Rapport, Felles nasjonalt tilsyn – 2014-2017

Tilsynet med forvaltningskompetanse er gjennomført i 144 kommunar og fylkeskommunar, i tillegg til Longyearbyen lokalstyre. Det er ikkje ført tilsyn med friskolar innanfor dette temaet, sidan det er heimkommunen eller heimfylket til eleven som har ansvaret for å gjere vedtak for elevar i friskolar. 76 kommunar og fylkeskommunar har hatt tilsyn med dette som einaste tema, inkludert Longyearbyen lokalstyre. Tilsynet er gjennomført ved 202 skolar. I tillegg er det gjennomført om lag 10 tilsyn med dette temaet retta mot kommunen eller fylkeskommunen sentralt.

Tilsynet kontrollerte om skolane følger saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak når dei tar avgjerder om særskild tilrettelegging. Det er fylkeskommunen eller kommunen som er ansvarleg for å gjere enkeltvedtak, og som skal sørge for at elevane får rettane sine oppfylte. Fylkeskommunen eller kommunen kan gi rektor myndigheit til å gjere enkeltvedtak, men har likevel ansvaret for at krava i regelverket blir følgde. Elevar og foreldre til elevar under 15 år skal kunne gjere seg kjende med, seie meininga si og klage på dei tilretteleggingane skolen vedtar.

Tilsynet kontrollerte vedtak som gjeld spesialundervisning og særskild språkopplæring. For skolar som har elevar med rett til punktskrift- eller teiknspråkopplæring, omfattar tilsynet også desse vedtaka.

Offentlege skolar

Dei generelle saksbehandlingskrava for enkeltvedtak er eitt av temaa i tilsynet med forvaltningskompetanse. Desse krava gjeld uavhengig av om vedtaket gjeld spesialundervisning, særskild språkopplæring, punktskrift- eller teiknspråkopplæring.

Skolen skal varsle eleven og foreldra før dei gjer enkeltvedtak

For at eleven eller foreldra skal få høve til å uttale seg om saka, må skolen varsle dei før dei set i gang arbeidet med å gjere enkeltvedtak. Dersom eleven eller foreldra har uttalt seg om saka tidlegare, treng ikkje skolen å varsle dei. Formålet med kravet er å sikre at saka er så godt opplyst som mogleg før skolen gjer vedtak, og å ta vare på rettane til eleven og foreldra og gi dei høve til å uttale seg om forhold som omhandlar dei.

I løpet av perioden har det skjedd ei viss forbetring ved at skolane i større grad varslar elevar og foreldre før dei gjer enkeltvedtak, men det er framleis brot på regelverket i om lag halvparten av tilsyna.

Enkeltvedtaket skal innehalde ei grunngiving for vedtaket

I løpet av perioden på fire år har tilsynet avdekt flest brot på kravet om at enkeltvedtaka skal innehalde ei grunngiving som viser kva lovføresegner vedtaket bygger på. Dette skal gjere eleven og foreldra kjende med kva opplæringstilbod eleven skal ha, og sette dei i stand til å vurdere innhaldet i enkeltvedtaket.

Enkeltvedtaket skal gi informasjon om klagereglane

Bortsett frå ein liten oppgang i 2017 er det avdekt færrast brot på kravet om at enkeltvedtaket skal gi informasjon om klagerett, klagefrist og klageinstans, og at klagen skal sendast til skolen dersom skolen har fått delegert myndigheit. Viss ikkje skal klagen sendast til kommunen/fylkeskommunen.

Dei særskilde krava for enkeltvedtak om spesialundervisning og særskild språkopplæring er to andre tema i tilsynet med forvaltningskompetanse.

På nokre område har det vore ei betydeleg forbetring sidan 2014. Særleg når det gjeld høvet for eleven eller foreldra til å uttale seg om innhaldet i den sakkunnige vurderinga, ser vi at skolane er blitt betre i løpet av tilsynsperioden. Samla sett er det avdekt flest brot på regelverket knytt til at enkeltvedtak om spesialundervisning og særskild språkopplæring må innehalde opplysningar om omfang, organisering og kompetansekrav. For å sikre elevar med spesialundervisning eit godt tilbod er det viktig at det går klart og tydeleg fram av enkeltvedtaket kva slags opplæringstilbod eleven skal ha.

Det har vore ei negativ utvikling ved at det er avdekt fleire brot på kravet om at det skal gjerast enkeltvedtak om opphøyr av særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa.

Dei to siste åra er det avdekt om lag dobbelt så mange brot på regelverket som i 2014 og 2015. Når skolen tar stilling til om ein elev har rett til særskild språkopplæring, skal det alltid gjerast enkeltvedtak. Dersom skolen gjennom kartlegginga undervegs meiner at ein elev har fått gode nok norskkunnskapar til å bli overført til ordinær opplæring, skal skolen gjere eit enkeltvedtak om at den særskilde språkopplæringa opphøyrer.

I figur 4[LS1]  ser vi at det har vore ei negativ utvikling ved at det er avdekt fleire brot på kravet om at det skal gjerast enkeltvedtak om opphøyr av særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa.

Dei to siste åra er det avdekt om lag dobbelt så mange brot på regelverket som i 2014 og 2015. Når skolen tar stilling til om ein elev har rett til særskild språkopplæring, skal det alltid gjerast enkeltvedtak. Dersom skolen gjennom kartlegginga undervegs meiner at ein elev har fått gode nok norskkunnskapar til å bli overført til ordinær opplæring, skal skolen gjere eit enkeltvedtak om at den særskilde språkopplæringa opphøyrer.

 [LS1]Som sagt er det Ikke konsekvent gjennomført nummererte figurer i dette dokumentet.