Funn fra tilsyn på barnehageområdet i 2021

Barns rett til spesialpedagogisk hjelp ble undersøkt i sytten tilsyn. Ett tilsyn endte uten at det ble avdekket brudd på regelverket i foreløpig rapport. Tilsynene var ulikt innrettet og besto av forskjellige temaer.

Kommunene må sørge for å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp som oppfyller kravene i barnehageloven og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven

I tolv av femten tilsyn som inneholdt kommunens ansvar for å fatte enkeltvedtak, ble det avdekket at kommunene ikke tar stilling til hva som er barnets beste når den fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp. I litt under halvparten av tilsynene fant statsforvalterne at kommunene ikke sørget for at saken var tilstrekkelig opplyst før det ble fattet vedtak og vedtak om spesialpedagogisk hjelp manglet opplysninger om hvordan hjelpen skal organiseres.

I fem tilsyn ble det avdekket at vedtakene ikke inneholdt informasjon om hva hjelpen skal gå ut på, hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha og tilbud om foreldrerådgivning. Fem av tilsynene avdekket også at kommunene ikke innhentet samtykke fra foreldre før kommunen fattet vedtak og at kommunene ikke fattet vedtak så snart som mulig når PPT hadde utarbeidet sakkyndig vurdering, og med oppstartsdato ut fra barnets behov.

I fire tilsyn avdekket statsforvalterne at vedtakene ikke inneholdt informasjon om hvilket timeomfang hjelpen skal ha, eller retten til å se sakens dokumenter. Fire tilsyn viste også at kommunen ikke henviser barnet til PPT så snart foreldrene har bedt om en sakkyndig vurdering.

I tre av tilsynene ble det videre avdekket at vedtakene ikke inneholdt informasjon om hvor lenge hjelpen skal vare, at det ikke ble innhentet samtykke fra foreldrene før PPT utarbeidet sakkyndig vurdering og foreldrene fikk ikke mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før det ble fattet vedtak.

Ett tilsyn avdekket at kommunen ikke begrunnet vedtak som ikke samsvarte med den sakkyndige vurderingen. Videre fant statsforvalterne i ett tilsyn at vedtak ikke inneholdt informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og informasjon om at klagen skal sendes til kommunen. Det ble også avdekket at en kommune ikke fattet vedtak i alle sakene der PPT hadde utarbeidet sakkyndig vurdering. Videre ble det avdekket at i ett av tilsynene at foreldrene ikke kunne melde behov om spesialpedagogisk hjelp for barnet når som helst i året og at en kommune ikke satte i gang den spesialpedagogiske hjelpen fra vedtaksdato eller den datoen vedtaket fastsatte.

Kommunene må sørge for å gjennomføre den spesialpedagogiske hjelpen i samsvar med vedtaket og følge opp dette

I tre av fire tilsyn der statsforvalterne undersøkte dette temaet, ble det avdekket at den spesialpedagogiske hjelpen ikke ble gjennomført slik at barnets beste ble ivaretatt og at barnet ikke fikk den hjelpen det hadde rett på i henhold til vedtaket (innhold, varighet, omfang, organisering og kompetanse).

I ett av tilsynene ble det avdekket at kommunen ikke sørget for at barnet ble henvist på nytt til PPT dersom behovene endret seg.
Kommunene må sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering av om barnet har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp før den gjør vedtak om spesialpedagogisk hjelp

I syv av ni tilsyn som undersøkte arbeidet med sakkyndige vurderinger, ble det avdekket at PPT ikke legger stor vekt på barnets og foreldrenes syn i sin tilrådning om spesialpedagogisk hjelp.

I litt over halvparten av tilsynene fant statsforvalterne at PPT ikke gjorde rede for og tok stilling til realistiske mål for barnets utvikling og læring eller om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet, og at PPT ikke utarbeidet sakkyndige vurderinger så snart som mulig.

I fire tilsyn avdekket statsforvalterne at PPT ikke vurderte hva som er barnets beste når de utarbeider de sakkyndige vurderingene og at PPT ikke utarbeidet sakkyndige vurderinger i alle tilfeller der barnehageloven krever det.

I en tredjedel av tilsynene ble det avdekket at PPT ikke tok stilling til barnets beste når de utarbeidet sakkyndig vurdering, og at PPT ikke opplyste saken så godt som mulig før de utarbeidet vurderingen.

I to tilsyn fant statsforforvalterne at PPT ikke redegjorde for eller tok stilling til om det foreligger sen utvikling og lærevansker hos barnet, at barnet ikke fikk anledning til å gi uttrykk for sin mening og at foreldrene ikke fikk uttale seg når PPT utarbeidet sakkyndig vurdering. I to av tilsynene ble det også avdekket at PPT ikke gjorde rede for og tok stilling til hvilken type hjelp og organisering som ville bidra til barnets utvikling og læring, mens i ett tilsyn fant en statsforvalter at PPT ikke gjorde rede for og tok stilling til hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha.

Kommunenes ansvar for spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring

I alle tre tilsynene hvor dette var tema for tilsyn, avdekket statsforvalteren at PPT ikke utarbeidet sakkyndige vurderinger så snart som mulig og at hverken PPT i sakkyndig vurdering eller kommunene i enkeltvedtak ikke tok stilling til hva som er barnets beste.

I to av tilsynene fant statsforvalteren at PPT ikke la stor vekt på barnets og foreldrenes syn i sin tilrådning, og at kommunene ikke fattet enkeltvedtak i alle sakene der PPT hadde gjennomført sakkyndig vurdering. Det ble også i to tilsyn avdekket at kommunene ikke fattet vedtak så snart som mulig når PPT hadde utarbeidet sakkyndig vurdering, og med oppstartsdato ut fra barnets behov.

I ett av tilsynene fant statsforvalteren at vedtak om spesialpedagogisk hjelp ikke inneholdt tilbud om foreldreveiledning, at kommunen ikke ga foreldrene mulighet til å uttale seg, at enkeltvedtak ikke inneholdt informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Til slutt ble det i ett tilsyn avdekket a PPT ikke gjorde rede for og tok stilling til hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig og hverken den sakkyndige vurderingen eller vedtaket inneholdt opplysninger om hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha.

Tilsynene med spesialpedagogisk hjelp viser tydelig at brudd på regelverket tidlig i den spesialpedagogiske kjeden får følge-konsekvenser for videre håndtering av sakene. Dersom PPT i sakkyndig vurdering, ikke innhenter barnas eller foreldrenes synspunkter og ikke tar stilling til barnets beste i den sakkyndige vurderingen, er sannsynligheten stor for at dette heller ikke blir ivaretatt i enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Videre ser vi at dersom sakkyndig vurdering ikke inneholder beskrivelse av hjelpens innhold, omfang eller hvilken kompetanse den som gir hjelpen skal ha, er det stor sannsynlighet for at dette heller ikke blir ivaretatt i enkeltvedtakene.