdering opp mot alle de tre sluttkompetansene. Retten til realkompetansevurdering må sees i sammenheng med retten til og behovet for opplæring fram mot én sluttkompetanse. Les mer om søknad om én av tre sluttkompetanser i kapittel 16.1.5.

15.2 Avkortet og tilpasset opplæringstilbud

Opplæringen for voksne skal bygge på den kompetansen deltakerne allerede har, og skal legges opp slik at deltakeren så raskt som mulig kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Dette står i opplæringsloven § 18-1.

Realkompetansevurderingen starter som regel med å finne ut hva den voksne kan fra før og hvilken sluttkompetanse den voksne ønsker. Med utgangspunkt i dette blir det avgjort hvilke læreplaner realkompetansen skal vurderes opp mot. Realkompetansevurderingen gjennomføres med utgangspunkt i læreplanene på vg3, og dernest på vg2 og hvis aktuelt også på vg1. Dette er et «top-down-prinsipp».

Gjennom realkompetansevurderingen skal det avklares hvilke fag eller moduler søkeren har behov for mer opplæring i, for å oppfylle kravene til fag-/svennebrev og/eller vitnemål. Se opplæringsforskriften §§ 9-46 og 9-48. Realkompetansen skal vurderes ut fra kompetansemålene i gjeldende læreplan for fag eller moduler. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. På bakgrunn av realkompetansevurderingen kan fylkeskommunen gi den voksne et opplæringstilbud som er avkortet og tilpasset den voksne.

15.3 Godkjenning av fag og moduler

Alle fag på vg1, vg2 og vg3 og moduler på vg3 kan realkompetansevurderes. Gjennom realkompetansevurderingen kan hele eller deler av faget eller modulen godkjennes, se mer om dette i kapittel 8.

Vi gjør oppmerksom på at realkompetansevurdering kan brukes som sluttvurdering i fag, med unntak av videregående trinn 3 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Der kan realkompetansevurderingen bare brukes for å avklare hva slags opplæring den voksne trenger. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13. Se mer om dette i kapittel 15.6.1.

15.4 Studieforberedende utdanningsprogram

For elever er det fem studieforberedende utdanningsprogram som alle gir studiekompetanse. Med studiekompetanse menes de som har, eller oppfyller vilkårene for å få, et vitnemål som gir generell studiekompetanse. Vilkårene for å få vitnemål går frem av opplæringsforskriften §§ 9-46 og 9-47. Hvilke fag og eksamener som må være bestått går frem av læreplanverket, se Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur.

De som tas inn til et studieforberedende utdanningsprogram, tilpasset for voksne, har rett på slik opplæring frem til oppnådd studiekompetanse. Dette står i opplæringsloven § 18-3 med merknad. Dette innebærer at voksne som tas inn til et studieforberedende utdanningsprogram, har rett på opplæring frem mot vitnemål som gir generell studiekompetanse.

Vitnemål med generell studiekompetanse er bare ett av flere godkjente grunnlag for opptak til universitet og høyskoler. Se forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-1. For voksne som ønsker generell studiekompetanse bør fagpersonen også ta hensyn til opplæringsbehovet i lys av opptakskravene til høyere utdanning. Dette vil også være i tråd med formålet i opplæringsloven § 18-1.

For elever som fra skoleåret de fyller 19 år velger VOV i tråd med opplæringsloven § 5-1, er det viktig å være oppmerksom på at disse ikke vil kunne oppfylle 23-5-regelen i forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-1. Det må i samtale med den voksne avklares hvilket opptaksgrunnlag som er relevant å få opplæring mot, som for eksempel et vitnemål med generell studiekompetanse. Les mer om valgretten i kapittel 4.3.

15.5 Yrkesfaglige utdanningsprogram

For elever er det ti yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1 som leder til rundt 200 unike yrkeskompetanser på vg3. Det er stor variasjon i hvor bredt opplæringsløpet deler seg, fra for eksempel vg2 aktivitør som leder til kun ett vg3-tilbud, til for eksempel vg2 industriteknologi som leder til 25 ulike vg3-tilbud. For både elever og voksne er det læreplanen for faget på vg3, som beskriver sluttkompetansen.

15.5.1 Organisering og utgangspunkt i ordinære læreplaner

I læreplaner på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram, der opplæringen skal foregå i bedrift (lærefag), er kompetansemålene ikke oppdelt. I læreplaner på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram, der opplæringen skal foregå i skole (yrkeskompetansefag), er kompetansemålene oppdelt i programfag.

På vg2 og vg1 er utdanningsprogrammet strukturert i programområder der hvert programområde har en egen læreplan for de felles programfagene, i tillegg til egne læreplaner for fellesfagene. Alle programfagene og fellesfagene på vg2 og vg1 kan godkjennes hver for seg gjennom en realkompetansevurdering.

Alle elever som går på yrkesfaglig utdanningsprogram, skal ha faget yrkesfaglig fordypning både på vg1 og vg2. Dersom den voksne har et opplæringsbehov på nivået under vg3, og kompetansen i yrkesfaglig fordypning ikke kan godkjennes i realkompetansevurdering, kan det være hensiktsmessig for den voksne å benytte privatistordningen. Fylkeskommunen kan likevel ikke pålegge den voksne å bruke privatistordningen, blant annet av hensyn til eksamensavgiften for privatister. Mange voksne vil imidlertid ha tilstrekkelig arbeidserfaring til å få faget yrkesfaglig fordypning godkjent.

Ved en eventuell realkompetansevurdering i yrkesfaglig fordypning må denne gjennomføres opp mot utvalgte kompetansemål fra vg3 i læreplanen i faget den voksne skal oppnå kompetanse i. For mer informasjon om yrkesfaglig fordypning og kravet til antall timers praksis og innholdet i de lokale læreplanene, se forskrift om yrkesfaglig fordypning.

For voksne som er i arbeid og som har behov for opplæring vil ordningen med fagbrev på jobb kunne være mer hensiktsmessig enn privatistordningen. Dersom dette er noe fylkeskommunen velger å tilby, og den voksne har et opplæringsbehov på nivået under vg3, må den voksne realkompetansevurderes også opp mot faget yrkesfaglig fordypning, på lik linje som alle andre fag på vg2 og eventuelt vg1.

På vg2 er det fastsatt at elever, deltakere og privatister må bestå en tverrfaglig praktisk eksamen laget ut fra de felles programfagene. Dersom den voksne har et opplæringsbehov på vg2 må den voksne gjennomføre denne eksamenen.

I utdanningsprogram for elektro og datateknologi stilles det krav om at alle som ikke har fulgt et ordinært opplæringsløp i tillegg må gjennomføre en tverrfaglig skriftlig eksamen laget ut fra de felles programfagene på vg2. Denne eksamenen må gjennomføres før deltakeren kan meldes opp til fag- eller svenneprøven. I delen om vurderingsordning i gjeldende læreplan på vg3 er dette beskrevet. Se nærmere omtale om vurderingsordning i læreplanene i kapittel 16.2.6.

15.5.2 Organisering og utgangspunkt i modulstrukturerte læreplaner

I læreplaner for modulstrukturert opplæring er kompetansemålene oppdelt i moduler. I modulene er det integrert kompetansemål fra vg1 og vg2 dersom det er en nødvendig del av sluttkompetansen eller for å kunne tilegne seg sluttkompetansen. Dette betyr at modulstrukturerte læreplaner ikke bygger på et vg2 eller vg1, siden relevant kompetanse er innebygd i den modulstrukturerte læreplanen. Modulene i læreplanene er på samme nivå og bygger ikke på hverandre. Dette betyr at «top-down»-prinsippet ikke gjelder ved realkompetansevurdering for lærefag som har modulstrukturerte læreplaner.

Alle modulene kan godkjennes hver for seg gjennom en realkompetansevurdering, men lærefaget kan allikevel ikke sluttvurderes gjennom realkompetansevurdering. Kravene til lærlingen før oppmelding til fag- eller svenneprøven gjelder også for modulene. I delen om vurderingsordning i gjeldende læreplan på vg3 er dette beskrevet. Se nærmere omtale om vurderingsordning i læreplanene i kapittel 16.2.6.3.

15.6 Realkompetansevurdering som sluttvurdering i fag

Realkompetansevurdering kan brukes som sluttvurdering i fag. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13. Dette innebærer at hele faget kan godkjennes gjennom realkompetansevurderingen, og vil være likeverdig med de andre sluttvurderingene som følger av opplæringsforskriften. Deltakere følger ikke opplæring i det faget hen har fått godkjent, og trenger ikke gå opp til eksamen i faget.

På vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram kan ikke realkompetansevurdering brukes som sluttvurdering, se kapittel 15.6.1.

15.6.1 Realkompetansevurdering kan ikke brukes som sluttvurdering i fag på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram

På vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram kan ikke realkompetansevurdering brukes som sluttvurdering. Sluttvurderinger for voksne deltakere kan være standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og godkjent realkompetanse, jf. opplæringsforskriften § 15-10. Fylkeskommunen kan og bør i disse tilfellene bruke realkompetansevurderingen for å avklare hvilken opplæring den voksne trenger. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13.

Dersom resultatet av realkompetansevurderingen er at den voksne ikke trenger mer opplæring på vg3-nivå, skal dette gå klart frem av enkeltvedtaket. Dette gjelder også for lærefag som følger hovedmodellen (2+2). Lærefaget kan riktignok ikke godkjennes gjennom en realkompetansevurdering, og den voksne må gå opp til avsluttende fag- eller svenneprøve. På kompetansebeviset skal det ikke uttrykkes noe om den voksnes kompetanse i fag på vg3-nivå, kun fag på vg1- og vg2-nivå som er godkjent. Dette har sammenheng med at det ikke kan gis sluttvurdering på vg3-nivå innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Enkelte lærefag har vg3 opplæring i skole etterfulgt av vg3 opplæring i bedrift (3+2 år). Vg3 maritim elektrikerfaget er et eksempel på et slikt fag. Det finnes også andre varianter som ikke følger hovedmodellen (2+2 år). Se tilbudsstrukturen for oversikt over disse. I slike avviksløp må kravene for oppmelding til fag- eller svenneprøve være oppfylt. Det kan for eksempel være krav om at den voksne består en tverrfaglig skriftlig eksamen i programfagene på vg2 automatisering og tverrfaglig eksamen i programfagene på vg3 automatiseringsfaget før oppmelding til fagprøven. I delen om vurderingsordning i gjeldende læreplan på vg3 er dette beskrevet. Se nærmere omtale om vurderingsordning i læreplanene i kapittel 16.2.6.3.

Tilsvarende vil det være for de rene skoleløpene (yrkeskompetansefagene) som kun har tre års opplæring på skolen. Eksempelvis vil programfaget helse og sjukdom på vg3 helsesekretærfaget ikke kunne godkjennes som en sluttvurdering. Den voksne eller deltakeren må bestå skriftlig eksamen i programfagene, og skal så gå opp til tverrfaglig praktisk eksamen.

15.6.2 Lærefag med krav om en egen eksamen på vg3 yrkesfaglige utdanningsprogram

Det er ikke anledning til å realkompetansevurdere eksamen som er på vg3-nivå på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det vil si at en voksen som eksempelvis ønsker fagbrev som elektriker ikke kan få godkjent kravet om skriftlig eksamen på vg3-nivå gjennom en realkompetansevurdering. Kravet om en slik eksamen på vg3-nivå går frem av læreplanen for det aktuelle faget.

Resultatet av realkompetansevurderingen på vg3-nivå skal gå frem av enkeltvedtaket, men skal ikke føres på kompetansebeviset eller vitnemålet siden godkjent realkompetanse ikke er en sluttvurdering for fag eller eksamener på vg3-nivå i yrkesfaglige utdanningsprogram.

15.7 Moduler i videregående opplæring for voksne

Les mer:

For mer informasjon om blant annet de ulike modulene, se modulstrukturerte læreplaner for voksne.

Kunnskapsdepartementet har besluttet en innføringstakt for modulstrukturerte læreplaner.

Modulstrukturert videregående opplæring er en opplæringsmodell for voksne som leder frem til fag- eller svennebrev. Sluttkompetansen er den samme som ved opplæring etter ordinære læreplaner. Et modulstrukturert opplæringsløp omfatter alle modulene i læreplanen for lærefaget, i tillegg til modulen om norsk/ norsk for språklige minoriteter og samfunnskunnskap. Samtlige kompetansemål fra den ordinære læreplanen på vg3 er inkludert. I tillegg er enkelte kompetansemål fra vg2 og/eller vg1 i fellesfag og/eller programfag inkludert dersom disse er nødvendige for å tilegne seg sluttkompetansen eller utgjør en sentral del av sluttkompetansen.

Det er ingen fastsatt opplæringstid på modulene, men deltakeren eller lærlingen skal få opplæring fram til kompetansen når et tilfredsstillende eller godt nivå. Dette står i opplæringsforskriften § 15-3. I opplæringen er det ingen bestemt rekkefølge modulene må tas i, og flere moduler kan tas samtidig.

Alle moduler i modulstrukturerte læreplaner kan realkompetansevurderes, inkludert modulen om norsk/ norsk for språklige minoriteter og samfunnskunnskap. Realkompetansevurderingen skal gjennomføres ut fra kompetansemålene i modulene i læreplanen. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Gjennom realkompetansevurderingen kan hele eller deler av modulen godkjennes. Dette står i opplæringsforskriften § 13-5 andre ledd.

Deltakerne får midtveisvurdering med karakter ved avslutningen av moduler. Dette står i opplæringsforskriften § 15-9 fjerde ledd. Dersom en modul blir godkjent gjennom en realkompetansevurdering skal dette kun dokumenteres på kompetansebeviset, og ikke på vitnemålet, siden midtveisvurdering ikke er sluttvurdering.

I lærefag som har modulstrukturerte læreplaner er det et krav i læreplanen at alle skal ta en sentralt gitt skriftlig eksamen før fag- eller svenneprøven. Ettersom denne eksamen er et krav for alle, kan realkompetansevurdering ikke brukes som sluttvurdering for eksamen. I tillegg må den voksne gå opp til avsluttende fag- eller svenneprøve.

15.8 Særlig om formell kompetanse

Samlet realkompetanse omfatter også den voksnes formelle kompetanse, det vil si fullført og eventuell avbrutt opplæring fra Norge eller utlandet. Ved formell kompetanse gjennom standpunktkarakter eller eksamen er det ikke behov for å realkompetansevurdere, da dette er sluttvurderinger den voksne allerede har fått.

Dersom den voksne har avbrutt videregående opplæring tidligere, vil det være aktuelt å realkompetansevurdere den voksne i de fagene hen har hatt noe opplæring i. I studieforberedende utdanningsprogram er det noen fag som går over flere trinn og det kun fastsettes standpunktvurdering etter siste trinn. Dersom den voksne kan dokumentere oppnådd bestått halvårsvurdering på slutten av et trinn uten standpunktvurdering, er dette tilstrekkelig for å godkjenne faget på det aktuelle trinnet.

Det går et skille mellom hva som er en del av en persons realkompetanse, og hva som er relevant i en realkompetansevurdering. Vi har andre ordninger i regelverket for å godkjenne tidligere videregående opplæring. For mer informasjon om andre ordninger, se kapittel 15.12.

15.9 Krav for å melde seg til fag- eller svenneprøven

Fag- og svenneprøvene er de samme uavhengig av om opplæringen har fulgt modulstrukturerte læreplaner eller ikke. Prøven tar utgangspunkt i den ordinære læreplanen for vg3 i faget.

15.9.1 Lærefag som følger ordinære læreplaner

Før en voksen kan melde seg til fag- eller svenneprøven, må realkompetansevurderingen være godkjent (tilfredsstillende eller god kompetanse) på vg3-nivå. I tillegg må alle krav i delen om vurderingsordninger vært oppfylt, før hen kan melde seg til fag- eller svenneprøven.

Hvis den voksne har opplæringsbehov på vg2 må i tillegg disse fagene være bestått, før hen går videre med opplæring på vg3. Dersom den voksne har fått opplæring på vg2 må nødvendige eksamener på vg2 være gjennomført og bestått. Se informasjon om krav til sluttvurdering i aktuell læreplan.

Hvis den voksne har et opplæringsbehov på vg1 må disse fagene være bestått, før hen går videre med opplæring på vg2. Dersom den voksne har fått opplæring på vg1 må nødvendige eksamener på vg1 være gjennomført og bestått. Se informasjon om krav til sluttvurdering i aktuell læreplan.

15.9.2 Lærefag med modulstrukturerte læreplaner

Før oppmelding til fag- eller svenneprøven i lærefag med modulstrukturerte læreplaner, må realkompetansevurderingen være godkjent (tilfredsstillende eller god kompetanse). Alle moduler, inkludert modulen om norsk/ norsk for språklige minoriteter må være godkjent. I tillegg må deltakeren bestå sentralt gitt eksamen. Eksamenen er laget ut fra den ordinære læreplanen for vg3 i faget. Eksamenen blir utarbeidet sentralt og sensurert lokalt. Se delen om sluttvurdering i læreplanen for hvilke krav som gjelder.

Les mer om modulstrukturerte læreplaner for voksne.

15.10 Søkere med betydelig realkompetanse

Fylkeskommunen skal sørge for at søkere med betydelig realkompetanse knyttet til en viss yrkeskompetanse får mulighet til å formalisere denne kompetansen gjennom fag- eller svennebrev. Dette står i opplæringsloven § 18-3 andre ledd. Vi understreker at det ikke er en individuell rettighet for den enkelte å få formalisert en bestemt yrkeskompetanse.

Dersom den voksne får tilbud om å formalisere kompetansen er det den voksne selv som kan velge om de vil takke ja til dette eller om de vil få inntak til et opplæringstilbud som gir en av tre sluttkompetanser. Dette står i opplæringsforskriften § 13-2.

Hva som er betydelig realkompetanse, må vurderes konkret av fylkeskommunen. I forarbeid til § 18-3 andre ledd står det:

«Vilkåret vil vere oppfylt dersom vaksne har kunnskap og ferdigheiter på eit slikt nivå og av eit slikt omfang at dei kan formalisere kompetansen gjennom ordningane nemnde ovanfor, eventuelt med opplæring i enkelte fag i tillegg.»

Fylkeskommunen kan oppfylle sin plikt til å tilby en mulighet for formalisering av kompetansen gjennom eksempelvis å

  • formidle til læreplass
  • gi opplæringstilbud
  • tilby kurs som grunnlag for teoriprøve, slik at den voksne kan ta fag- eller svennebrev som praksiskandidat
  • legge til rette for fagbrev på jobb

15.11 Kombinasjonsløp

Noen voksne kan ha kompetanse innenfor enkelte fag eller moduler fra videregående opplæring, men trenger samtidig opplæring i enkelte fag fra FOV for at denne skal være fullført. Dette kan eksempelvis være aktuelt der den voksne har realkompetanse innenfor et yrkesfag, men mangler en del opplæring på nivået under videregående opplæring. Det kan også være aktuelt dersom den voksne bare mangler opplæring i noen fag FOV og ellers har forutsetninger til å følge opplæringen på videregående nivå. Felles for disse tilfellene er at den voksne ikke har rett på VOV etter opplæringsloven § 18-3.

Les mer her:

Fylkeskommunen kan i slike tilfeller tilby opplæring på videregående nivå til voksne som ikke oppfyller kravet om fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende opplæring. Dette står i opplæringsloven § 18-5 andre ledd. Det er fylkeskommunen selv som avgjør om de vil tilby slike kombinasjonsløp. Dette innebærer at voksne kan få opplæring i fag i FOV og i VOV, samtidig. Dette vil kunne gi kortere og mer effektive opplæringsløp. Kombinerte opplæringstilbud må gis i samarbeid med kommunen, som har ansvaret for FOV. Dette vil kunne gi kortere og mer effektive opplæringsløp. Kombinerte opplæringstilbud må gis i samarbeid med kommunen, som har ansvaret for FOV.

Fylkeskommunene kan ikke utferdige dokumentasjon på studie- eller yrkeskompetanse før også FOV er fullført.

15.12 Avgrensning mot andre ordninger

Det er også andre ordninger som kan være aktuelle for voksne som ønsker å dokumentere sin kompetanse. Disse må ses i sammenheng med realkompetansevurdering, og den voksne bør informeres om sine rettigheter og veiledes slik at hen velger den ordningen som er best egnet.

For noen voksne kan det være aktuelt å bli praksiskandidat. Dette er en dokumentasjonsordning som gir voksne med lang og allsidig praksis i et lærefag en rett til å melde seg opp til fag- eller svenneprøven uten opplæring i skole eller bedrift. Fylkeskommunen avgjør om praksisen kan godkjennes. Dette står i opplæringsloven § 23-2.

For mer informasjon om praksiskandidatordningen, se Veileder om praksiskandidatordningen.

Voksne som tidligere har bestått enkeltfag eller hele opplæringsår i videregående opplæring i Norge eller utlandet, har etter søknad rett til å få dette godkjent. Godkjenning forutsetter at faget/opplæringsåret er likeverdig eller mer omfattende enn faget/opplæringsåret etter gjeldende læreplan. Dette står i opplæringsforskriften § 14-6, jf. § 5-11. Ved slik godkjenning skal ikke den voksne realkompetansevurderes i de aktuelle fagene, da de har en sluttvurdering her.

Godkjenning av hele opplæringsår fra utlandet begrenser seg til vg1 og vg2. Dette står i opplæringsforskriften § 5-11. Det er altså ikke mulig å godkjenne hele opplæringsår i utlandet på vg3-nivå.

Les mer i opplæringsforskriften § 5-11 med merknad.

Den som har meldt seg til eksamen uten å delta i opplæring i faget er privatist. Dette står i opplæringsloven § 23-1. De som benytter privatistordningen, kan dokumentere sin kompetanse gjennom eksamen. Den som gjør dette, og får karakteren 2 eller bedre på eksamen, har en sluttvurdering i faget og skal ikke realkompetansevurderes i dette faget.

Forskjellen mellom privatistordningen og praksiskandidatordningen er blant annet at praksiskandidatordningen stiller krav til praksis og kun gjelder fag- og yrkesopplæringen.

En kandidat for fagbrev på jobb er den som har skrevet en kontrakt om opplæring på grunnlag av allsidig praksis og realkompetanse med sikte på fag- eller svenneprøve. Dette står i opplæringsloven § 7-1.

Fagbrev på jobb er en ordning for voksne som er i et arbeidsforhold. Voksne får her mulighet til å få fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid. Ordningen stiller samme krav til kompetanse i faget, og til gjennomføring av eksamener og fag- og svenneprøven, som for lærlinger og praksiskandidater. Ordningen gjelder i utgangspunktet for alle lærefag.

Fylkeskommunen har ikke en plikt til å tilby fagbrev på jobb. En voksen som ønsker å ta fagbrev på jobb må ta kontakt med fylkeskommunen for å høre om de kan tilby dette. Fagbrev på jobb forutsetter et samarbeid mellom arbeidsgiver, den ansatte og fylkeskommunen.

Nærmere krav til praksis før fag- eller svenneprøven for kandidater for fagbrev på jobb står i opplæringsforskriften § 9-58 med merknad.

I opplæringsforskriften §§ 6-5 til 6-12 er det regler om godskrivning av tidligere gjennomgått opplæring og praksis. Realkompetansevurdering og godskrivingsreglene er ikke det samme, og det er viktig å skille dette. Noen eksempler på forskjeller er:

  • Gjennom en realkompetansevurdering kan man få godkjent fag eller moduler, eller hele opplæringsår. Godskrivingsreglene gjelder derimot kun hele skoleår. Enkeltfag eller enkeltmoduler kan ikke godskrives. For de som har fått dokumentasjon på godkjent realkompetanse, kan dette godskrives på lik linje med gjennomgått opplæring. Dette står i opplæringsforskriften § 6-6.
  • I en realkompetansevurdering er det en kombinasjon av dokumentasjon fra den voksne selv og veiledning og kartlegging som danner grunnlaget for enkeltvedtaket om realkompetansevurdering. Godskrivingsreglene forutsetter at søkeren selv dokumenterer opplæring og praksis.
  • Retten til realkompetansevurdering gjelder bare for de som har rett til opplæring for voksne. Dette står i opplæringsloven § 18-8. Godskrivingsreglene gjelder ved godskriving i læretiden for lærlinger og lærekandidater og godskriving av praksis for praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb. Dette står i opplæringsforskriften § 6-5.
  • De med rett til opplæring for voksne har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert når de har søkt om inntak til VOV. Fylkeskommunen skal behandle søknader og gjennomføre realkompetansevurdering fortløpende. Dette står i opplæringsforskriften §§ 13-4 og 13-5. Godskrivingsreglene gjelder kun når fylkeskommunen skal vurdere praksis for en praksiskandidat eller en kandidat for fagbrev på jobb, eller ved godkjenning av kontrakt om læretid som avviker fra det fastsatte opplæringsløpet. Dette står i opplæringsforskriften § 6-5. Det er altså kun i disse tilfellene fylkeskommunen kan benytte godskrivingsreglene, ikke ved vurdering av realkompetanse eller ved oppmelding til fag- eller svenneprøven.
  • Realkompetansevurdering gjelder både der sluttkompetansen er studiekompetanse og yrkeskompetanse. Godskrivingsreglene gjelder kun der sluttkompetansen er yrkeskompetanse.

15.13 Er det nødvendig å gjennomføre alle fire fasene i en realkompetansevurdering i alle tilfeller?

De som har rett til opplæring for voksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert. Dette står i opplæringsloven § 18-8. Det overordnede rettslige kravet for gjennomføringen av realkompetansevurderingen er at denne skal være forsvarlig. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Omfanget av realkompetansevurderingen vil kunne variere mye. Oppdelingen av realkompetansevurderingen i fire faser skal bidra til å ivareta at realkompetansevurderingen sikrer forsvarlig behandling og riktig resultat.

Samtidig er det også et krav i opplæringsforskriften § 15-5 at realkompetansevurderingen skal gjennomføres så snart som mulig. Dette må sees i sammenheng med formålet med opplæringen for voksne om at det blant annet skal legges opp til at deltakere så raskt som mulig skal oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Dette står i opplæringsloven § 18-1.

Spørsmålet blir da om fylkeskommunen i alle tilfeller må gjennomføre alle fire fasene i en realkompetansevurdering. Det finnes ikke et generelt svar på dette, ettersom realkompetansevurderingen må gjøres konkret. Men vektleggingen av de ulike fasene vil nødvendigvis variere, basert på hva som kommer frem av kompetanse etter kartleggingen.

Eksempel:
En 21-åring med oppnådd studiekompetanse ønsker å bli heismontør, og tar kontakt med fylkeskommunen. Fylkeskommunen avklarer (fase 1) at vedkommende har rett på yrkesfaglig rekvalifisering, og dermed også rett på realkompetansevurdering. Etter kartleggingen (fase 2) kommer det frem at personen kun har formell kompetanse. Fylkeskommunen kan da gå direkte på å skrive enkeltvedtaket. 

Selv om fylkeskommunen i eksempelet «hopper over» fase 3, har de vurdert den voksnes realkompetanse. Fylkeskommunen har gjennomført en realkompetansevurdering, men med ulik vektlegging av de fire fasene. Etter omstendighetene vil altså en slik ulik vektlegging av fasene, kunne oppfylle kravet om at realkompetansevurderingen skal gjennomføres på et forsvarlig grunnlag.

Neste
Forrige
Til toppen