Funn fra tilsyn på opplæringsområdet i 2021

Til sammen ble elevenes rett til spesialundervisning undersøkt i 24 tilsyn. Tilsynene var ulikt innrettet med fire forskjellige temaer. Det ble avdekket brudd på regelverket i alle tilsynene.

Kommunene må sørge for å fatte enkeltvedtak som oppfyller retten til spesialundervisning og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven

I tretten av femten tilsyn avdekket statsforvalterne at vedtakene ikke inneholdt opplysninger om hvordan skolene skal organisere spesialundervisningen, og at skolene ikke tar stilling til hva som er barnets beste når det fattes vedtak om spesialundervisning. Tolv av skolene ga ikke elever og foreldrene muligheten til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen.

I elleve av tilsynene ble det avdekket at vedtakene ikke inneholdt opplysninger om hvilket innhold spesialundervisningen skal ha, og at skolene ikke sørger for at sakene er tilstrekkelig opplyst før det fattes vedtak om spesialundervisning. Vi ser også at skolene må bli bedre til å innhente samtykke fra elever over 15 år og foreldre til elever under 15 år, før skolene fatter vedtak. Vi ser også at så mange som 9 av tilsynene har avdekket at vedtakene ikke inneholder opplysninger om omfanget av spesialundervisning, dvs. antall timer spesialundervisningen samlet skal ha, og i hvert av fagene. I litt under halvparten av tilsynene fant statsforvalterne at skolene ikke begrunnet vedtak som ikke samsvarte med den sakkyndige vurderingen, ved å vise hvorfor eleven likevel kan få et forsvarlig utbytte av opplæringen.

Fire tilsyn avdekket at skolene ikke fatter vedtak så snart som mulig i alle saker der PPT har gjennomført en sakkyndig vurdering og i tre av tilsynene inneholdt ikke vedtakene opplysninger om det er behov for personer med særskilt kompetanse for å gjennomføre spesialundervisningen, og at vedtakene om spesialundervisning ikke hadde informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

I to av tilsynene ser vi at statsforvalterne avdekket at enkeltvedtakene ikke inneholdt informasjon om retten til å se sakens dokumenter, mens i ett av tilsynene ble det avdekket at skolene ikke utarbeidet årsrapport for elever som får spesialundervisning.

Innholdet i spesialundervisningen er sentral da dette skal si noe om behovet elevene har. Dersom det er avvik fra det ordinære, skal elevene og foreldrene opplyses om konsekvensene av det. Hvis vedtakene ikke fastsetter omfanget av spesialundervisningen, utfordrer dette elevenes rettsikkerhet og vanskeliggjør utarbeidelsen av IOP-er. Uforutsigbarhet i spesialundervisningen når det gjelder organiseringen gjør det vanskelig å planlegge opplæringen samt at elevenes utbytte sannsynligvis blir dårligere. Når det heller ikke kommer frem av vedtakene at de ikke er i samsvar med sakkyndig vurdering, vil dette svekke elevenes og foreldrenes grunnlag for å klage på vedtaket.

Kommunene må sørge for at skolene utarbeider individuelle opplæringsplaner som er i samsvar med enkeltvedtaket

I åtte av elleve tilsyn ble det avdekket at skolene ikke utarbeidet årsrapport for elever som får spesialundervisning, og i syv av tilsynene fant statsforvalterne at IOP-ene ikke inneholder beskrivelser av avvik fra de ordinære læreplanene og hvilke mål elevene skal nå, og om beskrivelsene er i samsvar med vedtakene.

I noe over halvparten av tilsynene ble det avdekket at skolene ikke gir spesialundervisning i det omfang som er fastsatt i vedtakene, at IOP-ene ikke inneholder en beskrivelse av hvordan skolen skal organisere spesialundervisningen og om beskrivelsene er i samsvar med vedtakene, at skolene ikke sørget for at assistenter og andre ufaglærte som bidrar i gjennomføringen, får nødvendig veiledning av kompetente lærere.

I litt under halvparten av tilsynene fant statsforvalterne at skolene ikke gjennomfører spesialundervisning slik at barnets beste er ivaretatt, at rektorene ikke sikret for at gjennomføringen er samordnet med den ordinære opplæringen, at rektor ikke sikret at spesialundervisningen og den ordinære opplæringen samlet dekker opplæringen i kompetansemålene.

I fire tilsyn avdekket undersøkelsene at IOP-ene ikke inneholdt en beskrivelse av hvilket innhold spesialundervisningen skulle ha og om beskrivelsene var i samsvar med vedtakene. I like mange tilsyn ble det avdekket at skolene ikke ga spesialundervisning med en organisering og innhold som samsvarte med vedtaket, og at de som gir spesialundervisningen ikke hadde den kompetansen som loven eller vedtakene krever.

I tre av tilsynene viste undersøkelsene at skolene ikke ba PPT om nye sakkyndige vurderinger dersom elevenes behov endret seg og at skolene ikke sendte årsrapporten til elever over 15 år, foreldre eller kommunene.

I to tilsyn fant statsforvalterne at skolene ikke ga elver med spesialundervisning det samme totale timetallet som andre elever, med mindre vedtakene sier noe annet, at skolene ikke satte i gang med spesialundervisningen fra vedtaksdato eller fra den dato vedtaket bestemmer og at skolene ikke utarbeidet IOP-er snarest mulig for alle elvene som har vedtak om spesialundervisning.

Dersom elevene ikke får spesialundervisning i det omfanget og med det innholdet som er fastsatt i vedtakene og IOP-ene ikke inneholder beskrivelser av hvordan skolen organiserer spesialundervisningen, kan dette føre til at spesialundervisningen blir dårligere enn den ordinære opplæringen de kunne fått. Dersom spesialundervisningen gjennomføres av ufaglærte kan det også innebære at eleven får et dårligere tilbud enn ordinær opplæring.

Kommunene må sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering av de særskilte behovene til eleven før den gjør vedtak om spesialundervisning

I tre av fire tilsyn fant statsforvalterne at de sakkyndige vurderingene ikke inneholdt en redegjørelse for hvilket utbytte elevene har av den ordinære opplæringen, elevenes lærevansker, og andre særlige forhold av betydning for opplæringen og hvilke muligheter elevene har innenfor ordinær opplæring. I tillegg ble det ikke gitt en anbefaling om elevenes muligheter innenfor ordinær opplæring. Videre ble det avdekket i tre av tilsynene at de sakkyndige vurderingene ikke inneholdt en redegjørelse for og en anbefaling om hvilke opplæringsmål som er realistiske for elevene, at de sakkyndige vurderingene ikke inneholdt en redegjørelse for og en anbefaling om hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud og at PPT ikke utarbeidet sakkyndige vurderinger i alle tilfeller der opplæringsloven krever det.

I to av tilsynene avdekket statsforvalterne at PPT ikke legger vekt på synspunktene til elever under 15 år i samsvar med elevenes alder og modenhet og stor vekt på synspunktene til elever over 15 år og foreldre til elever under 15 år, når de vurderer og anbefaler tilbud om spesialundervisning.

Utbytte av ordinær opplæring er vesentlig for å vurdere retten til spesialundervisning. Årsaksforklaring(er) til at eleven ikke får utbytte av opplæringen får konsekvenser for tiltak og hva det eventuelt skal kompenseres for. Samtidig må det tas stilling til hvordan læringsmiljøet kan fremme eller hemme utbytte. Redegjørelser for realistiske opplæringsmål skal si noe om ambisjonene i opplæringen.

Tilsynene med spesialundervisning viser tydelig at brudd på regelverket tidlig i den spesialpedagogiske kjeden får følge-konsekvenser for videre håndtering av sakene. Dersom PPT i sakkyndig vurdering, ikke innhenter elevenes eller foreldrenes synspunkter og ikke tar stilling til barnets beste i den sakkyndige vurderingen, er sannsynligheten stor for at dette heller ikke blir ivaretatt i enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP-ene som utarbeides til slutt.