Tilsyn med private skoler i 2021

For skoler godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, gjelder det et eget krav om spesialkompetanse relatert til den pedagogiske retningen. Formålet med disse tilsynene var å kontrollere at skolene gir elevene opplæring i tråd med den alternative pedagogikken skolen er godkjent etter, ved at skolene oppfyller kravet om spesialkompetanse hos undervisningspersonalet. I to av tilsynene avdekket vi ingen brudd. I de øvrige tilsynene fant vi brudd på regelverket i 60 prosent av kontrollspørsmålene som ble undersøkt.

Vi fant at:

• i ti tilsyn hadde styret ikke kjennskap til den samlede stillingsprosenten av undervisningsstillingene ved skolen med spesialkompetanse
• i halvparten av tilsynene var ikke minst femti prosent av den samlede stillingsprosenten av undervisningsstillingene ved skolene dekket av undervisningspersonale med spesialkompetanse innenfor montessoripedagogikk
• i halvparten av tilsynene fulgte ikke styret opp at kravet til spesialkompetanse til enhver tid var oppfylt

Dersom undervisningspersonalet ikke har relevant faglig og pedagogisk kompetanse er det risiko for at elevene ikke får den opplæringen de har krav på, og som har vært avgjørende for valg av opplæringstilbud.

Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og vg1. Skolene skal gjennomføre Elevundersøkelsen på høsten. Skolen har ansvar for å bestille brukernavn og formidle brukernavnene til alle elevene som skal besvare undersøkelsen. Elevundersøkelsen er den viktigste landsdekkende undersøkelsen av elevenes læringsmiljø. Undersøkelsene gir elevene mulighet til å si sin mening om læring og trivsel på skolen, og er en viktig kilde til informasjon om elevenes oppfatning av eget læringsmiljø. Aktiv bruk av skolens resultater kan bidra til å skape et enda bedre læringsmiljø for elevene.

Vi fant brudd på regelverket i alle tilsynene med gjennomføring av Elevundersøkelsen og vi fant brudd på alle kontrollspørsmålene som ble undersøkt.

Ingen av skolene vi undersøkte hadde bestilt eller fordelt brukernavn til Elevundersøkelsen for alle elevene på de obligatoriske trinnene. Resultatene fra Elevundersøkelsen får årlig stor oppmerksomhet, og brukes aktivt i sektor for å vurdere tiltak som bør iverksettes. Dersom skolene ikke sørger for at alle elevene på de obligatoriske trinnene får muligheten til å gjennomføre Elevundersøkelsen, vil vi gå glipp av viktig informasjon om elevenes oppfatning av læringsmiljøet og deres trivsel på skolen.

Styrets sammensetning og møte- og uttalerett har vært et deltema i til sammen åtte tilsyn i 2021.

Skoler som er godkjent etter friskoleloven skal ha et styre som øverste organ. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med friskoleloven og skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. I tillegg til styremedlemmene har en representant fra elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet, andre ansatte ved skolen og daglig leder møte- og uttalerett på styremøtene. Vi avdekket brudd på regelverket i 44 prosent av kontrollspørsmålene som ble undersøkt.

Vi fant at:

• ingen av styrene som ble undersøkt hadde sørget for å sende ut innkalling og sakspapirer til alle representantene med møte- og uttalerett i god tid før styremøtene
• i tre tilsyn hadde ikke styret sendt referat fra styremøtene til representantene med møte- og uttalerett
• i to tilsyn var ikke styret oppnevnt i samsvar med den organisasjonsformen skolen blir drevet etter / i ett av tilsynene samsvarte ikke det oppnevnte styret med det som var registrert i Brønnøysundregistrene.

De øvrige representantene med møte- og uttalerett i styremøtene kan ha andre interesser enn styret, og dette er det viktig at styret tar hensyn til før de fatter en beslutning. Dersom ikke styret ved friskolene er oppnevnt riktig, kan dette føre til at det er usikkert hvem som faktisk er skolens øverste organ og dermed ansvarlig for at friskoleregelverket etterleves.

I disse tilsynene har vi vurdert utlånsforbudet og kravet om at tilleggsvirksomhet skal være selvfinansiert. Formålet med tilsynet er å kontrollere at skolene bruker statstilskudd og skolepenger riktig, slik at de kommer elevene til gode, og at styret har en forsvarlig økonomiforvaltning. Skolene skal bruke statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomheten og inntekter fra tilleggsvirksomhet det året de blir mottatt.

Vi fant at:

• i fem tilsyn hadde skolene lånt ut statstilskudd eller skolepenger i strid med regelverket
• i ett tilsyn fant vi at offentlige tilskudd og skolepenger ikke kom elevene til gode, og at tilleggsvirksomheten samlet sett ikke var selvfinansiert

Alle seks tilsynene endte med varsel om tilbakebetalingskrav. Til sammen varslet vi tilbakebetaling av kr. 8 181 743,-

Dersom skolene låner ut offentlige tilskudd og skolepenger, kan dette føre til at midlene ikke følger elevene og kommer disse til gode og det er en risiko for at skolen ikke får midlene tilbake.

Gjennomføring av spesialundervisning under koronavirusutbruddet ble undersøkt i 4 tilsyn, men vi fant kun brudd på regelverket i ett av tilsynene. Vi ønsket å undersøke om skolene oppfyller krav i regelverket til å planlegge, gjennomføre og følge opp spesialundervisning. Vi åpnet tilsyn med skoler som hadde rapportert inn i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) at det var elever ved skolen som hadde fått færre timer med spesialundervisning enn planlagt. Tilsynene var avgrenset til å undersøke hvor mange timer den enkelte eleven hadde mistet, om skolen hadde erstattet timer og om skolen gjennomførte spesialundervisning med det faglige innholdet som er fastsatt i vedtakene.

Som følge av midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven kunne skolene avhjelpe konsekvensene av koronavirusutbruddet ved å stenge eller begrense driften i perioder.

I ett av tilsynene fant vi at spesialundervisning ikke ble gitt med et innhold eller gjennomført i et omfang som samsvarte med enkeltvedtakene.

Dersom spesialundervisningen ikke gis med et innhold eller omfang som samsvarer med enkeltvedtakene, er det risiko for at elevene mister den opplæringen de har krav på. Dersom skolene heller ikke har beskrevet kompenserende tiltak er dette alvorlig for elever som allerede er i en sårbar situasjon uavhengig av koronavirusutbruddet.

Styret må sørge for at skolen utarbeider individuelle opplæringsplaner (IOP-er) som er i samsvar med enkeltvedtaket. Skolen må utarbeide IOP-er for alle elevene som har vedtak om spesialundervisning, snarest mulig etter at vedtaket er fattet. Beskrivelsen av innholdet i IOP-ene skal være i samsvar med enkeltvedtakene. Hvis eleven har vedtak om avvik fra de ordinære læreplanene, skal IOP-ene inneholde beskrivelser av avvikene og hvilke mål elevene skal nå. Beskrivelsene av avvik og mål skal være i samsvar med vedtakene.

Våre funn:

• Ingen av skolene utarbeidet IOP-er for alle elevene som har vedtak om spesialundervisning, snarest mulig etter at vedtaket er fattet.
• I begge tilsynene manglet IOP-ene beskrivelser av avvik fra de ordinære læreplanene og hvilke mål elevene skal nå. Beskrivelsen av avvik og mål var heller ikke i samsvar med vedtakene
• I ett av tilsynene var innholdet i IOP-en ikke i samsvar med enkeltvedtakene.

Dersom skolen ikke utarbeider IOP-er så snart som mulig etter at det er fattet vedtak, er det en risiko for at det går for lang tid før elevene får den opplæringen de trenger og har krav på. For at elevene skal vite hvilke mål de skal nå, er det også viktig at IOP-ene beskriver hvilke avvik det skal være fra ordinære læreplanene.

Styret har blant annet ansvar for at skolene har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. At forvaltningen er forsvarlig, setter en minstestandard. Det stilles også krav om noe mer enn at styret sørger for regnskaps- og revisorbistand. Styret må sikre at nødvendige beslutninger blir tatt, at prosesser blir iverksatt og at de følges opp. Formålet med tilsynene er å kontrollere at skolene bruker statstilskudd og skolepenger riktig, slik at de kommer elevene til gode, og at styret har en forsvarlig økonomiforvaltning.

I begge tilsynene fant vi at styret ikke hadde en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Skolene ble pålagt å utarbeide en plan med tiltak for å forbedre skolens finansielle situasjon. Dersom skolene ikke har en slik plan, kan dette på sikt føre til at skolene går konkurs, og at elevene ikke får det opplæringstilbudet de har krav på.

Temaet i to av tilsynene som ble gjennomført med tilsynsbesøk i 2021, var skjerpet aktivitetsplikt dersom en som jobber på skolen har krenket en elev, og informasjon til elever og foreldre om rettighetene i skolemiljøregelverket.

Formålet med aktivitetsplikten er at skolen skal handle raskt og riktig når en elev opplever å ikke ha det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten er skjerpet dersom en elev blir krenket av en som jobber på skolen, eller en elev opplever at det ikke er trygt og godt på grunn av en som jobber på skolen. Det er svært alvorlig om en elev blir utsatt for krenkelser fra en som jobber ved skolen. Dersom skolene ikke håndterer slike saker raskt, vil konsekvensene kunne bli svært alvorlige for elevene det gjelder. Derfor skal skolen eller styret handle straks. Det er viktig at alle elever og foreldre er kjent med hvilke rettigheter de har i skolemiljøregelverket, og at de for eksempel kjenner til muligheten til å melde saken sin til statsforvalteren dersom skolen ikke gjør nok for å gi eleven et trygt og godt skolemiljø. Skolen må gi informasjon på en måte og i et omfang som gjør elevene og foreldrene i stand til å ivareta rettighetene sine.

Styret ved friskolen har et internkontrollansvar for å følge med på at skolen oppfyller pliktene knyttet til aktivitetsplikt og informasjon til elever og foreldre.

Vi fant at

• i ett av tilsynene hadde ikke skolen sørget for at alle som jobber på skolen, straks varsler daglig leder dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen krenker en elev
• ingen av skolene sørget for at alle som jobber på skolen, straks varsler direkte til styret dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en i skoleledelsen krenker en elev
• i ett tilsyn sørget ikke styret for at saken ble undersøkt ved mistanke om eller kjennskap til at elever har blitt krenket av en som jobber på skolen
• i ett tilsyn hadde ikke styret fulgt med på om skolen oppfyller plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen har krenket en elev
• i ett tilsyn hadde ikke skolen informert elevene om muligheten til å melde saker (om skolemiljø) til statsforvalteren
• i ett tilsyn hadde ikke styret fulgt med på om skolen oppfyller plikten til å informere elever og foreldre om retten i opplæringsloven kapittel 9A, aktivitetsplikten, den skjerpede aktivitetsplikten og om muligheten til å melde saker til statsforvalteren

Alle friskolene godkjent etter friskoleloven skal ha et inntaksreglement. Inntaksvilkårene skal som hovedregel være de samme som ved offentlige skoler. Alle som oppfyller vilkårene, skal få plass, forutsatt at skolen har ledige plasser. Skolene kan sette søknadsfrister i inntaksreglementene og reglementet skal inneholde prioriteringskriterier ved oversøking. Skolen kan videre kun be om informasjon som er relevant for å vurdere om søkeren oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene og avgjørelser om inntak er enkeltvedtak. Dersom skolene ikke har slike frister eller ber om informasjon som ikke er relevant for å vurdere om søkeren oppfyller vilkårene for inntak og prioriteringskriteriene, øker dette risikoen for at ikke alle som oppfyller vilkårene får plass på skolen.

Det ble avdekket brudd på regelverket i alle tilsynene hvor skolens inntaksreglement ble undersøkt. Det ble imidlertid kun avdekket brudd på regelverket i 9 prosent av kontrollspørsmålene som ble undersøkt.

Vi fant at:

• i tre tilsyn manglet inntaksreglementet informasjon om søknadsfristen er endelig eller om skolen fortsetter inntak etter fristen
• i tre tilsyn manglet vedtak om inntak opplysninger om retten til å se sakens dokumenter
• i to tilsyn var ikke prioriteringskriteriene klare, saklige og objektive
• i ett tilsyn manglet avslag på søknad om inntak en konkret vurdering av de faktiske forholdene i den enkelte saken opp mot avslagsgrunnene
• i ett tilsyn viste ikke inntaksreglementet hvordan skolen prioriterer mellom flere søkere som stiller likt
• i ett tilsyn ba skolen om opplysninger som ikke var relevante for å vurdere om søkeren oppfyller inntaksvilkårene og prioriteringskriteriene

Vi har en årlig gjennomgang av årsregnskapene til alle de frittstående skolene. Dette er en breddekontroll med de skolene som mottar statstilskudd etter friskoleloven. God og ryddig regnskapsdokumentasjon er viktig for at vi skal se nærmere på skolenes økonomiforvaltning. Generelt er vår erfaring at de fleste skolene gir regnskapsdokumentasjon som er utarbeidet i tråd med kravene i økonomiforskriften.

Skolene har særskilte rapporteringskrav i notene til årsregnskapet som gir viktig informasjon om skolenes økonomi. Notene vurderes som mangelfulle dersom skolen har unnlatt å rapportere eller gitt ufullstendige opplysninger. Vi fant at 102 skoler rapporterte mangelfulle noter, og det ble sendt ut vedtak med pålegg om retting til alle. Vedtaket innebærer at skolene må rette opp notene i årsregnskapet for 2021, og kommende år. Skoler som ikke har handel med nærstående må spesifisere dette. Dersom skolene gir mangelfulle eller ufullstendige opplysninger i noter til årsregnskap, vil dette vanskeliggjøre vår etterkontroll av om offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.

Vi fant i våre tilsyn brudd på plikten til å:

• opplyse om fordeling av felleskostnader i note til årsregnskapet
• spesifisere handel med skolens eiere eller deres nærstående
• opplyse om disponering av overskudd
• opplyse om skolepengesatsen
• spesifisere offentlige finansieringskilder

Når det gjelder deltemaene daglig leder og budsjett, regnskap og informasjon til revisor, samt tilstandsrapport ble det avdekket få brudd i undersøkelsene.

Vi fant at:

• i tre tilsyn hadde ikke styret vedtatt skolens regnskap
• i to tilsyn hadde ikke styret ansatt (eller leid inn) daglig leder
• i to tilsyn hadde skolene ikke utarbeidet en årlig tilstandsrapport om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. I ett tilsyn hadde styret heller ikke drøftet tilstandsrapporten

I 2021 gjennomførte vi ett tilsyn med godkjenning av skoleanlegg. Statsforvalteren godkjenner skoleanlegg og formålet med godkjenningsordningen er å bidra til at skoleanlegget fremmer trygghet, helse, trivsel og læring hos elevene. Godkjenningen skal gjelde det lokalet skolen til enhver tid benytter. Vi fant at skoleanlegget ved den aktuelle skolen ikke var godkjent av statsforvalteren.