Ansvarsforholdet mellom kommunen og HELFO når det gjelder logopedhjelp i barnehagen

Svar til Fylkesmannen i Oslo og Viken, 13.03.2019

Vi viser til henvendelse 20. februar 2019. Dere spør om en kommune kan oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp, i dette tilfelle behov for logoped, ved å vise til at dette skal dekkes av trygden etter folketrygdloven § 5-10. Etter barnehageloven § 19 a har barn under opplæringspliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det, og kommunen har plikt til å oppfylle denne retten.

Folketrygdloven § 5-10 pålegger trygden å yte stønad til dekning av undersøkelse og behandling for språk- og taledefekter hos logoped og audiopedagog. Denne plikten er imidlertid begrenset av folketrygdloven § 5-1 tredje ledd, som lyder: «I den utstrekning det offentlige yter stønad etter annen lovgivning, ytes det ikke stønad etter dette kapitlet.». Et tilsvarende innhold er gitt i forskrift om dekning av logopedutgifter § 10. Ordlyden taler for at dersom kommunen er forpliktet til å dekke logopedutgifter etter annet regelverk, i dette tilfelle barnehageloven § 19 a, vil ikke dette dekkes av trygden. Forarbeidene til loven peker i samme retning.

Utdanningsdirektoratet har tidligere uttalt seg om ansvarsforholdet mellom skoleeier og NAV HELFO når det gjelder retten til logopedhjelp. 

Det konkluderes her med at: «Det er berre der behovet for logoped/audiopedagog kjem av sjukdom, skade eller lyte, og søkjaren ikkje har krav på logopedhjelp som spesialundervisning, at sakene skal sendast til NAV HELFO for vurdering.» I tilknytning til folketrygdloven vil de samme vurderingene gjøre seg gjeldende for spesialpedagogisk hjelp som for spesialundervisning. Kommunen må vurdere om et barn har «særlige behov» for spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven § 19 a. Dersom barnet har behov for logoped som en del av den spesialpedagogisk hjelpen, har kommunen plikt til å sørge for dette, og kan ikke henvise saken til NAV HELFO.

Vår referanse: 2019/2957