Veileder om realkompetansevurdering i grunnopplæringen

Fasene omhandler realkompetansevurdering for de med rett til VOV. De gjelder også så langt de passer for realkompetansevurdering av voksne uten rett til videregående opplæring.

Fasen starter når den voksne tar kontakt med fylkeskommunen. Den voksne kan ta kontakt fordi hen ønsker videregående opplæring og/eller ønsker å bli realkompetansevurdert for å få dokumentert sin kompetanse i et fag eller en modul. Fylkeskommunen oppretter en sak. Resultatet av denne fasen er avgjørende for de påfølgende fasene.

I tillegg er det viktig at fagpersonen får en første kjennskap til hvilken kompetanse den voksne har. Dette kan gjøres ved blant annet å kartlegge arbeidserfaring, annen aktuell erfaring og eventuell tidligere opplæring.

Vi anbefaler at fagpersonen har

• kunnskap til den voksnes muligheter og rettigheter etter opplæringsloven og opplæringsforskriften
• oversikt over tilbudsstrukturen i videregående opplæring
• kunnskap om utdanningssystemet og ulike veier for å oppnå sluttkompetanse
• kunnskap om aktuelle læreplaner
• læreplanfaglig kompetanse
• kunnskap om arbeidsmarkedet
• kunnskap om realkompetansevurdering
• veiledningskompetanse – se Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning som gir oversikt over hvilken kompetanse de som jobber med karriereveiledning bør ha
• kunnskap til praksisfeltet og arbeidsmarkedet
• god kommunikasjonsevne
• kompetanse om voksnes læring

Veiledningen kan for eksempel gis av en

• veileder på et karrieresenter, hvis fylkeskommunen har opprettet dette
• utdannings- og yrkesrådgiver ved en videregående skole som har god kunnskap om VOV

Fylkeskommunen skal sørge for at deltakere får rådgivning om utdannings- og yrkesvalg. Dette står i opplæringsloven § 19-12. Deltakerne har ikke en individuell rett til rådgivning, og fylkeskommunen vurderer selv hvordan de vil oppfylle plikten. Selv om voksne ikke har en slik individuell rett, vil det være vanskelig å gjennomføre en realkompetansevurdering uten at den voksne har fått noe rådgivning.

Fylkeskommunen har dessuten en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Når en voksen henvender seg til fylkeskommunen, har den enkelte saksbehandler en plikt til å vurdere hvilken veiledning den voksne trenger for å kunne ivareta sine interesser. Fagpersonen bør gi veiledning og informasjon om rettigheter den voksne har og avklare den voksnes rett. I tillegg bør veiledningen ha det omfanget som er nødvendig for å avklare hvilken sluttkompetanse den voksne skal realkompetansevurderes opp imot.

Fagpersonen bør gi informasjon om retten til VOV i opplæringsloven kapittel 18, og avklare tidlig om den voksne har rett til slik opplæring. Se mer om hvem som har rett til VOV i kapittel 4. I tillegg bør fagpersonen også gi informasjon om at voksne, i likhet med elever, har rett til videregående opplæring fram til oppnådd yrkes- eller studiekompetanse.

Fagpersonen bør gi de som har rett til VOV informasjon om hvilke utdanningsprogrammer som finnes og hva disse kan lede frem til. Det er også viktig å informere om hvilke sluttkompetanser fylkeskommunen tilbyr voksne, og at man har rett til et opplæringstilbud som fører frem til én av tre sluttkompetanser man har søkt på. Fagpersonen bør også informere om at voksne har rett til et opplæringsløp som er tilpasset behovet til den enkelte. Dette innebærer blant annet at opplæringstilbudet skal være tilpasset resultatet av realkompetansevurderingen.

Vi minner om at fylkeskommunen også kan tilby videregående opplæring, og dermed også realkompetansevurdering, til voksne uten rett.

Les mer om hvem som har rett til VOV, og om voksne uten rett, i kapittel 4.

I fase 1 har fagpersonen informert om den voksnes rettigheter og avklart valg av sluttkompetanse for den voksne. Den andre fasen er kartleggingsfasen.

Fylkeskommunen skal sørge for at det blir kartlagt hvilken kompetanse den voksne har. Her må fylkeskommunen, i samarbeid med den voksne, sørge for å innhente all relevant dokumentasjon knyttet til den voksnes kompetanse. Utgangspunktet for kartleggingen er sluttkompetansen, som i de fleste tilfeller er avklart i fase 1.

Fylkeskommunen må avklare hvilke fag eller moduler som inngår i den sluttkompetansen den voksne ønsker, og betydningen av dette. Fylkeskommunen avgjør hvilke metoder som skal benyttes for å kartlegge den voksnes kompetanse.

Kartleggingen skal avklare

• hvilken kompetanse den voksne har: formell, ikke-formell og uformell kompetanse
• hvilke metoder som kan være egnet til å kartlegge den voksnes kompetanse
• hvilke læreplaner den voksne skal realkompetansevurderes mot, og gjennom arbeid med læreplanene avgjøre hva den voksne har av kompetanse

Vi anbefaler at fagpersonen har

• kunnskap om VOV og voksnes rettigheter etter opplæringsloven
• kunnskap i aktuelle læreplaner
• læreplanfaglig kompetanse
• kunnskap om realkompetansevurdering
• kunnskap om praksisfeltet

I enkelte tilfeller er praktisk arbeid særskilt styrt av bestemmelser utenfor opplæringsloven, for eksempel arbeidsmiljøloven med forskrifter. Dette kan medføre særlige krav også til fagpersoner. Se nærmere omtale om dette i realkompetansevurdering på vg3-nivå i lærefag i yrkesfaglige utdanningsprogram i kapittel 16.3.2.

En viktig del av realkompetansevurderingen er å se på hvilke krav som gjelder for den aktuelle sluttkompetansen i læreplanverket. Før kartleggingen er det derfor nødvendig å avklare følgende:

• Hvilke fag og eksamener er det krav til sluttvurdering i for å få vitnemål og/eller fag- eller svennebrev innenfor det aktuelle programområdet?
• Hvilken kompetanse kreves etter læreplanen for det enkelte fellesfaget eller programfaget eller modulen for å få faget godkjent gjennom en realkompetansevurdering? 

Vitnemål i VOV blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- eller yrkeskompetanse. For å få vitnemål gjelder de samme kravene som i opplæringsforskriften § 9-46 andre ledd, med unntak av opplæring i kroppsøving. Dette står i opplæringsforskriften § 15-29 andre ledd. Foruten kroppsøvingsfaget innebærer dette at alle fag og eksamener som er fastsatt i læreplanverket, skal være bestått, med mindre vilkårene som går frem av § 15-29 andre ledd bokstav a til d er oppfylt. Reglene om antall eksamener i opplæringsforskriften §§ 9-30 og 9-31 gjelder også for voksne deltakere i VOV. Dette står i opplæringsforskriften § 15-21.

Dersom et fag er godkjent gjennom realkompetansevurdering er det ikke krav om å gjennomføre eksamen i det samme faget. Voksne deltakere følger ikke opplæring i faget på det trinnet hen har fått faget godkjent, og trenger ikke gå opp til eksamen i dette faget. Dette gjelder med unntak av eksamen på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13. På vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram gjelder kravene som er fastsatt i delen om vurderingsordning i den aktuelle læreplanen.

For å få fag- eller svennebrev må alle relevante fag og eksamener være bestått. Dette står i opplæringsforskriften § 9-48. Det er noen unntak fra dette i opplæringsforskriften § 9-48 andre ledd bokstav a til d og i § 9-49. I læreplanens del om vurderingsordning står det hvilke krav som stilles før oppmelding til fag- eller svennebrev. Merk at det ikke er krav om godkjent vitnemål for å oppnå fag- eller svennebrev.

Reglene om antall eksamener på yrkesfaglige utdanningsprogram i opplæringsforskriften § 9-31 gjelder ikke for voksne deltakere som følger modulstrukturerte læreplaner. Dette står i opplæringsforskriften § 15-21 tredje ledd.

Etter at det er avklart hvilke fag den voksne må ha sluttvurdering i, og eventuelle eksamener som må være bestått for å oppfylle krav til vitnemål og/eller grunnlag for opptak til høyere utdanning, må sammenhengen mellom ulike fag på vg3, vg2 og vg1 avklares ut fra et «top-down»-prinsipp. For krav til godkjent vitnemål henvises det til fag- og timefordelingen. Merk at timetallskravet ikke gjelder for voksne, men krav til fagsammensetning gjelder.

I fellesfag og felles programfag skal det ofte fastsettes en standpunktkarakter på høyeste trinn, for eksempel i faget norsk. I slike fag er karakterer ved avslutningen av trinn på lavere nivå ikke en sluttvurdering, men en halvårsvurdering med karakter. Dette står i opplæringsforskriften § 9-13. Det må gjøres en vurdering av om innhold på lavere trinn også er relevant for å oppnå generell studiekompetanse. For eksempel kan det være relevant å trekke inn kompetanse fra vg2 i tillegg til vg3 for å vurdere norskfaget som godkjent.

I valgfrie programfag er det som hovedregel standpunktkarakterer på hvert av de ulike trinnene. Eksempelvis er det standpunktkarakter i både programfaget kjemi 1 og programfaget kjemi 2. For å få godkjent kjemi 1 og kjemi 2 må den voksnes samlede kompetanse være likeverdig med den kompetansen som oppnås gjennom videregående opplæring i begge disse fagene. Før realkompetansevurderingen gjennomføres, bør fagpersonen vurdere om kompetansemålene i fag som bygger på hverandre, for eksempel kjemi 1 og 2, og ta stilling til om målene bygger på hverandre, eller om det er avsluttende emner. Dette har betydning for godkjenningen av faget, særlig på lavere nivå.

Læreplanene beskriver kompetansen som deltakerne skal tilegne seg i fagene. Kompetanse handler om å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon. Kompetanse innebærer også forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Se mer om kompetansebegrepet i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen punkt 2.2. Overordnet del i læreplanverket gjelder også for VOV. 

Den voksne skal kunne bruke kompetansen sin også utenfor opplæringen, til å mestre eget liv og til deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet. I VOV skal kompetansen også gjøre dem forberedt på høyere utdanning eller gi robust tilknytning til arbeidslivet gjennom en fagutdannelse.

I VOV er det ingen tidsbegrensning på opplæringen og ingen standardisert varighet på modulene eller fagene. Opplæringen skal tilpasses deltakernes kompetanse, behov, mål og livssituasjon.

Det er fastsatt i opplæringsforskriften § 15-5 at realkompetansevurderingen skal gjøres basert på kompetansemålene i læreplanen i fagene eller modulene. Det skal gjøres en helhetlig vurdering om den voksnes kompetanse er likeverdig med kompetansen som beskrives i kompetansemålene i læreplanen i faget eller modulen. Kompetansemålene skal forstås i lys av teksten om faget. Kompetansemålene skal ikke kvitteres ut ett for ett, med mindre kun deler av fag kan godkjennes gjennom realkompetansevurderingen. 

Læreplaner for fag består av tre deler 

• Om faget
• Kompetansemål og vurdering
• Vurderingsordning 

Det er viktig å se de ulike delene av læreplanene i sammenheng. Under følger en forklaring av de ulike delene av læreplanen og hvordan disse henger sammen.

Den voksnes realkompetanse består av den kompetansen hen har ervervet på ulike arenaer. Den voksne bør oppmuntres til å synliggjøre all sin kompetanse. Det overordnede målet for realkompetansevurderingen er å verdsette hele spekteret av kompetanse som den voksne har. I en realkompetansevurdering spiller det ingen rolle hvor og hvordan den voksne har oppnådd kompetansen. Det avgjørende er hva den voksne kan. Se mer om dette i kapittel 2. 

I samarbeid med den voksne skal fylkeskommunen innhente all relevant dokumentasjon av den voksnes formelle, ikke-formelle og uformelle kompetanse, og knytte denne til hva som kan være likeverdig kompetanse med ønsket sluttkompetanse. Hva som er relevant realkompetanse, avhenger av læreplanene som den voksne skal realkompetansevurderes opp mot. For en voksen som ønsker å bli barne- og ungdomsarbeider, kan det for eksempel være relevant å ha jobbet i barnehage og å ha sittet i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Dette er ikke like relevant for en som vil bli tømrer. Samtidig kan det være slik at noe av den kompetansen den voksne har fått gjennom å jobbe i barnehagen, også er relevant for tømrerfaget. Dette må avklares i vurderings- og verdsettingsfasen, og arbeid i barnehage bør ikke umiddelbart avvises som irrelevant.

I kartleggingsfasen handler det både om å samle og å produsere dokumentasjon. Noe av kompetansen kan være dokumentert i kursbevis og attester. Andre deler kan være udokumentert. Både den voksne og fagpersonen har et ansvar for å opplyse saken gjennom kartleggingen, men det er viktig at fagpersonen gir den voksne god veiledning. For å kunne skaffe relevant dokumentasjon må den voksne forstå hva som er hensikten med denne fasen, og hvilken dokumentasjon som bør legges frem.

I kartleggingen kan den voksne bli bedt om følgende:

• Utarbeide eller oppdatere CV.
• Samle inn skriftlig dokumentasjon, eksempelvis
  • kompetansebevis fra videregående opplæring
  • kursbevis, eksamensbevis fra annen opplæring (både avsluttet og ikke avsluttet)
  • attester fra arbeidsgivere, tillitsverv, oppgaver som frivillig
  • uttalelser fra arbeidsgivere om hvilken kompetanse den voksne har, osv.
  • beskrivelser fra arbeidsgiver og frivillig sektor om jobbinnhold, kompetanse og oppgaver utført for eksempel som frivillig på et arrangement
  • kompetansebeskrivelse utarbeidet av den voksne som er attestert av arbeidsgiver, frivillig sektor, osv.
• Skriftliggjøre kompetanse som ikke tidligere er beskrevet. Denne dokumentasjonen bør hvis mulig attesteres.
• Samle inn materiale den voksne har laget: fotografier, tegninger, dokumentasjon på utført arbeid, produkter, artikler, håndverk, osv.
• Delta i samtaler eller intervju
• Utføre praktiske øvelser, demonstrasjon eller skriftlig oppgave. Beskrive egen kompetanse.

Kartleggingen foregår ofte individuelt, men kan også foregå i grupper der flere voksne støtter hverandre i arbeidet med å dokumentere sin kompetanse. I kartleggingen bør den voksne få mulighet til å vise kompetansen sin, på mer enn én måte, som for eksempel en kombinasjon av punktene over. En kartlegging i gruppe skal ikke føre til at prosessen utsettes i påvente av at det skal komme flere voksne som ønsker en realkompetansevurdering.

Vurderings- og veiledningsfasen skjer på grunnlag av veilednings- og avklaringsfasen og kartleggingsfasen. Resultatene fra kartleggingsfasen er utgangspunktet for vurderingen og verdsettingen.

I denne fasen skal fylkeskommunen avgjøre om kompetansen den voksne viser, er likeverdig med den kompetansen som det er mulig å lese ut av kompetansemålene forstått i lys av teksten om faget. Kompetansen i faget avdekkes gjennom en tolkning av læreplanen som en helhet. Før fylkeskommunen skal avgjøre om den voksnes realkompetanse er likeverdig, må de ha avgjort hva som skal til for å få godkjent de ulike fagene eller modulene. Dersom innholdet og nivået i den voksnes realkompetanse er likeverdig, så skal faget eller modulen godkjennes.

Vi anbefaler at fagpersonene har:

• læreplanfaglig kompetanse og kunnskap om hva som er kompetansen i faget
• formell og oppdatert kompetanse i faget
• kunnskap om realkompetansevurdering
• evne til å skape en dialog med den voksne

Grunnlaget for realkompetansevurdering er kompetansemålene i læreplanen for fagene eller modulene. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Det avgjørende for å godkjenne realkompetanse er at den voksnes kompetanse er likeverdig.

Å vurdere likeverdig kompetanse innebærer å avklare om

• den voksnes kompetanse innholdsmessig dekker hovedinnholdet i kompetansemålene i læreplanen
• kompetansen har et slikt nivå at den voksne har faglige forutsetninger for å følge opplæringen på neste trinn i opplæringen og at den tilsvarer godkjent

Vi understreker at vurderingen av likeverdighet er skjønnsmessig og konkret.

16.3.3.1 Likeverdig kompetanse i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

I mange tilfeller kan det være enkelt å tro at likeverdig kompetanse vil kreve at kompetansemålene i læreplanen for fag kan kvitteres ut ett etter ett. Det vil si at dersom den voksnes kompetanse ikke dekker så godt som alle kompetansemål i læreplanen, så godkjennes ikke faget. Det er å kreve at den voksnes kompetanse er «lik». Kompetansen skal ikke være lik, men likeverdig. Å vurdere samlet kompetanse betyr at fagpersonen må løfte blikket fra ett og ett kompetansemål og se dem i sammenheng. Kompetansedefinisjonen kan være til hjelp for å løfte blikket og se hva den voksne kan når det gjelder å anvende kunnskaper og ferdigheter og løse oppgaver i faget. Forståelse, refleksjon og kritisk tenking er også en del av kompetanse i fag.

Kravet til likeverdighet innebærer helhetlig tilnærming til kompetansemålene. Fagpersonene som skal gjennomføre vurderingene, avgjør hva som samlet sett er kompetanse i det aktuelle faget eller modulen. Dette kommer man fram til ved å tolke kompetansemålene i lys av teksten om faget i læreplanen. Litt forenklet innebærer dette en vurdering av om den voksnes kompetanse dekker hovedinnholdet i faget, og om den voksnes kompetanse har et slikt innhold og et slikt nivå at den voksne har faglige forutsetninger for å følge den videre opplæringen. Det er også mulig å godkjenne deler av en modul i et fag i en realkompetansevurdering. Dette gjøres ved at den voksnes realkompetanse vurderes mot de enkelte kompetansemålene. 

Den enkelte skal ikke vurderes i lys av kompetansen til andre voksne som realkompetansevurderes eller kompetansen til elever. Det betyr at med mindre det er fastsatt eksplisitte innholds- eller metodekrav i kompetansemålene, så kan kompetanse vises på ulike måter. 

16.3.3.2 Innholdsmessig vurdering

Når det skal avgjøres om den voksnes kompetanse er likeverdig med kompetansen som er beskrevet i læreplanene, må fylkeskommunen vurdere om den voksnes kompetanse innholdsmessig dekker hovedinnholdet i kompetansemålene i læreplanen. I hvor stor grad den voksnes kompetanse må dekke kompetansemålene i læreplanen, skal vurderes for det enkelte faget. For å få godkjent et fag må den voksne vise likeverdig kompetanse med kompetansen som er beskrevet i læreplanen for faget.

Likeverdig er ikke det samme som lik. I en realkompetansevurdering, hvor kravet er at kompetansen skal være likeverdig, er det ikke et krav om at den voksne må ha vist sin kompetanse i alle kompetansemålene. Det er derfor viktig at fagpersonene som gjennomfører vurderingen og verdsettingen, tar høyde for at læreplanene åpner for at kompetanse kan oppnås på flere måter, og at den voksnes kompetanse kanskje ikke vil «overlappe» kompetansemålene fullstendig. Her kan det være en hjelp å løfte blikket fra ett og ett kompetansemål og se dem i sammenheng. Det må her ses på hva den voksne kan, som dekker kompetansemålene, og betydningen av det den voksne kan, som ikke ligger helt innenfor denne læreplanen, men som allikevel kan bidra til at den voksne har forutsetninger for å følge opplæringen.

I noen tilfeller vil kompetansemål spesifisere spesielle arbeidsteknikker eller metoder, mens den voksne ikke behersker de samme arbeidsteknikkene og metodene. Det må da vurderes om disse teknikkene er særlig viktige for at den samlede kompetansen skal anses å være likeverdig.

Dersom den voksne har en kompetanse tilsvarende kompetansen i læreplanen i faget, må kompetansen anses å være likeverdig, selv om det er avvik på kompetansemålsnivå, og dette avviket ikke har betydning for den samlede kompetansen. 

16.3.3.3 Betydningen av handlingsrommet i læreplanene

Læreplaner i LK20 er utformet med et lokalt handlingsrom til å velge innhold og metoder. Noen kompetansemål handler om å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon, mens andre handler om å utvikle innsikt i begreper, prinsipper og metoder. Siden læreplanen for et fag omfatter ulike kompetansemål, skal fagpersonen legge til rette for at den voksne får anledning til å vise kompetansen sin på varierte måter, gjennom ulike metoder. I læreplanene inkluderer dette, i tråd med kompetansebegrepet i læreplanverket å vise forståelse, refleksjon og evnen til kritisk tenking i ulike sammenhenger. Det er viktig å ta hensyn til dette handlingsrommet i realkompetansevurderingen. Når den voksne blir realkompetansevurdert, betyr dette at den voksne kan vise kompetanse på mange ulike måter, og at den kan være likeverdig.

Dersom den voksne har et opplæringsbehov på et lavere nivå enn vg3, bør fagene på vg2 og vg1 ses i lys av sluttkompetansen den voksne ønsker i realkompetansevurderingen. For en voksen som ønsker fagbrev som industrimekaniker, bør derfor realkompetansevurderingen gjennomføres med utgangspunkt i læreplanen på vg3 industrimekanikerfaget og den samlede kompetansen her. Realkompetansevurderingen på vg2 innenfor programområdet industriteknologi og vg1 innenfor utdanningsprogrammet teknologi- og industrifag skal vurderes i lys av at dette er en voksen som ønsker å oppnå yrkeskompetanse som industrirørlegger. Dette har betydning for innholdet som det kan være aktuelt å tolke inn i kompetansemålene på vg2 og vg1. Om en voksen ønsker fagbrev i tekstilrensfaget, som bygger på samme vg2 og vg1, så ville et annet innhold vært relevant i realkompetansevurderingen.

Handlingsrommet i læreplanene gjør at dersom det den voksne kan, er innenfor kompetansemålene, kan det godkjennes, selv om den voksne har lært å utføre arbeidet på en annen måte enn det «som er vanlig» i bransjen. Unntaket er dersom det er krav til for eksempel bestemte teknikker eller ferdigheter i kompetansemålene, og dette er en del av den samlede kompetansen i faget. I de tilfellene vil den voksne måtte kunne den aktuelle metoden for å få godkjent hele faget.

16.3.3.4 Faglig nivå for å tilsvare godkjent

I realkompetansevurderingen skal bare uttrykkene «godkjent» eller «ikke godkjent» brukes. Det gjelder både for godkjenning av hele eller deler av faget eller modulen. I fag eller moduler som har opplæring i bedrift skal godkjent tilsvare tilfredsstillende eller god kompetanse. Dette står i opplæringsforskriften § 15-3 tredje ledd. Det betyr at det ikke vil være tilstrekkelig om den voksne viser lav kompetanse i faget eller modulen, tilsvarende karakteren 2. I andre fag skal godkjent tilsvare karakteren 2 eller bedre (bestått).

I fag på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram kan realkompetansevurdering ikke godkjennes som sluttvurdering. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13, og er nærmere omtalt i kapittel 15.6.1. 

Det er et krav i opplæringsforskriften § 15-5 at vurderingen skjer på et forsvarlig grunnlag. Dette har også betydning for tolkningen av likeverdighet. Med forsvarlig grunnlag menes blant annet at den voksne har faglige forutsetninger for å følge opplæringen i høyere utdanning eller ha faglige kvalifikasjoner til å utføre et yrke. I dette ligger det at den voksnes kompetanse må dekke hovedinnholdet i kompetansemålene i læreplanen. Les mer om kravet til forvarlighet i kapittel 10.

Realkompetansevurderingen skal alltid ta utgangspunkt i kompetansemålene på vg3. Hvis den voksnes kompetanse dekker den samlede kompetansen i faget, skal det ikke gjøres en vurdering av fagene på lavere nivå, faget er da godkjent. Dersom det ikke er forsvarlig å godkjenne hele faget, kan deler av den godkjennes. Det er altså mulig å få godkjent deler av faget på vg3, men også at enkelte deler ikke blir godkjent. Også deler av en modul kan godkjennes, se kapittel 16.3.3.1.

I forsvarlig grunnlag ligger det krav til at den som gjør vurderingen, har tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse, til å vurdere om den voksne har den nødvendige kompetansen sett opp mot læreplanen, både når det gjelder bredden i kompetansen og det faglige nivået.

Gjennom å sette seg inn i dokumentasjonen fra kartleggingsfasen kan fagpersonen få et overblikk over hvilken kompetanse den voksne har innenfor programområdet på vg3.

Vurderings- og verdsettingsfasen bør alltid starte med en samtale hvor fagpersonen og den voksne går gjennom den voksnes dokumentasjon. I samtalen er hensikten at fagpersonen danner seg et inntrykk av den voksnes kompetanse og tar stilling til hvilke andre metoder enn samtalen det er behov for. For å skaffe tilstrekkelig kunnskap om bredden i kompetansen til den voksne opp mot læreplanen, er det ofte nødvendig med flere metoder. Fagpersonen avklarer og legger til rette for relevante metoder for realkompetansevurdering som vil være aktuelle for den voksne.

16.3.5.1 Læreplanforståelse er en forutsetning for å vurdere kompetansen til den voksne

For å kunne vurdere samlet kompetanse er det viktig å forstå sammenhengene i læreplanen. Teksten om faget gir føringer for å tolke kompetansemålene, sammenhengene mellom kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er. Kjerneelementene beskriver det viktigste deltakeren skal lære i faget. De avgrenser og gir innhold og retning til kompetansemålene. Alle kompetansemålene springer ut fra ett eller flere kjerneelementer, og kjerneelementene er derfor med på å gjøre det tydelig hva som er den samlede kompetansen i faget.

Læreplaner i LK20 er utformet med et lokalt handlingsrom til å velge innhold og metoder. Noen kompetansemål handler om å anvende kunnskaper og ferdigheter, mens andre handler om å utvikle innsikt i begreper, prinsipper og metoder. Siden læreplanen for et fag omfatter ulike kompetansemål, skal fagpersonen legge til rette for at den voksne får anledning til å vise kompetansen sin på varierte måter, gjennom bruk av ulike metoder. I læreplanene inkluderer dette, i tråd med kompetansebegrepet i læreplanverket, å vise forståelse, refleksjon og evnen til kritisk tenking.

16.3.5.2 Prinsipper for vurdering og valg av metoder

For å skaffe et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag er det ofte nødvendig med flere metoder. Realkompetansevurdering er ikke en dokumentasjonsordning, men den skriftlige dokumentasjonen er et viktig utgangspunkt for realkompetansevurderingen. Attester, kursbevis og andre dokumenter inngår som en del av realkompetansevurderingen. Fagpersonen bør gjennom vurderingssamtalene for eksempel avdekke om den voksne kan vise faglig innsikt og forståelse, og om deler av den samlede kompetansen i læreplanen allerede her kan kvitteres ut.

Metodene som brukes for å få tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse, må være egnet til å vurdere den voksnes kompetanse mot den samlede kompetansen slik den er formulert i læreplanen i faget. Et grunnleggende prinsipp for vurdering er at metodene som brukes, gir informasjon om det en har til hensikt å vurdere, jf. læreplanen. Dette stiller krav til de metodene som velges for å forstå hvilken kompetanse den voksne har. I denne forbindelse er det viktig å huske at en realkompetansevurdering har som hensikt å avdekke, vurdere og verdsette hva den voksne kan. Hensikten med en realkompetansevurdering er ikke å finne mangler i den voksnes kompetanse. Det betyr at metodene bør være egnet til å få fram både åpen og taus kompetanse.

Når det skal avgjøres hvilke metoder som er egnet til å avdekke hva den voksne kan, er det viktig å ta utgangspunkt i den samlede kompetansen uttrykt i læreplanen i faget, fagets egenart og på behovet til den enkelte voksne. Hensikten med realkompetansevurdering er at den voksne skal få dokumentert sin kompetanse, uten å gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Metodene som anvendes, må ikke stride mot dette prinsippet. Dette betyr at en realkompetansevurdering ikke skal ha form av en «mini-eksamen».

For at realkompetansevurderingen skal gjøres på et forsvarlig grunnlag, bør metodene også være egnet til å avdekke, vurdere og verdsette udokumentert og taus kompetanse. Den voksne bør får mulighet til å ta i bruk alle sine språklige ressurser, for å få vist sin kompetanse. Mange voksne har, gjennom for eksempel arbeidserfaring, tilegnet seg mye taus kompetanse. For mange vil dette være kompetanse de ikke er bevisste på, eller som det er vanskelig å uttrykke. En metode for å avdekke taus kompetanse kan være gjennom praktisk handling, for eksempel ved å gjennomføre en praktisk oppgave og så be den voksne om å forklare hva hen gjør. Taus kompetanse kan være vanskelig å synliggjøre, spesielt uten fysisk oppmøte. Etter omstendighetene kan det i unntakstilfeller være forsvarlig med et digitalt møte, se kapittel 10.6.

Eksempler på metoder som kan være aktuelle:

• Dialogbasert intervju/vurdering.
  • En samtale hvor kompetansen til den voksne vurderes opp mot et utvalg kompetansemål i læreplanen.
  • Samtalen kan kombineres med en skriftlig oppgave, bruk av digitale verktøy, osv.
  • En caseoppgave som den voksne skal løse.
• Vurdering av skriftlig dokumentasjon.
• Oppgaver av praktisk art.
• Vurdering av kompetansen den voksne viser muntlig, for eksempel gjennom å forklare eller presentere noe muntlig.
• Egenvurdering.
• Hjemmeoppgave med påfølgende refleksjons- og vurderingssamtale.
  • Yrkesprøving: yrkesintervju og praktisk prøving.
  • Tar utgangspunkt i læreplanen på vg3.
  • Metoden brukes for å vurdere den voksnes kompetanse opp mot læreplanen på vg3.
  • Praktisk prøving i mindre skala enn yrkesprøving.

16.3.5.3 Særlig om vurdering innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer

En realkompetansevurdering innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer bør relateres til faglig innhold med utgangspunkt i lærefaget. Realkompetansevurderingen bør ta utgangspunkt i reelle og virkelighetsnære arbeidsoppdrag, for eksempel skjema og tegninger. Hvor mye som bør være muntlig, hvor mye som skal være dialoger/vurderingssamtaler i begynnelsen, underveis og til slutt, hvor mye som bør vises ved praktisk utførelse, og hvor mye som skal være skriftlig, kan variere fra læreplan til læreplan, og kan også variere ut fra dokumentasjon som foreligger om den voksnes kompetanse.

Den praktiske utførelsen på vg3-nivå er spesielt viktig. Dersom for eksempel en voksen i elektrikerfaget skal vurderes opp imot å montere og sette i drift ulike varme- og belysningssystemer, som er en del av den samlede kompetansen i læreplanen på vg3 i elektrikerfaget, må den voksne i praksis montere og sette i drift ulike varme- og belysningssystemer.

16.3.5.4 Yrkesprøving

Yrkesprøving er en metode som kan være særlig egnet for innvandrere uten dokumentasjon og for alle med arbeidserfaring. Gjennom yrkesprøvingen får den voksne mulighet til å vise sin kompetanse i praksis. Dette kan være egnet til å få fram den tause kunnskapen hos voksne, og kan gi et godt bilde av hva hen kan. Det vil ofte være lurt å gjennomføre yrkesprøvingen på et sted som er kjent for den voksne, for eksempel på arbeidsplassen til den enkelte. I enkelte tilfeller er praktisk arbeid styrt av særskilte bestemmelser utenfor opplæringsloven, for eksempel arbeidsmiljøloven med forskrifter. Dette må det tas særskilt hensyn til ved yrkesprøving.

16.3.5.5 Tolkningsfellesskap

Åpne kompetansemål gir stort handlingsrom, både når det gjelder innhold og metoder. Se mer om betydningen av handlingsrommet i læreplanene i kapittel 16.3.3.3. Det innebærer at innholdet i den voksnes kompetanse kan variere innenfor rammene av læreplanen og kravene i forskriften. Fagpersoner som gjennomfører en realkompetansevurdering, vil kunne lese en læreplan i et fag ulikt og ha ulike tolkninger av hva de skal legge til grunn for vurderingen. Derfor kommer vi ikke utenom at realkompetansevurdering handler om faglig skjønn. Det er viktig at det faglige skjønnet bygger på god forståelse av læreplanen og opplæringsforskriften, og utvikles i et tolkningsfellesskap med andre som arbeider med realkompetansevurdering.

Det bør være et mål at realkompetansevurdering av kompetansen til en voksen person gir et tilnærmet likt resultat uavhengig av hvor den foregår, og hvem som gjennomfører den. Tolkningsfellesskap kan bidra til at realkompetansevurdering som ordning har tillit.

Å utvikle et tolkningsfellesskap kan handle om å arbeide for en relativ lik forståelse av

• innholdet i læreplanen, for eksempel hva kompetanse i faget innebærer/betyr
• hva som er tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse
• hva som kjennetegner kompetansen på godkjent nivå

En realkompetansevurdering som kun er basert på en godkjenning av den skriftlige dokumentasjonen fra kartleggingen, er ikke gjennomført på et forsvarlig grunnlag.

Fagpersonen må snakke med den voksne og anvende andre metoder for å avdekke, vurdere og verdsette hva den voksne faktisk kan. En realkompetansevurdering som kun er basert på skriftlig dokumentasjon, innebærer ofte at den voksne ikke får vist alt hen kan, og at realkompetansevurderingen ikke er gjennomført i samsvar med opplæringsforskriften § 15-5.

Dokumentasjonsfasen skjer på grunnlag av de tre foregående fasene, der resultatet fra disse fasene danner grunnlag for dokumentasjon.

Fylkeskommunen skal dokumentere resultatet av vurderingen og innholdet i vurderingen i et enkeltvedtak, samt utarbeide et kompetansebevis hvor det går fram hva den voksne har fått godkjent. Dette skal utarbeides så snart som mulig. Den voksne skal ha begge deler, uavhengig av resultatet av realkompetansevurderingen.

Vi anbefaler at fagpersonen har

• god forvaltningskompetanse
• god kunnskap om hvordan man skriver et enkeltvedtak i tråd med reglene i forvaltningsloven og opplæringsloven
• god kunnskap om føring av kompetansebevis

Fylkeskommunen skal fatte enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Fylkeskommunen må følge reglene for saksbehandling i både forvaltningsloven og opplæringsloven.

Saksbehandlingsreglene skal blant annet sikre at den voksne får

• god informasjon om prosessen
• mulighet til å se hva avgjørelsen er basert på
• mulighet til å klage på gjennomføringen av realkompetansevurderingen

Dette betyr at saken skal være så godt opplyst som mulig før fylkeskommunen fatter enkeltvedtak. Dette står i forvaltningsloven § 17.

16.4.4.1 Godkjent et helt fag eller en hel modul

Voksne som får godkjent et helt fag gjennom en realkompetansevurdering, har rett til å få ført dette på kompetansebeviset og vitnemålet. Dette står i opplæringsforskriften §§ 15-29 og 15-30. Ved utstedelse av vitnemål er det en forutsetning at de øvrige vilkårene for å få utstedt vitnemål er oppfylt, se opplæringsforskriften § 9-52.

Voksne som får godkjent en hel modul gjennom en realkompetanse, har rett til å få ført dette på kompetansebeviset. Dette står i opplæringsforskriften §§ 15-29 og 15-30. At hele moduler i VOV som er godkjent gjennom en realkompetansevurdering ikke skal føres på vitnemålet, har sammenheng med at dette ikke er sluttvurdering. Se mer om dette i kapittel 15.6. 

16.4.4.2 Godkjent deler av et fag eller en modul

Godkjent realkompetanse i deler av et fag eller en modul skal føres på kompetansebeviset. Det skal settes inn en merknad om dette, i tillegg til et vedlegg til kompetansebeviset som redegjør for kompetansemålene som er godkjent. Dette står i opplæringsforskriften § 15-30 tredje ledd. Det som ikke blir godkjent i en realkompetansevurdering, skal ikke føres på kompetansebeviset.

16.4.4.3 Kort om vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket som brukes ved en realkompetansevurdering, er «godkjent» i hele eller deler av fag eller moduler. Godkjent realkompetanse i fag er likeverdig med karakteren 2 eller bedre (bestått). Se mer om dette i kapittel 8.

På vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram, for både fag og moduler, er godkjent realkompetanse likeverdig med tilfredsstillende eller god kompetanse. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig med kompetanse tilsvarende karakteren 2 på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram, hverken i fag eller moduler. Se mer om dette i kapittel 16.3.3.4.

16.4.4.4 Fylkeskommunen skal skrive ut dokumentasjon

Det er fylkeskommunen der den voksne fullfører og består opplæringen som skal skrive ut vitnemål. Fylkeskommunen er også ansvarlig for å skrive ut kompetansebevis. Dette står i opplæringsforskriften § 15-31.

Fylkeskommunen skal fatte enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Her finner dere forslag til mal for enkeltvedtak i VOV.