Funn fra tilsyn med privatskolene i 2023

Vårt utgangspunkt i alle tilsyn med skolenes økonomiforvaltning er at offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Det er styret som må sørge for at det skjer.

Oppsummert om tilsyn med skolenes økonomiforvaltning

Det er en særlig risiko for at statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode når skolen handler med nærstående parter. Det stilles derfor særskilte krav til dokumentasjon ved handel med nærstående. Det er skolene som er nærmest til å bevise at midlene faktisk kommer elevene til gode, og til å underbygge hvorfor en vare eller tjeneste i et konkret tilfelle er kjøpt til en nærmere angitt pris. Skoler som ikke vurderer handelens rasjonalitet eller ikke innhenter pris og vilkår fra uavhengige tilbydere tar på seg en særlig høy risiko for at midlene ikke kommer elevene til gode.

Skolene kan i utgangspunktet ikke drive annen virksomhet enn skole. Skolene kan imidlertid drive tilleggsvirksomhet med nær tilknytning til skolevirksomheten som utgjør en mindre del av den totale virksomheten. Dersom skolene driver tilleggsvirksomhet, skal dette ha eget avdelingsregnskap. Hver tilleggsvirksomhet skal føres på egen avdeling. Det er styrets ansvar å sørge for at regnskapet for tilleggsvirksomhetene er i tråd med regelverket.

Tilleggsvirksomheten skal være selvfinansiert. Dette betyr at skolene ikke kan bruke statstilskudd, skolepenger eller inntekter fra skolevirksomheten til å dekke kostnader til drift av tilleggsvirksomheter. Hvis skolene driver tilleggsvirksomhet, skal de vise hvordan felleskostnadene er fordelt på avdelingene. Det skal sikre at skolene ikke bruker statstilskudd, skolepenger eller inntekter fra skolevirksomheten til å finansiere tilleggsvirksomhetene.

Skoler som ikke fører avdelingsregnskap, mangler dokumentasjon for at tilleggsvirksomheten samlet sett er selvfinansierende. Skolene står dermed i fare for at midler ikke kommer elevene til gode.

Økonomiforskriften gir en uttømmende liste over alle tilleggsvirksomheter som er forhåndsgodkjent. For å drive øvrige former for tilleggsvirksomhet må skolene søke om, og det må foreligge en godkjenning før de kan sette i gang med denne formen for virksomhet.

Skoler godkjent etter privatskoleloven kan ikke drive annen virksomhet ut over det som er forhåndsgodkjent eller godkjent etter søknad. Dette forbudet skal sørge for at skolene ikke bruker skolens midler til ulovlig kryss- subsidiering av annen virksomhet. Skoler som driver annen virksomhet utenfor godkjenning påtar seg en stor risiko for at pengene ikke kommer elevene til gode.

Skoler som ikke leverer fullstendig årsregnskap innen fristen, utgjør etter vår vurdering en uforholdsmessig stor del av sektor. Manglende eller mangelfull levering mener vi tyder på at skolen har manglende internkontroll og at det er økt fare for at midlene ikke har blitt brukt i tråd med regelverket.

Handel med nærstående skal dokumenteres med styrevedtak. Styrevedtakene må vise at styret har vurdert om handelen med nærstående kommer elevene til gode og at dette er en rasjonell måte å anskaffe varen eller tjenesten på. I tillegg skal styrevedtakene så langt som mulig dokumenteres med priser og andre vilkår fra uavhengige tilbydere.

Vi førte sju tilsyn med dokumentasjonskrav ved nærstående handel. Alle tilsynene avdekket at styrene unnlater å vurdere om nærstående handel kommer elevene til gode, deriblant om handel med nærstående er en rasjonell måte å skaffe varer eller tjenester på. Tilsynene avdekket også at ingen av styrene har innhentet dokumentasjon med priser og andre vilkår fra uavhengige tilbydere

Dersom skolen driver tilleggsvirksomhet skal dette ha eget avdelingsregnskap. Hver tilleggsvirksomhet skal føres på egen avdeling. Skoler som driver tilleggsvirksomhet, skal sende avdelingsregnskap til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni hvert år.

Alle tre skolene vi undersøkte på dette temaet viste at skolene unnlater å føre egne avdelingsregnskap for tilleggsvirksomhetene sine.

Skolen skal i utgangspunktet ikke drive eller eie annen virksomhet enn skole i samsvar med privatskoleloven. Skolen kan leie ut skolelokalene utenfor skoletiden som nevnt i økonomiforskriften til privatskoleloven § 7-1 uten særskilt søknad. Skolen må søke om å drive annen tilleggsvirksomhet og få godkjenning dersom de leier ut skolelokalene innenfor skoletiden.

Fire tilsyn med dette temaet avdekket skoler som drev tilleggsvirksomhet som ikke var godkjent av Utdanningsdirektoratet, eller som følge av økonomiforskriftens § 7-1. I ett av tilsynene avdekket vi at skolene hadde brukt statstilskudd, skolepenger eller inntekter fra skolevirksomheten til kjøp og rehabilitering av et bygg som ble fremleid til en barnehage.

Skolen skal i noter til årsregnskapet gi særskilte opplysninger om handel med eierne til skolen og deres nærstående. Spesifiseringen skal vise hvem skolen handler med, hva slags vare eller tjeneste som er kjøpt og totalbeløpet for de ulike varene og tjenestene. Skoler som ikke har hatt handel med eiere eller nærstående, skal spesifisere dette.

I alle fire tilsynene med dette temaet, konkluderte vi med at skolene ikke hadde spesifisert godt nok i notene om hva slags vare eller tjeneste som ble kjøpt fra nærstående.

I 2023 var det 35 skoler som ikke leverte årsregnskapet innen fristen 1.juni. Dette tilsvarer omtrent 10% av alle skoler godkjent etter privatskoleloven. Mange skoler leverte årsregnskapene sent og først etter flere purringer. Det var også mange skoler som leverte med mangler, det vil si manglende opplysninger i noter, manglende avdelingsregnskap eller med gammel revisjonsberetning. Vi purret derfor 51 skoler for manglende levering. 12 skoler fikk varsel om vedtak for mangelfull levering og tre skoler fikk vedtak om tilbakeholdelse av statstilskudd.