Statsforvalterenes tilsyn med barnehage- og opplæringsområdet 2023

Ni statsforvaltere har ført tilsyn med spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp, individuell tilrettelegging og alternativ opplæringsarena.

I Tilsynskalenderen planla statsforvalterne i overkant av 40 tilsyn med spesialundervisning, alternativ opplæringsarena, spesialpedagogisk hjelp og individuell tilrettelegging. Det var 46 tilsyn med disse temaene. Ett tilsyn med individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne ble avsluttet uten brudd på regelverket. Ett av tilsynene med spesialpedagogisk hjelp inkluderte også kommunens internkontroll og to tilsyn bestod både av spesialpedagogisk hjelp og individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne.

Mange av funnene på disse temaene er sammenfallende og vi vil derfor omtale funnene samlet.

Sakkyndig vurdering / PPT

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal utarbeide sakkyndig vurdering så snart som mulig etter at de har mottatt henvisning. Den sakkyndige vurderingen skal gjøre rede for barnet eller elevens behov og anbefale et forsvarlig barnehage- eller opplæringstilbud. Foreldre må samtykke før det utarbeides sakkyndig vurdering og foreldrene eller elever over 15 år, må få mulighet til å uttale seg før sakkyndig vurdering blir utarbeidet. Nitten av tilsynene på disse temaene inneholdt undersøkelser knyttet til sakkyndig vurdering og PPTs arbeid.

Tilsyn har avdekket at mange sakkyndige vurderinger ikke inneholder en redegjørelse for, og anbefaling av hvilke opplæringsmål som er realistiske for elevene eller hvilke mål som er realistiske for barnets utvikling og hvilket tilbud som gir et forsvarlig barnehage- eller opplæringstilbud. Vi ser også at de sakkyndige vurderingene ofte mangler en redegjørelse for hvilket utbytte elevene har av den ordinære opplæringen, elevenes lærevansker og andre særlige forhold av betydning for opplæringen samt hvilke muligheter elevene har innenfor den ordinære opplæringen. Når det gjelder barn i barnehager, ser vi at de sakkyndige vurderingene ikke tar stilling til hvilken type hjelp barnet trenger, hvilken organisering som vil bidra til barnets utvikling, hvilket omfang hjelpen skal ha og hvilken kompetanse de som gir hjelpen må ha.

I mange tilsyn er det avdekket at PPT ikke utarbeider sakkyndig vurdering snarest mulig og PPT blir sjeldent bedt om å utarbeide ny sakkyndig vurdering dersom barnet- eller elevenes behov har endret seg. Flere tilsyn avdekket også at PPT ikke gjør rede for eller tar stilling til om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Videre ser vi at foreldrene ikke gis mulighet til å uttale seg eller gi utrykk for sine meninger om behovet for spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp og om innholdet i den sakkyndige vurderingen. I tilsyn med alternativ opplæringsarena, avdekket tilsynene at PPT ikke redegjorde for hva som er elevenes realistiske mål. Ofte inneholder de sakkyndige vurderingene heller ikke vurdering av hva som er barnet- eller elevens beste, og det tas ikke stilling til dette i de sakkyndige vurderingene.

I tilsyn med individuell tilrettelegging, ser vi at kommunene må bli bedre til å fange opp barn med nedsatt funksjonsevne. Vi ser også at de ikke tar stilling til om den nedsatte funksjonsevnen gjør om barnet ikke kan delta i barnehagen på lik linje med andre barn. Kommunene gir heller ikke foreldrene muligheten til å uttale seg om barnas behov.

Fatte enkeltvedtak

Kommunen har ansvar for å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp, individuell tilrettelegging, alternativ opplæringsarena og spesialundervisning. Når det foreligger en sakkyndig vurdering skal kommunen fatte vedtak, uavhengig av om det innvilges hjelp eller ikke. Foreldre og elever over 15 år må samtykke til at det fattes enkeltvedtak. Vedtakene skal gi informasjon om innhold, varighet, timeomfang, organisering og hvilken kompetanse som kreves for å gi hjelpen. I vedtaket må det også vurderes og tas stilling til hva som er barnets beste og vedtakene må informere om klageadgang, klagefrist, klageinstans og at klagen skal sendes til kommunen samt retten til å se sakens dokumenter. Nesten alle (43) av tilsynene med disse temaene undersøkte krav til innhold i enkeltvedtak.

I mange tilsyn ser vi at hverken skoler eller kommuner sørget for at sakene var tilstrekkelig opplyst før de fattet vedtak. I denne forbindelse må skolene og kommunene bli bedre til å innhente samtykke fra elever og/eller foreldre før de fatter vedtak. Videre ser vi at skolene og kommunene ikke fattet vedtak så snart som mulig i alle saker der det forelå en sakkyndig vurdering. Enkeltvedtak som ikke samsvarer med den sakkyndige vurderingen, manglet ofte en begrunnelse for hvorfor barnet/ eleven likevel kan få et forsvarlig utbytte av barnehage- eller opplæringstilbudet. I om lag halvparten av tilsynene ser vi at vedtakene mangler opplysninger om innhold, omfang, organisering, kompetansekrav til de som skal gi hjelpen, klageadgang, klagefrist, klageinstans, hvem klagen skal sendes til, retten til å se sakens dokumenter og når vedtakene skal opphøre.

I tilsyn med individuell tilrettelegging, ser vi i enkelte tilfeller også at vedtakene mangler en begrunnelse for hvorfor barnet eventuelt ikke har rett til individuell tilrettelegging.

Gjennomføring av spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp og individuell tilrettelegging

Kommunen må gi hjelpen fra vedtaksdato eller fra det tidspunktet som fastsettes i vedtaket. Hjelpen skal gjennomføres i henhold til vedtaket med det innhold, varighet, omfang, organisering og kompetansen som er fastsatt. Ved gjennomføring av hjelpen må hensynet til barnets beste ivaretas, og så langt som mulig gjennomføres hjelpen tilpasset barnet- elevens situasjon. Dersom kommunen i løpet av perioden vedtaket gjelder for, vurderer at barnet- eller elevens behov har endret seg, skal de be om en ny sakkyndig vurdering. Femten av tilsynene på disse temaene inneholdt undersøkelser knyttet til gjennomføring av hjelpen.

Dersom det kommer frem av enkeltvedtaket at bruk av alternativ opplæringsarena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen, åpner regelverket for dette. Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternativ opplæringsarena. Det er hensynet til eleven, og ikke til skolen eller kommunen som er avgjørende for bruk av alternativ opplæringsarena.

I mange tilsyn er det avdekket at skolen eller kommunen ikke setter i gang hjelpen eller tilretteleggingen fra vedtaksdato eller fra den datoen vedtaket bestemmer. Videre ser vi at det er avdekket at hjelpen eller tilretteleggingen ikke gjennomføres med det innhold, varighet, omfang eller med den organisering som er bestemt i vedtakene. Hjelpen blir i mange tilfeller heller ikke gjennomført av ansatte med den kompetansen som vedtaket krever, og hjelpen blir ikke gjennomført slik at barnets eller elevens beste er ivaretatt.

I tilsyn med alternativ opplæringsarena, ble det også avdekket at kommunen ikke hadde avtale om bistand med tilbyder av alternativ opplæringsarena.