Tilsyn med frittstående skoler i 2019

Vi har årlig en gjennomgang av årsregnskapene til alle de frittstående skolene. Årsregnskapstilsynet er en breddekontroll med alle frittstående skoler som mottar statstilskudd. I 2019 mottok skolene til sammen 5.2 milliarder kroner i statstilskudd. God og ryddig regnskapsdokumentasjon er viktig for at vi skal kunne vurdere risikoen for brudd på regelverket knyttet til skolenes økonomiforvalting. I tilsyn med friskolenes årsregnskaper fra 2018, ble det som for tidligere år registrert brudd på notekravene, men vi har ikke varslet pålegg om retting til skolene som følge av dette. Siden det var så mange som rapporterte mangelfulle noter, valgte vi i stedet å følge opp manglene med et felles informasjonsskriv til samtlige skoler Vår gjennomgang av skolenes årsregnskaper viste at det var svært mange skoler som ikke hadde innarbeidet nye notekrav i sine rapporteringsrutiner. De nye kravene var at alle friskoler må rapportere om de har handel med nærstående og at skolene skal opplyse om disponering av årets overskudd. Effekten av felles informasjonsskriv til alle skolene vil vi kunne vurdere nærmere når vi mottar skolenes årsregnskaper for 2019.

Med bakgrunn i risiko avdekket i årsregnskapene for 2018, har vi så langt åpnet seks økonomitilsyn.

To av de åtte tilsynene med temaet økonomiforvaltning var stedlige med intervjuer på skolene. Fire tilsyn ble avsluttet uten brudd på regelverket. Statstilskudd og skolepenger skal bli brukt til å gi opplæring i samsvar med godkjenningen skolen har etter friskoleloven. Dette betyr for eksempel at skolen ikke kan gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til skolens eiere eller deres nærstående. Skolene kan ikke pådra seg kostnader som gjør at offentlige tilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode.

Tilsynene avdekket at skolene brukte statstilskudd og skolepenger på å dekke underskudd i tilleggsvirksomheter. Dette er ikke tillatt siden disse kostnadene ikke er relevante for skolevirksomheten. Vi fant at styrene ved skolene ikke utarbeidet planer med tiltak som bedret skolenes økonomiske situasjon. Styrene må i større grad ha en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning slik at de sørger for en tilfredsstillende dokumentasjon av inntekter og utgifter. Vi konkluderte også med at skolene må bli bedre til å opplyse om korrekt skolepengesats i notene til årsregnskapene.

Økonomi - leasing

Vi har ført tilsyn med syv friskoler med tilknytning til hverandre, og som er finansiert av statstilskudd og skolepenger. I de foreløpige rapportene krevde vi tilbake til sammen 7.8 millioner kroner. Friskoler kan kun pådra seg kostnader som er relevante for skolevirksomheten. I vurderingen av hvilke kostnader som er relevante tar vi utgangspunkt i kostnader til ordinær drift av sammenlignbare offentlige og frittstående skoler. Skolene kan heller ikke pådra seg kostnader for varer eller tjenester som er større enn varen eller tjenestens verdi. Vi legger til grunn at handel med nærstående innebærer en særlig risiko for at statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode fordi avtaler om pris og vilkår ikke er inngått mellom to uavhengige parter.

Tilsynene avdekket at skolene betalte over markedsmessig pris ved leasing av utstyr fra nærstående selskaper. Vi avdekket også at skolene ikke fikk tilbakebetalt depositum som skolene stilte til sikkerhet for utstyret. Etter vår vurdering ivaretok ikke styrene skolenes interesser, og vi konkluderte med at dette var et alvorlig brudd på styrets ansvar for en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Konklusjonen vår ble derfor at skolene måtte betale tilbake statstilskudd.

Planlegge spesialundervisning

I tilsynene med planlegging av spesialundervisningen har vi kontrollert om skolene utarbeider IOP-er for elever med vedtak om spesialundervisning, om IOP-ene viser hvordan skolen skal organisere opplæringen og om IOP-ene viser hvilket innhold spesialundervisningen skal ha. Tilsynene kontrollerte også om IOP-ene var i samsvar med enkeltvedtaket. Vi fant brudd på regelverket i alle de seks tilsynene.

Alle tilsynene avdekket at skolene manglet en fast praksis for å utarbeide IOP-er med den informasjonen som kreves etter regelverket. Skolene har ikke praksis for å sikre tilstrekkelig informasjon i alle IOP-ene om skolens organisering av opplæringen, eller hvor mye tid elevene skal ha i klassen, grupper, som eneundervisning eller på en alternativ arena. Alle tilsynene avdekket også at IOP-ene ikke var i samsvar med enkeltvedtakene. Dersom IOP-ene ikke samsvarer med enkeltvedtaket som planen bygger på, er det en risiko for at eleven ikke får den undervisningen som trengs for å dekke elevens særlige behov.

Gjennomføre og følge opp spesialundervisning

Det ble ført to tilsyn med dette temaet i 2019 og det ble avdekket brudd på regelverket i begge. Tilsynene var stedlige med intervjuer på skolene. Vi kontrollerte om skolene oppfylte kravene i regelverket til å gjennomføre og følge opp spesialundervisningen.

Ved begge skolene fant vi at elever med spesialundervisning ikke får samme årstimetall som andre elever i alle fag. Elevene får heller ikke det timetallet med spesialundervisning som fremgår av vedtakene, og de som gir spesialundervisning har ikke kompetansen som følger av vedtakene. Videre fant vi at skolen ikke sikrer at innholdet i og gjennomføringen av elevenes spesialundervisning er samordnet med planene for den ordinære opplæringen. Skolene sendte heller ikke rapporter om gjennomført spesialundervisning til elever over 15 år etter hvert opplæringsår, slik de er forpliktet til å gjøre for at elevene skal få muligheten til å vurdere egen utvikling av den opplæringen som er gitt.

Det ble avdekket brudd på regelverket i alle de fem tilsynene. Vi kontrollerte om skolene har et inntaksreglement som er fastsatt av styret, om inntaksvilkårene som hovedregel er de samme som ved offentlige skoler, om skolene har en søknadsfrist som er lik for alle, om reglementet inneholder prioriteringskriterier ved oversøking og at skolene kun ber om relevant informasjon om søkerne.

Tilsynene viser at skolene ofte setter egne krav eller vilkår for å kunne søke om eller få skoleplass. Friskolene skal være åpne for alle som fyller vilkårene for offentlig skole og skolene skal ha hele landet som inntaksområdet. Vi har også sett at begrensninger i inntak ikke er fastsatt av styret i forkant av inntaket, og at skolene ikke gjør begrensninger i inntaket tilgjengelig for potensielle søkere. I flere av tilsynene fant vi at prioriteringskriteriene som skolene har i reglementene sine ikke er saklige, klare og objektive. Alt dette kan føre til at det skjer forskjellsbehandling ved inntak av elever til skolene.

De fire tilsynene ble gjennomført stedlig med intervjuer på skolene. Det ble avdekket brudd på regelverket i alle tilsynene. Vi kontrollerte plikten til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Vi kontrollerte også plikten til å sette inn, gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak i de fleste tilsynene. Tilsynene omhandlet også plikten til å varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever.

Det er avdekket brudd på regelverket spredt over nesten hele aktivitetsplikten. Blant annet har vi funnet at skolen ikke sikrer at alle som jobber på skolen varsler dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Vi ser også at skolen ikke sikrer at alle som jobber på skolen varsler så raskt som saken tilsier, og at de ikke sikrer at elevene får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen. I flere av tilsynene har vi avdekket at skolen ikke sikrer at det settes inn tiltak dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Tilsynene har også avdekket at skolen må bli bedre til å innhente informasjon om hvordan tiltakene har virket. I denne sammenheng må de oftere sørge for å innhente elevenes syn på hvordan tiltakene har virket og hvilke endringer elevene ønsker. Når skolene setter inn tiltak i tråd med aktivitetsplikten, avdekker tilsynene at skolene må bli bedre til å lage skriftlige planer i tråd med kravene i kapittel 9 A.

Minst halvparten av undervisningspersonalet på skolene skal ha spesialkompetanse innenfor den pedagogikken skolen underviser i, enten steiner- eller montessoripedagogikk. Vi har kontrollert om de som underviser ved steiner- eller montessoriskoler har relevant faglig og pedagogisk kompetanse To av fire tilsyn ble avsluttet uten at det ble avdekket brudd på regelverket.

I de to tilsynene hvor det ble avdekket brudd på regelverket fant vi at mindre enn halvparten av undervisningspersonalet hadde spesialkompetanse innenfor den pedagogiske retningen skolen var godkjent for. Vi påla styrene ved skolene å sørge for at skolene oppfyller kravene til spesialkompetanse.

Det ble gjennomført to stedlige tilsyn med intervjuer på skolene. I begge tilsynene ble det avdekket brudd på regelverket. Vi kontrollerte skolens arbeid med opplæring i fag, underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte og underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Vi fant at skolen ikke sikret at undervisningspersonalet knytter opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget gjennom undervisningen. Skolen må ha en fremgangsmåte som gjør det mulig å følge opp at opplæringen i klasserommet er knyttet til kompetansemålene. Ved den ene skolen var det slik at daglig leder ikke sikret at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne målene for opplæringen og heller ikke at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget. Ved begge skolene mente vi at elevene får løpende tilbakemeldinger om hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Det samme gjaldt tilbakemeldinger om hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Dette er i tråd med regelverket. Som en del av underveisvurderingen inngår også at elevene skal bli involvert i vurderingen av eget læringsarbeid. Begge skolene fikk brudd på reglene om elevenes egenvurdering. Skolene ga lovpålagt halvårsvurdering midt i og i slutten av skoleåret. Den ene skolen hadde ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikret at lærerne systematisk og løpende vurderte om alle elevene hadde tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Dette tilsynet ble gjennomført som et stedlig tilsyn med intervjuer på skolen. Vi kontrollerte styrets sammensetning, møte- og uttalerett i styremøter, skolemiljø, spesialundervisning og styrets forsvarlige system for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd av skolen i praksis.

Vi fant at styrets system som helhet ikke var forsvarlig. Vi konkluderte med at styret ikke skaffet seg tilstrekkelig informasjon om skolens praksis, inkludert elevens syn på skolens praksis, og at dette ga styret et mangelfullt grunnlag for å vurdere skolens praksis. Videre fant vi at styret ikke sørget for at skolen endrer praksis dersom undersøkelsene deres viser at skolens praksis ikke er i tråd med regelverket.

Elevundersøkelsen er en viktig landsdekkende undersøkelse. Den gir elevene en mulighet til å si sin mening om læring og trivsel på skolen, og er en viktig kilde til informasjon. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og Vg1. Skolene skal gjennomføre undersøkelsen på høsten hvert år.

I alle tilsynene med gjennomføring av Elevundersøkelsen fant vi at styrene ved skolene ikke sørget for at den obligatoriske Elevundersøkelsen ble gjennomført. Vi fant at skolene ikke bestiller brukernavn til Elevundersøkelsen og gir det til elevene på de obligatoriske trinnene. Det at skoler ikke tilrettelegger for at elever får gjennomføre Elevundersøkelsen fører til at skolen, kommunen og staten ikke får viktig informasjon om hvordan elevene oppfatter egen læring og trivsel på skolen.