Svar på spørsmål om spesialpedagogisk hjelp til barn på sykehus - barnehageloven § 19 a

Vi viser til e-post til Kunnskapsdepartementet 15. september 2017. Henvendelsen ble oversendt til Utdanningsdirektoratet som rette instans for besvarelse. Vi forstår henvendelsen slik at den gjelder spørsmål om spesialpedagogisk hjelp til barn på sykehus.

Dere skriver om utfordringer knyttet til at nyfødte eller små barn ikke har fått sakkyndig vurdering fra PPT eller vedtak fra kommunen, selv om barna trenger nødvendig stimulering og foreldrene rådgivning. Dere spør hvordan dette løses på ulike sykehus. Vi besvarer spørsmål som gjelder barnehageregelverk og kan derfor ikke svare på hvordan utfordringer med spesialpedagogisk hjelp løses på ulike sykehus. Vi ber dere ta kontakt med Helsedirektoratet for videre veiledning.

Pasientansvarlig lege kan ikke være sakkyndig instans

Dere spør videre om pasientansvarlig lege kan være sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp. Det rettslige utgangspunktet for spesialpedagogisk hjelp er barnehageloven § 19 a første ledd. Det følger av bestemmelsen at

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlig behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage.

Dette innebærer at barn som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, skal få det. Det er ingen nedre aldersgrense for retten til spesialpedagogisk hjelp, jf. Prop. 103 L (2015- 2016). Om hvem som er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp følger det av barnehageloven § 19 c at

Kommunens pedagogisk- psykologiske tjeneste er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp.

Om den sakkyndige vurderingen følger det av § 19 d at

Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp.

Dette innebærer at det er PPT som er sakkyndig instans i alle saker om spesialpedagogisk hjelp og at det må foreligge en slik sakkyndig vurdering før vedtak fattes. Pasientansvarlig lege kan derfor ikke være sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven.

Rektor kan ikke fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp

Dere spør om rektor kan gi vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det følger av § 19 e at det er kommunen eller fylkeskommunen som skal fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Utgangspunktet er at det er kommunen som skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen jf. § 19 a fjerde ledd. For barn som er pasient i helseinstitusjon eid av regionalt helseforetak eller pasient i privat helseinstitusjon med avtale med regionalt helseforetak, er det imidlertid fylkeskommunen som skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven, jf. § 19 a femte ledd. Dette betyr at det er fylkeskommunen som har kompetanse til å behandle saker om spesialpedagogisk hjelp og fatte vedtak i slike tilfeller. Dette innebærer at en rektor ikke kan være den som fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven.

Dere spør også om det er gitt ut nyere veiledningshefte på området for spesialpedagogisk hjelp etter at reglene om spesialpedagogisk hjelp ble flyttet til barnehageloven. Etter det vi kjenner til er det ikke utarbeidet veiledningshefter etter at bestemmelsene ble flyttet til barnehageloven. På udir.no kan dere imidlertid finne Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging.

Vår referanse: 2017/6723