Tilsyn med frittstående skoler i 2017

I 2017 gjennomførte vi tilsyn med årsregnskapene, årsberetningene og revisjonsberetningene til 338 skoler.

Dette tilsynet er en breddekontroll med alle frittstående skoler som mottar statstilskudd. Skolene mottok til sammen rundt 4,6 milliarder kroner i statstilskudd. I 2017 så vi blant annet særlig på skolepengesatsen til alle skolene. Ti av skolene ble bedt om å redegjøre for satsen, og alle skolene var innenfor den lovlige satsen.

I våre tilsyn med skolenes årsregnskap har vi avdekket at noen av skolene har høy risiko for brudd på regelverket på enkelte områder knyttet til skolens økonomi. På grunnlag av opplysninger fra årsregnskapstilsynet åpnet vi tilsyn med noen av skolene.

Vi ser også at det er mange skoler som har lav risiko, og som driver skole på en god og økonomisk forsvarlig måte. Mange skoler jobber godt og aktivt med å sikre at alt statstilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Når vi gjør økonomiske tilsyn, er bestemmelsen om at statstilskudd og skolepenger i sin helhet skal komme elevene til gode, et sentralt tema.

I 2017 ble det gjennomført økonomtilsyn på to skoler for årene 2014, 2015 og 2016. Skolene ble valgt ut på bakgrunn av informasjonen som vi fant i årsregnskapstilsynet.

Begge tilsynene var stedlige og omfattet innhenting av regnskapsdokumentasjon, bilagskontroll, redegjørelser for økonomiske disposisjoner og intervjuer med ledelsen.

Begge skolene handlet med nærstående parter, og en sentral vurdering i tilsynene var derfor om denne handelen hadde foregått på markedsmessige vilkår. Skolene skal ikke betale for mye for varer og tjenester, og på den måten unndra statstilskudd og skolepenger fra elevene. Vi fant ut at den ene skolen hadde dekket kostnader som ikke regnes som skoledrift. Skolen ble pålagt å rette opp og måtte betale tilbake kr 135 000.

Vi avdekket at den andre skolen hadde lånt ut penger til en nærstående part. Skolen hadde også leid ut skolens lokaler til fortrengsel for elevene. Skolepengesatsen som skolen krevde, samsvarte heller ikke med styrets vedtak om skolepengesats. Skolen ble pålagt å rette forholdene.

I begge tilsynene fant vi at styret ikke hadde tilfredsstillende rutiner for å påse at skolepenger og statstilskudd kommer elevene til gode. Vi påla skolene å endre praksis slik at de ivaretok en forsvarlig økonomiforvaltning.

I 2017 undersøkte vi spesialkompetansen, montessori- eller steinerpedagogikk, på syv skoler. Vi fant brudd på regelverket ved fem av skolene. Vi har valgt å prioritere området fordi riktig kompetanse er en grunnleggende forutsetning for at skolene skal levere det tilbudet elevene har rett på.

I 2017 åpnet vi to tilsyn med temaet makt og tvang mot elever, etter at flere kilder viste at det var stor risiko for brudd på regelverket.

Vi har sett at regelverket er utfordrende for skolene å følge, og at kravene ikke alltid treffer utfordringene skolene står overfor i skolehverdagen. Makt og tvang skjer ofte i situasjoner der skolen vil avverge en situasjon, eller føre eleven bort for en samtale eller for å ilegge en sanksjon.

Regelverket er klart; bruk av makt og tvang er ulovlig. Dersom det oppstår en nødrett- eller en nødvergesituasjon, kan handlingen likevel være lovlig. Terskelen er høy for at en situasjon anses å være nødrett eller nødverge i straffelovens forstand.

I ett av tilsynene kontrollerte vi skolens praksis med bruk av makt og tvang. Vi så på skolens ordensreglement og praktiseringen av reglementet. Vi undersøkte også hvordan skolen jobbet med tilpasninger i opplæringen og i skolemiljøet for elever med utfordrende atferd.

Makt og tvangsbruk henger ofte sammen med skolens håndtering av elever med utfordrende atferd. I denne sammenhengen er det viktig at ordensreglementet er kjent og hvordan reglementet blir praktisert.

Skolen hadde en praksis for å bruke makt og tvang i situasjoner der elever var utagerende. Ordensreglement var ikke kjent for alle elever og foreldre. Det var heller ikke forholdsmessighet mellom brudd på ordensreglene og konsekvensene bruddet fikk. Skolen oppfylte regelverkets krav på de andre områdene.

I det andre tilsynet så vi at skolen selv hadde iverksatt tiltak og gjort endringer på de aktuelle temaene før vi kom på stedlig tilsyn. Risikobildet var dermed endret, og vi avlyste tilsynet.

Vi åpnet og gjennomførte tilsyn med en skole hvor vi blant annet så på hvordan skolen planlegger, gjennomfører og følger opp spesialundervisning. Spesialundervisning er et dagsaktuelt tema. Nyere forskning viser at mange barn og unge ikke får den spesialundervisningen de har krav på og behov for.

I tilsynet fant vi at skolen gjennomførte færre timer med spesialundervisning enn det eleven hadde fått tildelt i enkeltvedtaket fra kommunen. Videre så vi flere eksempler på at timene til spesialundervisning ble tatt fra andre fag enn det faget eleven hadde spesialundervisning i.

I tilsyn som handler om spesialundervisning og tilpasset opplæring, har vi sett at samhandlingen mellom skolene og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunene kan være utfordrende. Vi har også sett at PPT ofte mangler kompetanse knyttet til friskolenes egenart. I 2017 utviklet vi derfor et nytt og mer omfattende tilsynsopplegg som omhandler spesialundervisning og PPT. Dette temaet er fra 2018 blitt en del av det nye felles nasjonale tilsynet 2018-2021.

Vi har gjennom flere år sett mangler ved skolestyrene sin oppfyllelse av egne plikter. Det er viktig at styret fungerer slik det skal siden det er øverste ansvarlige organ for at friskolene blir drevet i samsvar med regelverket.

I tilsynet med temaet styrets ansvar har vi sett på seks ulike deltemaer; «styrets sammensetning» «møte- og uttalerett», «budsjett, regnskap og informasjon til revisor», «daglig leder», «tilstandsrapport» og «inntak».

Vi gjennomførte tilsammen 13 tilsyn med disse temaene i 2017. Alle skolene fikk pålegg på ett eller flere av deltemaene. I 2016 gjennomførte vi tilsyn med 21 skoler på samme temaet. Funn fra tilsynene ble grundig behandlet i oppsummeringsrapporten vår for 2016 God ledelse - bedre skole. Funnene i 2017 skiller seg ikke fra funnene i 2016.

Dette tilsynet omfattet tre store temaer og ble gjennomført på en Steinerskole.

I 2016 undersøkte vi organiseringen av 1. trinn på denne skolen. Funnene fra tilsynet om organiseringen av 1. trinn gjorde det nødvendig å se på styrets ansvar, organisering og arbeid. I forlengelsen av kontrollen med styrets ansvar, undersøkte vi elevenes utbytte av opplæringen og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø.

Skolen oppfylte en del av regelverket, men fikk også pålegg om å endre deler av praksisen sin.