Funn fra tilsyn på barnehage- og opplæringsområdet i 2022

I 2022 startet vi en ny periode med felles nasjonalt tilsyn (FNT) for perioden 2022–2025. Vi vil inkludere nye tema i løpet av perioden. Formålet med FNT er å sikre at vesentlige deler av regelverket blir kontrollert i tilstrekkelig grad, og motivere kommunene til å øke oppmerksomheten mot denne delen av regelverket. Gjennom FNT ønsker vi å sette et nasjonalt søkelys på et tema ved å avdekke praksis som strider med regelverket, og bidra til at brudd på regelverket blir rettet. FNT er en kilde til kunnskap om tilstanden i sektor. Temaet for FNT er bestemt på nasjonalt nivå med bakgrunn i risikovurderinger. Tilsynene har en felles innretning med et felles koordinert materiale, og tilsynene skal være erfarings- og kunnskapsbaserte. Videre skal tilsynene være tilpasset brukernes behov og være kjent for kommunen som skoleeier.

Det ble gjennomført 37 felles nasjonale tilsyn i 2022, og det ble avdekket brudd på regelverket i 62 prosent av kontrollspørsmålene som ble undersøkt. Alle statsforvalterne gjennomførte felles nasjonalt tilsyn, men antallet varierer, se tabellen nedenfor. Omfanget på tilsynene varierte mellom statsforvalterne, og andelen kontrollspørsmål med brudd på regelverket varierte fra 92 prosent til 29 prosent.

I tilsynene kontrolleres det om kommunen oppfyller delplikter i aktivitetsplikten etter opplæringsloven, og om ledelsen i kommunen og på skolenivå, sikrer elevene et trygt og godt skolemiljø. Tilsynene undersøkte pliktene etter opplæringsloven og kommuneloven samtidig og i sammenheng. Statsforvalterens tilsyn viser at kommunenes internkontroll ofte ikke var tilpasset for å forebygge risikoen for brudd på varslings- undersøkelses- og tiltaksplikten. Statsforvalterne fant også at kommunene ikke avdekket og fulgte opp med korrigerende tiltak for å hindre eller forebygge risikoen for at varslings-, undersøkelses-, tiltaks- og dokumentasjonsplikten ikke blir oppfylt.

Om lag halvparten av tilsynene viste at ikke alle som arbeider på skolen, varsler når de har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, eller blir krenket av en som jobber på skolen. Tilsynene viste også at skolene må bli bedre til å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle varslingsplikten.

Tilsynene avdekket at skolene ikke er flinke nok til å undersøke sakene så raskt som sakene tilsier det, dersom det er mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Vi ser at enkelte skoler og skoleeiere ikke undersøker saker straks, dersom det er mistanke om eller kjennskap til at en elev blir krenket av en som arbeider på skolen. I mer enn halvparten av tilsynene avdekket statsforvalterne at skolen og skoleeier ikke gjennomførte de undersøkelser som ut fra en faglig standard med rimelighet kan forventes. Videre viste tilsynene at skolene må bli bedre til å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle undersøkelsesplikten.

Flere av skolene og skoleeierne må bli bedre til å sette inn tiltak straks, dersom det er mistanke om eller kjennskap til at en elev har blitt krenket av en som arbeider på skolen, eller en i skolens ledelse. Videre ser vi at skolene og skoleeierne må bli bedre til å vurdere konkret hvilke tiltak som er egnede for å sikre et trygt og godt skolemiljø. Om lag en tredjedel av tilsynene avdekket at skoleeierne ikke evaluerte tiltakene som ble satt inn jevnlig, og deretter endrer tiltakene ved behov. Tilsynene viste at skolene og skoleeierne ikke lager en skriftlig plan når de setter inn tiltak i en sak, og de skriftlige planene inneholder ikke minimumskravene til innhold.