Funn fra tilsyn på opplæringsområdet i 2021
Elevenes utbytte av opplæringen
Elevenes utbytte av opplæringen var til sammen inkludert i elleve tilsyn. Tilsynene var innrettet med fem ulike temaer. Ett tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ble avsluttet uten brudd på regelverket.
Kommunene må sørge for at skolene oppfyller kravene til opplæring i og formidling av kompetansemål, underveisvurdering og halvårsvurdering
Statsforvalteren gjennomførte kun ett tilsyn på dette området. Statsforvalteren avdekket at rektor ikke sikret at opplæringen samlet dekket alle kompetansemålene. Videre fant statsforvalteren at lærerne ikke brukte underveisvurderingen til å vurdere behovet for tilpasset opplæring for elevene, samt at de ikke hørte elevene og vektla elevenes synspunkter i tilpasningen.
Elevene skal få vite hva som er målene i fagene, de skal få tilbakemelding på hva de mestrer og hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin, og de må være med på vurderingen av eget arbeid. Lærernes underveisvurdering er derfor svært sentral i opplæringen. Elevene skal få tilpasset opplæringen til sine evner og forutsetninger. Elevens utbytte av opplæringen kan bli svekket hvis skolene ikke følger regelverket på dette området.
Kommunene må sørge for at skolene oppfyller kravet til underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring
Elever på 1.-4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning, skal raskt få egnet intensiv opplæring slik at de når forventet progresjon. Statsforvalterne gjennomførte fire tilsyn, der ett ble avsluttet uten at de avdekket brudd på regelverket. Statsforvalteren fant at lærerne ikke vurderte om det var elever som hadde behov for tidlig innsats, og at de ikke tidlig nok fanget opp elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, regning og skriving. Videre fant statsforvalterne at skolene ikke iverksatte egnede tiltak eller fulgte opp at iverksatte tiltak gjorde at elevene oppnådde forventet progresjon. Hvis intensivopplæringen blir gitt som eneundervisning, er det krav om at dette er i korte perioder og kun hvis det er til elevens beste. To av tilsynene fant brudd på dette kravet.
Kommunene må sørge for at skolene oppfyller den enkelte elevens rett til særskilt språkopplæring
I alle tre tilsynene med dette temaet, ble det avdekket at rektorene ikke fulgte opp at lærerne underveis i opplæringen kartlegger norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring. De fant også at rektor ikke sikrer at lærerne vurderer om eleven i tillegg har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, eller at lærerne i vurderingen av behovet for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring vurderer hva som er til elevens beste.
I to av tilsynene avdekket statsforvalterne at enkeltvedtakene ikke oppfylte kravene i forvaltningsloven. Vedtakene manglet blant annet opplysninger om hvilke faktiske forhold som lå til grunn for konklusjonen, og de manglet informasjon om innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen.
Språk er grunnleggende for elevenes læring. For elever som har rett til særskilt språkopplæring, er det sentralt at elevene får retten sin oppfylt for at de så raskt som mulig skal kunne følge ordinær undervisning. Når elevene ikke får oppfylt retten sin, er det en risiko for at elevene ikke får den opplæringen de har krav på. Dette vil videre få konsekvenser for utbyttet av opplæringen.
Kommunene må sørge for at skolene oppfyller kravet til skolebasert vurdering
I disse seks tilsynene ble det generelt avdekket mange brudd på regelverket. Statsforvalterne avdekket at skolene ikke brukte et bredt kunnskapsgrunnlag for å vurdere om elevene når målene i læreplanene. Noen av skolene vurderte ikke om endringer i organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kunne bidra til økt måloppnåelse hos elevene. Ingen av skolene evaluerte iverksatte endringer eller gjorde nødvendige tilpasninger. Det var heller ingen som sørget for bred og representativ medvirkning i den skolebaserte vurderingen, eller involvert elevene. Tilsynene avdekket at ingen av skolene gjennomførte skolebasert vurdering jevnlig.
Skolene må jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til at elevene når målene i læreplanverket. Muligheten til forbedring av skolens praksis blir svekket når skolen ikke gjør en slik vurdering. Det kan igjen gå ut over elevenes opplæring.